Prøveren på nr 2, er du her?

[*vil*ha*baby*]

Hei!

Jeg har prøvd å sende deg en pm i godt over en uke nå, men det går ikke... Vet ikke hva som gjør det jeg:(

 

Det har vært så hyggelig å skrive med deg, så tenkte jeg skulle se om jeg fant deg her inne.. Er spent på hvordan det går med deg?

 

Håper du ser dette:)

[*vil*ha*baby*]

Jeg dytter litt jeg, så du har større sjanse til å se det når du titter innom her igjen:)

[smuttsi]

kanskje jg kan hjelpe dg litt...:)jg skal på søsken forsøk nå!!!holder på m puregon..skal inn i morgen å sjekke at alt går greit så er det på plass med ett nytt egg....vi snx:)

[smuttsi]

herreli progynova bruker jg ikke puregon....ja her kan dere se folkens åssen man blir av hormoner hehehe

[Mamma til 2 søte jenter]

Har sendt deg en PM. Håper du får til å svare nå.

[*vil*ha*baby*]

Jeg fikk meldingen (pm) du sendte, men jeg får ikke sendt tilbake. Skal prøve å få noen innpå her til å fikse det, men vet ikke helt hvor jeg henvender meg.. Enn så lenge så kan jeg skrive til deg innpå her da:)

 

Jeg klarte ikke å vente med å ringe til Riksen, så jeg skrev en laaang mail og forklarte alt! Pga maen i uke 11, så har jeg jo faktisk bare hatt tre prøveperioder. Så jeg føler jo sånn sett at jeg begynner å klage litt tidlig da...men men når man mister så blir man jo ekstra sårbar og da.. Legen ringte meg opp igjen så fort hun var tilbake på jobb. Jeg følte virkelig at jeg ble tatt seriøst. Det som skjedde nå når jeg fikk mensen, var jo at jeg hadde hatt positive tester og at mensen kom en dag for seint. Jeg skjønte jo sånn sett at egget hadde blitt befruktet, men nok ikke klart å feste seg, men var ikke helt forberedt på fortsettelsen. Det kan vel enklest beskrives som en mildere versjon av aborten i januar. Legen sier at dette er en tidlig abort, men at så tidlig så skjer dette faktisk i 50% av tilfellene. Det er bare det at de fleste ikke har visst at de var gravid og opplever det bare som en forsinket og litt kraftigere mens. Men om jeg ikke hadde tatt en positiv test i forkant, så hadde jeg jo skjønt det uansett siden dette ikke var i nærheten av en vanlig mens engang.. Dette betyr at jeg har prøvd tre ganger og garantert blitt gravid to. Legen sier at det er utrolig positivt at jeg blir så lett gravid og tror vi har vært uheldig til nå og at vi kommer til å lykkes snart. Samtidig så var hun veldig ivaretagende og spurte om jeg synes det er så tungt at jeg ønsker å sette igang med en utredning. Jeg er utrolig glad for at jeg nå bare kan ta en telefon til henne å si at nå vil jeg begynne den prosessen, men jeg sa at jeg prøver en gang til og ringer henne når jeg enten får eller ikke får mensen neste gang. I tillegg så spurte hun om det var noe mer hun kunne gjøre for meg. Jeg visste ikke helt og da tilbydde hun meg tidlig ultralyd (når vi lykkes å bli gravid igjen) så fort det er mulig å påvise hjerteaktivitet. Hun sier at når man har sett et hjerte som slår, så er det veldig stor sjanse for at det går bra og at vi da skal slippe å bekymre oss så mye for å miste igjen. Jeg sa jo selvfølgelig ja til det!! Men selvfølgelig så må jeg jo bli gravid først da.. Jeg nevnte jo at jeg garantert har blitt befruktet på to av tre forsøk, men det kan faktisk være at jeg ble befruktet den tredje gangen også. Første prøveperiode etter aborten i januar.. Da fikk jeg mensen på ikm-dagen, men jeg rakk å ta en test før på dagen og den var veldig svaak positiv. Det kunne ikke ha hengt igjen etter aborten for jeg hadde en negativ test imellom.. Jeg hadde en kraftig blødning da og, men det er vanlig når det er første mens etter en abort. Så ikke vet jeg.. Som jeg snakket om med legen så blir det bare spekulasjoner..streken var så svak at jeg ikke klarer å stole på meg selv i forhold til om den faktisk var der. I dag er jeg optimist igjen. Haddde positiv egløsningstest for noen dager siden!!!! Tydeligvis en kort syklus dette her.. Nå krysser jeg fingrene for at det skal gå bra denne gangen!

 

Uansett så er jeg utrolig takknemlig for den måten du har banet vei for oss som kommer etter deg på! Jeg føler meg ihvertfall veldig tatt vare på og det skyldes nok sikkert din kamp. Det er utrolig trist at du har måttet kjempe så hardt for å få den hjelpen du har krav på, men jeg er veldig glad for at du har fått det nå hvertfall!!!

 

Å ja, du er virkelig til stor oppmuntring! Jeg krysser alle fingrer og tær for deg! Håper spiren sitter på første forsøk!

Og igjen tusen takk for den innsatsen du har lagt i å jobbe mot et tunggrodd system, det kommer virkelig andre til gode:)

 

Dumt at du er så kvalm da, skjønner godt at det blir ekstra vanskelig pga dietten. Håper det går over fort! Hvordan er verdiene dine nå da, har de stabilisert seg, eller har kvalmen rotet det til?

 

 

[*vil*ha*baby*]

Jeg så ikke meldingen din før prøveren på nr 2 også hadde svart..men takk for tilbudet! Håper egget sitter!!!!

Lykke til:)

[Mamma til 2 søte jenter]

Hei!

 

Off, jeg blir helt rørt av det du forteller! Lurt å sende dem en mail, det har jeg gjort mye - ofte synes jeg det er lettere å uttrykke seg pr mail enn å prate."Problemet" er vel bare at jeg skulle gjort det tidligere - når jeg ikke følte at de forstod meg når jeg hadde prøvd noen måneder. Da kunne jeg kanskje ha oppklart ting som jeg ikke klarte å si dem... Men, men jeg kan ikke gjøre noe med det nå.

 

Men det skulle jo egentlig bare mangle, synes jeg, at Riksen har endret sine rutiner betraktlig. Tror ikke helt de kan forstå hvor ille jeg har hatt det - og på hvilken måte jeg er blitt "tatt i mot" av dem. Men uansett har de iallefall sjerpet seg og godt er det.

 

Etter jeg fikk gjennomført LAP, som viste tett eggleder og endometriose har de vært til uvurderlig støtte. Men før det hadde jeg faktisk ikke vært borte i hun legen, og jeg følte at jeg ikke fikk noe hjelp til tross for at tiden gikk uten at jeg ble gravid. Men hun har vært til kjempestøtte når jeg traff på han legen på IVF-kl.

 

Dersom IVF forsøket går riktig vei - vet jeg at det er rutine med tidlig ultralyd - så det får jeg uansett. Men jeg er utrolig spent på hvordan det kommer til å gå. Er redd for at det ikke blir noen flere babyer på oss - men samtidig så vet jeg at jeg har de fleste oddsene med meg - så jeg prøver å ikke ta "sorgene på forskudd"... Men det er nok en automatisk forsvarsmekanisme som gjør seg gjeldende for min del.

 

I dag har jeg vært bedre - er ikke så veldig kvalm. Det er godt. Rundt 3 mnd var jeg veldig kvalm forrige svangerskap og da var det ikke lett å gå på diett!! Men håper jeg slipper så mye kvalme denne gang - heller hodepine hvis jeg skulle ha noen bivirkninger..... Men det sies at det for enkelte blir mer symptomer etterhvert på nesespray. Så vi får se hva som skjer etterhvert. Jeg skal iallefall ikke vente for lenge med sykemelding om jeg merker bivirkninger. Skal gjøre det jeg kan for at spiren skal sitte på 1. IVF forsøk. Så slipper jeg å gå på streng diett mer enn jeg må.... Har snart gått på streng diett i 3 år. Ikke akkurat noe jubileum man roper hurra for... Så håper jeg kan få en presang rundt 3 års dagen med at jeg (endelig) er gravid. Det hadde vært morro! Men det er så vidt jeg tør å håpe på det....

 

Ja, mine verdier har stabilisert seg. Har faktisk vært lave (rundt 120-150) så jeg har gått opp til 275 mg eller 11 enheter daglig. Det er nesten et luksusproblem å ha så mye - nå som jeg i lang tid har vært vant til 175 mg eller 7 enheter daglig.

 

Jeg krysser fingrene for at spiren din sitter denne måneden. Det hadde vært deg vel unt!

 

[*vil*ha*baby*]

Hei igjen:)

Ja, jeg merket det selv at det var mye lettere å uttrykke seg på mail! Jeg skrev akkurat det jeg tenkte. Hadde jeg skulle ha sagt det over telefon, så hadde jeg ikke klart å vær så ærlig på hvor vanskelig dette egentlig er. Jeg er litt sånn som liker å klare meg selv og ikke liker å "syte". Men mailen gjorde susen og det gir faktisk mer motivasjon å vite at de vet hvordan jeg har det for da er hjelpen rett rundt hjørnet om jeg ber om det! Men, jeg har jo som sagt ikke prøvd så lenge. Hvis jeg mister igjen så skal jeg be om utredning med en gang. Men jeg tror jeg gir det noen prøveperioder til om problemet er at jeg ikke blir gravid- for akkurat det vet jeg at vi får til..hehe:)

 

Det er så utrolig deilig å vite at jeg bare kan ta opp telefonen og be om hjelp! Jeg kommer liksom ikke over den innsatsen du har måttet lagt inn. Jeg tenker på hvordan jeg hadde taklet å bli møtt på den måten du har blitt..ikke vet jeg, men fy søren så tungt det hadde vært. Jeg ønsker dette veldig sterkt, men umulig å si om jeg hadde klart å stå løpet ut sånn som du! Tre år på streng diett er vanvittig lenge- det står det respekt av! Men det skal ikke bli så mye lenger..hehe:) Nå skal den sitte på første forsøk!!! Forresten fint at du skriver en pm om at du har skrevet her på tråden vår, for det er jo egentlig ikke her inne jeg hører til. Jeg er for det meste på "bli gravid". Jeg har sendt en mail til de som styrer med denne siden og bedt dem se på problemet mitt med å sende pm så vi får se om det ordner seg...

[Mamma til 2 søte jenter]

Ja, jeg håper virkelig at det sitter på første forsøk! Da hadde jeg vært lettet.

 

Hva er det du jobber med? Jeg er sekretær på sykehuset i Kristiansand. Jobber fullt. I dag er jeg hjemme med datteren min på 3,5 år som hadde diaré i går, men som er mye bedre i dag - så jeg håper jeg kan gå på jobb i morgen. Da skal vi ENDELIG bestemme sommerens ferie. Jeg har ventet i 1 måned på en avklaring..., og i mellomtiden har mannen min fått beskjed om at han kan ta ferie i det tidsrommet jeg har gitt beskjed om at jeg ønsker ferie. Imidlertid fikk vi beskjed på jobben min i begynnelsen av forrige uke at alle ønsket ferie samtidig og at man måtte regne med å fire litt på ferien... Er litt frustrert over det.... Jeg gav beskjed om når jeg ønsket ferie når vi måtte det - mens de andre har ikke gitt beskjed før for en liten stund siden. Men jeg er fast ansatt og det er 3 andre som er vikarer- og da bør jo vi som er faste ansatte få velge ferie først, mener jeg... Jeg var dessuten snill i fjor og tok ut ferie veldig tidlig og håpte jeg kunne få ønsket mitt oppfylt til sommeren i år... Så akkurat nå er jeg litt på krigsstien pga det.... Dessuten skal søsteren min gifte seg og da må jeg nok uansett ha noe fri i den perioden jeg har bedt om ferie... så.... Det er også frustrerende å få en sen tilbakemelding på en uke vi har tenkt å reise til Mummidalen i Finland - hvor jeg har bedt om en snarlig tilbakemelding, men ikke har fått det (har på jobben fått beskjed om å vente til i morgen). Har akkurat vært i kontakt med reisebyrå og det blir fort fullt opp - så om jeg får beskjed om ferie i morgen så skal jeg ringe med en gang. Jeg kommer nok til å være veldig frustrert i morgen om jeg ikke får gjennomslag for ønskene mine........... og når jeg i tillegg går på spay og har humørsvingninger blir det nok ikke bedre.... De får bare passe seg på jobben om mine ønsker ikke blir innfridd.... Hehe...

 

Jeg håper du får hjelp når du føler for det på Riksen, men det ser jo slik ut.

[*vil*ha*baby*]

Som du kanskje har sett allerede, så har jeg sendt deg pm! Endelig så er problemet løst:)

 

Jeg jobber på en behandlingsinstitusjon for ungdommer med rus- og atferdsproblem. Trives veldig godt! Jeg har heldigvis fått ferieønskene mine oppfylt. Skikkelig kjedelig situasjon du har kommet opp i, men på meg så høres det ut som du har gode argument for å få ferie når du ønsker. Stå på krava-jeg heier på deg!

 

Her så går jeg å kjenner på symptomer igjen. Det er idag en uke til ikm. Jeg kjenner at jeg er litt øm i puppene igjen. Det blir jeg jo av erfaring tidllig når jeg er gravid. Nå er jeg bare spent på om det tiltar i styrke den nærmeste uken.. Denne gangen så stoler jeg ikke på meg selv, for jeg kan jo ikke være så fruktbar at jeg blir gravid på hvert forsøk! Så om jeg får ømmere og ømmere pupper så vet ikke jeg helt hva jeg skal tro..hehe:) Foreløpig så er det bare litt og etter en abort så kan syklusen og endel slike ting endre seg, så kanskje jeg kommer til å ha litt ømme pupper i tiden før ikm fremover..ikke vet jeg. Jeg tenker rett og slett for mye om dagen. Men spennende er det.

 

Siden jeg ikke egentlig hører hjemme i dette forumet, så har jeg egentlig null peiling på den prosessen du skal gjennom. Hvor lenge skal du gå på den sprayen og hva skjer fremover..litt sånn konkret mener jeg, hovedpoengene har jeg forstått..hehe:)

 

Så heldig du er som har ei lita jente på 3,5 år!! Sikkert godt å ha å kose med i disse prøvetider! Selvfølgelig ellers også da:) Håper hun har blitt helt frisk igjen!

[Mamma til 2 søte jenter]

Ja, problemet ditt med PM var nå løst. Det er jo bra!

 

Jeg jobber som sekretær i psykiatrien - så da er vi jo innen samme problemet. Jobbet som sekretær ved en post her for et par år siden for dem med som hadde dobbeltdiagnose med rus og psykiatri. Virket som et veldig interessant felt.

 

Off, ja jeg kjenner veldig til det at man går rundt og kjenner etter symptomer på at man er gravid... Det er jeg veldig flink til - uansett hvor mye jeg prøver å gjøre for å unngå å kjenne etter. (Dvs de siste månedene fram til jeg begynte med behandlingen nå har jeg klart det) Men nå skal det nok bli vanskelig å unngå det, kjenner jeg meg selv rett, når jeg har fått satt inn egg. Blir vanskelig å unngå å kjenne etter det. Så kjenner meg godt igjen slik du har det. Jeg har hver gang jeg har trodd jeg har vært gravid også tidlig fått ømme pupper - så vi får håpe at det går bedre for deg denne gang.

 

I dag er det 2. dagen hvor jeg er på jobb hvor jeg kommer helt utslitt hjem. Det merkes at jobber jeg en hel dag og at det snart er for mye for meg i forbindelse med det jeg holder på med nå. Går rundt og er småkvalm, slapp, vondt i hodet, humørsvingninger, deprimert etc. Så nå begynner det å ta på. Fortsetter det med verre symptomer, blir nok jeg sykemeldt om ikke så lenge til.... Heldigvis har jeg en kjempesnill fastlege. Jeg møtte skikkelig veggen etter LAP hvor jeg ikke helt var forberedt på det som kom ut av det, og selvsagt også møtet med han IVF legen... (fastlegen min er helt rystet over oppførselen hans - og sa "slike folk burde ikke være leger"). Så da var jeg sykemeldt mer eller mindre i 4 måneder. Men det hjalp. Men nå begynner det å tære på igjen så jeg får se hvordan det går. Jeg får begynne å ta Paracet - så får vi se om det hjelper....., hvis ikke blir det nok sykemelding igjen.

 

Ja, prosessen ja:

-Begynner med nesespray ca 1 uke før forventet mens.

- Sprayer 4 ganger daglig til fast tidspunkt. (ja, blir helt "gal" av klokka, følger med på den hele tiden.... (I dag er jeg på dag 6)

- Sprayer i ca 3 uker. Begynner da på sprøyter som settes i magen med diabetessprøyter 1 gang daglig (dette gruer jeg meg til - men prøver å psyke meg opp.... .

- Går på sprøyter i ca 6 dager. Ultralyd for å bestemme egguttak.

- Egguttak uken etter ( i mitt tilfelle uke 19).

- 1,5 døgn før egguttak sette eggløsningssprøyte i magen. Dagen før eggløsningssprøyta settes slutter man med nesespray og vanlig sprøyting.

- Egguttak. Dagen etter egguttak ringer man og hører om egget er befruktet.

- 2 dager etter egguttak er det innsetting om befruktningen har vært vellykket.

- Så er det å vente i 12 dager for å se om man får en positiv graviditetstest....

 

Hele prosessen tar ca 6 uker, så det er lang tid. Men vel verdt det om testen er positiv!!

 

Ja, det er godt å ha jenta mi. Det er en liten trøst om det ikke skulle gå med prøverør. Men håper selvsagt at spiren sitter snart.

[*vil*ha*baby*]

Utrolig spennende dager du går gjennom nå! Jeg forstår godt at du blir sliten. Jeg skjønner at du vurderer sykemelding. Du må bare føle på kroppen når det er nok for deg. Det er ingen så vinner på at du sliter deg ut.

 

Så bra at du forklarte så nøye hva som skal skje. Da forstår jeg mer av hva du går gjennom. Jeg krysser virkelig fingrene for deg!

 

Jeg ser sånn frem til neste tirsdag. Det er da jeg venter mensen, eller rettere sagt da jeg ikke skal ha den. Jeg hater disse dagene mellom eggløsning og ikm, mye bedre å bare få svaret, om det er nei så blir det en real nedtur, men da er det straks mulig å prøve igjen.. Venting er det verste jeg vet! Fortsatt ømme pupper da, klarer ikke å bestemme meg om de har blitt mer ømme siden i går, men ømme er de hvertfall.. Spennende å se hvor lenge jeg vil klare å vente med å teste meg nå da. Blodprøveverdiene mine har vært litt merkelige de siste ukene. Først litt for høy og så litt for lav, jeg måtte gå opp to enheter fra 17 til 19 og så i dag fra 19 til 21, det er jo egentlig helt greit. Jo flere enheter, jo lettere å følge dietten!!! Hvordan var verdiene dine når du var gravid. Var de fine hele tiden? Hvor mye skal egentlig til for at det kan være skadelig? Blir helt nervøs av dette her jeg..

[Mamma til 2 søte jenter]

Nei, det er helt sikkert. Skal ikke slite meg ut, nei. I helgen har det gått rimelig bra. Men jeg har verst symptomer når jeg er på jobb - så... Men merker jeg er litt slapp i dag. I går var jeg helt fin i formen. Så det er tydelig at det går litt i bølgedaler hvordan jeg føler meg i form. Har tenkt å ta meg et legebesøk til uken en gang uansett. Sp om ikke jeg blir fullt sykemelding - så håper jeg i allefall på gradert sykemelding.

 

Når jeg var gravid var de stort sett fine. Men på slutten av de relativt lave. Gikk mye opp i enheter og var vel oppe i 40 enheter ca. Hadde store problemer med å få i meg alt.

 

Er ikke helt sikker på hvor mye som skal til for at det blir skadelig.Det mest kritiske er vel når man har høye verdier tidlig i svangerskapet - altså fram til ca uke 12. Fram til da er alle de viktigste organene utviklet, og har man høye verdier en stund da kan det skje at noe kan bli skadet er det jeg har fått vite. Derfor har man også UL i uke 13 (med Maternell PKU), tror jeg det var, for å se at alle organene er riktig utviklet.

 

Beklager at det tok litt tid før jeg svarte, men har ikke hatt tid før. Har prøvd å svare deg tidligere, men da er jeg blitt avbrutt av andre ting.

 

Men du må ha lykke til til tirsdag! Vi satser på at mensen IKKE dukker opp hos deg.

 

 

 

 

[*vil*ha*baby*]

Hei!

Hvordan går det med deg? I dag er ikm-dagen kommet for meg.. Jeg sitter å lurer på om jeg skal ta meg en telefon til gynekologen på Riksen i løpet av de nærmeste dagene. Du skjønner, bare noen få dager etter at jeg hadde hadde eggløsning så begynte puppene mine å bli ømme. De første dagene så gikk jeg rundt å lurte på om jeg kjente det bare fordi jeg ville kjenne det.. men ømheten bare økte på ettersom dagene gikk. Jeg begynte å bli litt øm i livmora også etterhvert. På fredag så var jeg vanvittig øm i puppene fra formiddagen en gang, til langt på natt. Jeg fikk ikke sove fordi jeg bare lå der med et smil om munnen og var veldig fornøyd med mine sterke symptomer. Jeg var også vanvittig øm i livmora og hadde noen stikkninger i ene eggstokken. Lørdag når jeg våknet så kjente jeg ingenting. Jeg vet at dette går i rykk og napp, men det var å utrolig stor forskjell, så jeg sa til samboeren min, at nå har det befrukta egget nok en gang ikke klart å feste seg. Alt frem til den lørdagsmorgen var helt likt sånn det har vært de to gangene jeg har vært gravid. Fra lørdag til i dag å har jeg fortsatt hatt litt ømme pupper, men laaaaangt ifra slik som de var på fredag og jeg har også kjent veldig lite til livmora.. Jeg tok graviditetstest både i går og i dag og begge var negativ. Jeg har ikke fått mensen enda, så sånn sett så er jo ikke alt håp ute..men jeg går vel ut ifra at den dukker opp i hvert øyeblikk. Enten det eller at den er litt forsinket som sist og at det blir en tidlig sa. Det er helt rart dette med kroppen min, men jeg har aldri engang kjent livmoren, eggtokkene eller puppene før, uavhengig av når det har vært i syklusen, men de to gangene jeg har vært gravid og nå denne perioden så har jeg kjent så utrolig godt at det er noe som skjer her.. Jeg begynner nå å tro det er noe galt med meg, for jeg vet jo at samboeren min ikke har noe problemer med å befrukte eggene mine, men de fester seg ikke og den gangen det skjedde så gikk jo det galt da og. Så fort noe skjer her nå så ringer jeg Riksen!

 

Du som har vært gjennom utredning og sånn. Hvordan foregår det? Hvor fort kommer man i gang og hvor lang tid tar det? Jeg er jo utålmodig og vil at ting skal gå veldig fort!! Også en ting til. I og med at jeg tror at egget ikke klarer å feste seg, så har jeg vurdert babyklister. Er dette noe jeg kan ta selv om jeg går på streng diett? Litt merkelig spørsmål kanskje, men jeg synes det er protein i alt jeg har lyst å putte i meg om dagen..hehe:)

 

Nå har jeg virkelig fått tømt meg!!! Ble veldig selvsentriskt dette her..huff og huff.. Håper i hvertfall det er bra med deg og ser frem til en oppdatering på hvordan du har det!

[Mamma til 2 søte jenter]

Hei

 

Jeg er nå blitt 100% sykemeldt. Var hos legen i går og fikk støtte på at jeg blir fullt sykemeldt gjennom prøverørsbehandlingen og fram til jeg vet om jeg er gravid eller ikke. Så jeg er sykemeldt fram til slutten av mai. Litt rart å være sykemeldt igjen (var sykemeldt helt og delvis med senebetennelse og psykisk reaksjon etter LAP fra desember til mars i år). Ble spurt om delvis sykemelding, men denne gangen har jeg ikke så mye annet å skylde på enn prøverør hvis noen på jobb hadde spurt hvorfor. Forrige gang dro jeg senebetennelse-unnskyldningen lenger enn det jeg strengt tatt hadde trengt - så derfor er det full sykemelding nå.

Jeg er glad for å ha en veldig forståelsesfull fastlege og mannen hennes (som er lege og var den jeg var til i går).

 

Ellers går jeg rundt og føler meg slapp og susete. Har hodepine, men i dag er den foreløpig ikke så ille som den har vært, og håper det fortsetter slik. Men jeg har humørsvingninger! Og blir fort frustrert og utålmodig. Bare på jobben i går var det en test som skulle kopieres, en behandler spurte meg om det - og da merket jeg bare at jeg ble så irritert... Egentlig helt uten grunn. Lurte på hvorfor ikke behandleren bare kunne gjøre det selv...

 

På fredag var jeg irritert på en annen behandler som kom til meg hele tiden og skulle ha hjelp når de akkurat har fått beskjed om at de skal henvende seg til den som sitter der og der dersom de trengte hjelp og der satt ikke jeg.....

 

Irritasjonen har jeg klart å holde inni meg, men tror de skjønner det fort... hehe... De er jo psykologer, psykiatriske sykepleiere, psykiatere så de er jo vant til å kunne "se" hvordan folk har det - så ikke så lett å skjule for dem iallefall...

 

Off, synes synd på deg. Håper at du har feil og at du er gravid. Hvis ikke synes jeg, hvis du føler for det, at du burde gi beskjed til hun gynekologen at du ikke orker dette lenger og ber om at du blir henvist til utredning. For meg tok det ca 3 måneder fra fastlegen sendte en henvisning til hun gynekologen til jeg fikk time. Så da er det bedre å bli gravid mens du venter, synes jeg - også har du den timen å se fram til. Da vet du at du får hjelp.

 

Jeg fikk time direkte på IVF (prøverør) poliklinikken. Ved første time ble det gjort en innvendig ultralyd og han gikk igjennom papirene vi måtte fylle ut på forhånd med tidligere sykdomshistorie bla.a. Dessuten måtte mannen min levere sædprøve på morgenen for å finne ut om de var normale. I tillegg måtte jeg ta blodprøver i ulike deler av syklusen før timen på IVF klinikken så de kunne se om hormonene mine var normale.

Har hørt fra flere her om at de krever LAP før de ev går i gang med IVF. Så vil jo tro at du blir tilbudt det etterpå.

 

Jeg har lest her om babyklister, men har aldri prøvd det selv. Vil jo tro at vi kan bruke det. Har nok ikke noe med proteiner å gjøre det. Men du kan jo ev. høre med hun gynekologen.

 

Ja, det er ikke lett å unngå å kjenne etter alle symptomene. Slik har jeg også holdt på og sammenliknet med forrige gang. Det er slitsomt.

 

I går styrte jeg noe vanvittig med å få meg ny diettvekt. Får jo det gjennom Hjelpemiddelsentralen og forrige helg var jeg i Stavanger. Når jeg kom hjem fant jeg ikke vekta - sannsynligvis er den lagt fra meg en plass. Jeg har en vekt hjemme jeg har prøvd nå i 1 uke uten at den har vært nøyaktig nok. Har plutselig når jeg har veid gått tilbake til 0 gram og da er jo vitsen borte med den vekta.

Ringte tror jeg 4 telefoner hvor jeg ble satt videre til den ene - den andre og den tredje - så skikkelig frustrerende. For først var det det at jeg må søke om vekt - så var det det at jeg måtte, mente de, ha hjelp av ergoterapeut til å finne riktig vekt (!) - og så var det at jeg måtte kontakte Hjelpemiddelsentralen i det fylket jeg har fått den fra. Så var det det at det fort tok en del dager før de fikk vekta inn... Ja.... jeg holdt på å bli "gal" i hodet... Men til slutt kom jeg til en dame hvor jeg sa at jeg vet jo hvilken vekt jeg trenger, men jeg kan ikke si hvilket merke. Jeg kan gjerne gå ut å kjøpe en selv og så får jeg tilbakebetalt av dere etterpå. Hun måtte snakke med noen andre og ringe meg tilbake. Da fikk jeg heldigvis bekjed om at jeg kunne gå å kjøpe meg en selv og få tilbakebetalt. Det ble den dyreste og beste. Soehnle sin vekt med navn Page. Kjempepraktisk og er forløpig veldig fornøyd med den!

 

Nå vet du vel sannsynligvis om du er gravid eller ikke - håper du er det! Hvis du ikke skulle være det hadde i allefall ikke jeg nølt med å kontakte Riksen for å få en time til utredning siden det fort går litt tid før man får time.

[*vil*ha*baby*]

Hei igjen:)

Så utrolig bra at du har fått sykemelding! Den fortjente du! Det hørtes veldig slitsomt ut å være på jobb, så du må bare ta vare på deg selv. Det må være utrolig spennende for deg nå, om du blir gravid på første forsøk mener jeg- jeg har troa på deg:)

 

Irriterende med slike tunggrodde system. At det å få en ny vekt skal være så utrolig innvikla er jo egentlig helt utrolig. Bra du fikk ordnet det, genialt å få kjøpe selv da, så duvfikk du den dyreste og beste;)

Hvor lenge er det siden du hadde den timen på ivf-klinikken. Bare for å skjønne litt hvor lang tid det tar for å komme dit du er nå? Jeg er jo kjempeutålmodig av meg!

 

Jeg er ikke gravid! Jeg begynte å blø i dag. Dvs ca et halvt til et døgn forsinket. Jeg er ikke helt klokke heller, så akkurat det trenger ikke å bety noe, men jeg synes jeg blør mer enn en normal mens. Jeg har også litt vondere. Sist pp når jeg aborterte så blødde jeg som normalt de to første dagene og så tok det av dag tre, for å si det på den måten. Jeg er nå veldig spent på utviklingen, tror fortsatt at jeg har vært gravid og aborterer nå..men jeg regner med at jeg får det bekreftet eller avkreftet i løpet av de nærmeste dagene.

 

Jeg klarte ikke å la være å ringe gynekologen. Jeg hadde tenkt å avvente å se hvordan blødningen utviklet seg, men orket ikke vente og heiv meg på telefonen så fort jeg så et blodspor..hehe:)

Vi har en avtale om at hvis blødningen er slik at jeg mener det er en abort, så sender jeg henne en mail. Da tar hun kontakt med han som har ansvar for utredninger og sånn på Riksen (er det han skumle, slemme, duste-legen som du har fortalt om?!?). Hun sier at i og med at min forrige abort og evt denne (hvis det viser seg å være det) var så utrolig tidlig-dvs så tidlig at de aller aller fleste ikke ville oppdaget det engang, så er hun usikker på om det blir regnet med f.eks i en habituell abort diagnose. Poenget er at han legen skal vurdere om det er på tide å begynne utredning. Hvis han mener nei, så får jeg vel vite hva som må til, men om jeg virkelig føler at jeg vil ha utredning så skal jeg bruke streng-diett argumentet for det det er verdt. Gynekologen sier at hun har stor tro på oss, men tror vi sånn sett er "uheldig" så finner ut at vi er gravid og mister i situasjoner der andre ikke ville visst at de har vært gravid engang. Veldig mange får ikke en så kraftig blødning heller. Å ha prøvd i de månedene som vi har uten å lykkes ville nok ikke tæret på kreftene så mye om vi ikke hadde opplevet å miste tror jeg, for vi var jo forberedt på at det kan ta litt tid. Det er det å vite at du er gravid for så å ikke være det lenger så sender oss rett i kjelleren!

 

Det irriterende nå er at at samboeren min skal ut å reise dag 15 i denne syklusen. Siden jeg begynte med eggløsningstester så har jeg variert med eggløsning mellom syklusdag 13 og 18. Den gangen jeg hadde eggløsning på dag 18 var gangen etter maen i uke 11 så den kommer nok før det...men jeg blir så sinnsykt irritert om vi går glipp av eggløsning denne måneden. Vi skal uten tvil sørge for at han har gjort sitt før han drar hvertfall!!! Jeg skal ta babyklister og gjøre det jeg kan, så får vi bare se hvordan det går!!

 

[Mamma til 2 søte jenter]

Hei!

Ja, nå slapper jeg virkelig av. I går var jeg ute på 1 times gåtur, og etterpå satt jeg ute og nytet finværet. Var skikkelig deilig! Hadde vondt i hodet på formiddagen, men etter jeg hadde vært ute hjalp det en del. Så jeg må nok fortsette med det.

 

Fastlegen min sendte en henvisning til teamet som videresendte til gynekologen i slutten av juli. I midten av august fikk jeg innkallelse til time på IVF poliklinikken, Riksen den 11.november. Så det tok litt tid før timen var der for å si det sånn. Men jeg synes det var godt å ha det å se fram til hvis jeg ikke ble gravid. 1 måned etter denne timen var jeg gjennom LAP (det gikk veldig fort siden det ikke var noe venteliste og at de bare kunne henvise internt på Riksen). Så var det en time 28. januar. Deretter forundersøkelse og møte med sykepleier i begynnelsen av mars. Og nå er jeg igang med IVF. (Men vet at de som er inne nå får beskjed om at de kan begynne med IVF i august - så tror jeg har vært veldig heldig som har fått komme i gang så tidlig. Det kan jo ha noe med sykdommen vår å gjøre at jeg har blitt prioritert.

 

Så utrolig synd at du ikke var gravid denne gangen heller. Vet hvor vondt det er. Jeg har også hatt 3-4 ganger i løpet av de 2 årene vi har prøvd hvor jeg har vært sikker på å ha vært gravid, men mensen har dukket opp slik du gjorde denne gangen med et halvt til et døgn etter normalen. Da har jeg vært laaangt nede. Mange ganger jeg har vurdert sykemelding fordi jeg var sikker på at jeg var gravid pga flere symptomer enn vanlig, og blitt skikkelig skuffet etterpå. Men jeg holdt meg på jobb fram til august i fjor. Da fikk jeg 1,5 ukes sykemelding før jeg og mannen min reiste alene på 1 ukes ferie til Mallorca. DET var nydelig - og da kom jeg tilbake med mye overskudd som varte fram til vi kom til den irriterende legen.....

 

Hvem som har ansvar for utredningen vet jeg ikke helt. Håper virkelig ikke det er han legen som jeg har vært i kontakt med. Men vet at han som er sjef for hele Kvinneklinikken er mann - så kanskje det er han hun snakker med? Han er også gynekolog på IVF klinkken. Ellers er der også andre gynekologer som er menn der - som er over han legen jeg har hatt med å gjøre. Så vi får krysse fingrene for at det ikke er han gynekologen jeg har vært hos som hun skal snakke med.

 

Off, skjønner det er irriterende at samboeren din skal ut å reise akkurat rundt EL. Det er typisk akkurat da, men hans sædceller kan faktisk overleve i egglederen i flere døgn så du kan jo ha hellet med deg allikevel om han reiser et par-tre-fire dager før EL. Får håpe spiren sitter med babyklister.

[*vil*ha*baby*]

Hei igjen:)

Det høres ut som du nyter det og har godt av fri nå! Det må være utrolig spennende dager for deg! En sydentur for å koble av og samle krefter hørtes virkelig fornuftig ut..og fristende:)

 

Det er så greit å ha deg å spørre. Du ligger liksom forran meg i løypa i forhold til utredning, og selv om det sikkert er forskjellig hvor lang tid ting tar, så får jeg hvertfall vite hva jeg kan regne med-litt sånn pluss minus.. I forhold til dietten også. Du har jo tross alt gått på diett hele livet, selvfølgelig ikke så strengt som nå..men du kan jo dette tusen ganger bedre enn meg. Du får heller si fra hvis jeg maser for mye!!!

 

Vi krysser fingrene for at jeg får eggløsning før han drar, om ikke så skal mange sprekinger ligge klar for egget når det kommer..*håpe håpe* Jeg går fortsatt rundt med følelsen av at jeg har abortert nå. Det var dag tre med blødning det øket på og viste seg å være en abort i forrige pp, det er i morgen i denne syklusen og jeg er derfor spent på morgendagen..føler jeg blør mer enn vanlig, så vi får se om jeg har rett i mine antagelser. Egentlig dumt å tenke sånn, men jeg håper på en måte at det skjer, for da kan jeg liksom stole på kroppen min-for det har virkelig føltes ut som jeg har vært gravid. Samtidig som at det sørger for fortgang i utredningsprosessen. Men samtidig, jeg vil jo ikke at det skal være noe galt med meg!

 

En ting er hvertfall sikkert, og det er at jeg ikke skal ha noe med han dustelegen du har blitt offer for å gjøre, så jeg krysser fingrene for at jeg aldri møter han!

 

Du får bare nyte dagene! Jeg håper solen holder seg på dine kanter, så det blir flere turer på deg som i dag! Jeg er på jobb om dagen. Er nå bare hjemmom en liten tur. Jeg vil ikke gå inn på disse sidene på jobbdataene, jeg gjorde det en gang og da var spekulasjonene i gang i forhold til hvem som liksom var gravid..så med mange single jenter på jobben så følte jeg meg temmelig mistenkt..hehe;) Så hvis jeg er litt treig med å svare fremover så vet du hvorfor, men er hjemmom med jevne mellomrom så det går sikkert ikke så mange dagene:) Ha det fint så lenge!

 

[Mamma til 2 søte jenter]

Hei igjen!

 

Du maser ikke så det går heeelt fint!

Jeg er så spent. Har hørt at en venninne (og mannen) av meg i går kveld fikk en sønn, drøye 2 uker før termin og at det var en litt dramatisk fødsel (er svigerinnen til min søster - så fikk høre det av henne). Har ikke hørt noe fra dem, men regner med jeg hører noe fra dem i dag. Off, er nesten synd å si det - men jeg har ligget oppe lenge i natt (i forhold til det jeg pleier) fordi at jeg ble så deppa når jeg fikk høre det. Hadde mest lyst til å bare gråte. Samme reaksjon hadde jeg når min bror og svigerinne fikk tvillinger i fjor høst. Men det har vel noe med at vi strever med å få barn selv og at jeg da får en følelse av at det er urettferdig at ikke vi har fått det til enda når alle andre får det til... Jeg er fortsatt litt deppa i dag pga det, men det går bedre. Det er en sånn 1-dags reaksjon som fort går over når jeg bare får "tygget" litt på det. Jeg unner dem jo barn for alt i verden - så jeg er glad på deres vegne, men synes bare det er såå urettferdig akkurat nå.

 

Hvordan gikk det i går da? Var det en abort du hadde?

 

Skjønner godt at du ikke går inn på jobb på disse sidene. Jeg har selv vært inne litt når jeg har vært på jobb, men da har det vært når ingen andre har vært i rommet. Hvis noen kommer inn blir det fort skrevet inn en annen nettadresse eller går over til et annet program...

 

Jeg kommer nok til å gå innom på mandag, men på tirsdag og onsdag er jeg i Oslo og tror ikke jeg kommer til å gå inn her da. Da er det Riksen som kaller + at jeg skal være hos min søster der inne og ta meg en tur med shopping av vår/sommertøy så mye jeg orker. Det er alltid gøy. Kanskje jeg er innom på torsdag. Da skal jeg være hjemme hos mamma og pappa hele dagen. Må på legekontoret og ta blodprøver, og da er det best å være der. Må ta det den dagen jeg begynner med sprøyter og det er på torsdag. :S

 

Jeg krysser virkelig fingrene for at dere slipper å komme til han legen som vi har vært hos. Han har forsåvidt vært grei de siste gangene vi har vært hos ham, men da har vi visst hvordan vi skal forholde oss til ham. Men han har ikke unnskyldt seg for at han tok feil at vi hadde hjelp av kommunen ift datteren vår, og det synes jeg han skulle gjort så fort han ble gjort kjent med det av fastlegen vår.

[*vil*ha*baby*]

Jeg forstår deg så utrolig godt! Jeg har vært på fire babybesøk den siste måneden med venner som har fått baby. I tillegg er bestevenninnen min er gravid, søskenbarnet mitt fikk baby forrige uke, jeg fikk babybilde på telefonen fra en venninne av søsteren min fordi søsteren min har problemer med telefonen og hun ville se babyen som er en del mil unna.. Jeg blir lei meg hver eneste gang. Det du skriver er som jeg skulle skrevet det selv! Jeg blir kjempelei meg, men er selvfølgelig veldig glad på deres vegne..vil bare så gjerne bli mamma selv også..og der kom jeg på en til..en kollega av meg som har blitt en veldig nær venninne fortalte meg at hun var gravid for to dager siden. Hun hadde ikke fortalt det til noen andre...absolutt ALLE blir gravid om dagen..

 

Bortsett fra at jeg i dag fikk jeg vite noe trist da..en venninne har visst prøvd en stund å bli gravid, men har fått beskjed om at det er noe galt med henne og at hun mest sannsynlig ikke kan få, hun hadde fått beskjed om at sjansene er veldig veldig små. Kjempetrist:( da syntes jeg plutselig ikke så veldig synd på meg selv lenger.. Gynekologen min sier jo at hun har stor tro på oss!

 

Ja, jeg tror nok jeg har hatt en abort igjen, men blødningen var mindre denne gangen så jeg vil nok aldri få det bekreftet eller avkreftet. Jeg er egentlig ganske sikker i min sak, så jeg kommer til å si det som det er til gynekologen, så får jeg se hva hun sier.

 

Lykke til på Riksen da! Hadde jeg ikke vært på jobb så skulle jeg kommet opp å vært heiagjeng..hehe;)

[Mamma til 2 søte jenter]

Ja, det er typisk det at alle andre blir gravide. Det er ikke noe gøy når man ikke blir gravid selv. Det setter ting litt i perspektiv når andre får beskjed om at de sannsynligvis ikke blir gravid i det hele tatt. Det må være helt forferdelig. Jeg har jo det å støtte meg til at jeg har blitt gravid tidligere - og samtidig som jeg er ung i dette gamet, så da har jeg, i følge statistikk, gode sjanser til å lykkes med IVF. Men en tar jo automatisk fram "ikke vær så optimistisk"-brillene, selv om jeg innerst inne er rimelig sikker på at jeg blir gravid i løpet av de tre offentlige forsøkene.... Men dette er noe jeg holder for meg selv og prøver å ikke tenke på/snakke om.. Må prøve å ta et forsøk om gangen og se hvordan det ender. Men synes det er litt skremmende at om 2 uker vil sannsynligvis uttaket finne sted.... Da er 1. forsøket over, men samtidig er det godt å vite at det er det slutt med spraying og sprøyting (for dette forsøket), og så er det opp til kroppen å gjøre resten...

 

Ja, sikkert lurt å informerer hun gynekologen om det så får du se hva hun sier.

 

Ja, hehe, du skulle vært med som heiagjeng! Men det er ikke noe uttak eller innsetting da, skal til kontroll. Har noen cyster i egglederen som de vil ha vekk (hvis jeg har noen da) før jeg begynner med sprøyter på torsdag. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til det.... Høres ikke så veldig behagelig ut å skal stikke hull på cystene, men det går vel på et vis....

 

Jeg reiser inn til Oslo i morgen tidlig. Planen er at jeg skal gå rundt å shoppe litt tøy før jeg treffer min søster. Men nå er jeg så plaget av pollenallergi - så jeg må til apoteket når mannen min kommer hjem for å få nesespray, som jeg har på resept. Men håper jeg skal holde ut noen timer med shopping - så tar jeg meg pauser på Egon. (Er litt glad i å gå der og ha bakt potet! Veldig grei lavpr. mat. Hvis ikke shopping setter jeg meg inn på en internettshappe og surfer...

 

Vi "snakkes" med igjen!

[Mamma til 2 søte jenter]

Bare en liten oppdatering fra meg:

Har nå vært på Riksen til kontroll. Og der var en cyste, ja... hehe. var på nesten 3 cm! Fikk nesten sjokk - hadde aldri trodd det skulle være så stort. Så i morgen skal jeg inn igjen på Riksen og fjerne cysten. Det gjør at jeg nå befinner meg i Oslo enda. Er nå hos min søster og blir her til i morgen. Skal snart ut å bytte noe klær jeg kjøpte i går, og se på mer klær...

[*vil*ha*baby*]

Hei:)

Som sagt så er jeg på jobb nå, så jeg får ikke svart deg så ofte som før. Det var en stor cyste ja, men utrolig at de bare kan stikke hull på den også forsvinner den da! Bakt potet på Egon ja, det har jeg ikke tenkt på. Jeg er veldig glad i bakt potet, så dit skal jeg ta meg en tur:)

 

Jeg er på dag ni i syklusen nå, skal snart begynne med eggløsningstestene igjen og de skal slå ut FØR samboeren min drar bort i noen dager. Jeg nekter å få eggløsning når han er bortreist..hehe:)

Ellers så krysser jeg fingrene for at jeg lykkes denne gangen. Skal begynne med babyklister så fort jeg har påvist eggløsning. Ikke det at jeg nødvendigvis har så mye tro på det, men skader ikke å prøve.

 

Jeg sendte en mail til gynekologen på søndag og skrev at jeg mente at jeg hadde abortert igjen, slik som jeg avtalte med henne at jeg skulle gjøre..men jeg har ikke hørt noe fra henne. Avtalen var at om jeg mente jeg hadde abortert så skulle jeg sende henne en mail og så skulle hun prate med han som hadde ansvar for utredningene. Men jeg hadde trodd at hun hvertfall bekreftet at hun har fått mailen da..blir jo helt tullete av å gå rundt å vente og lure;)

 

Håper det gikk bra på Riksen i dag!! Jeg skriver til deg igjen så fort jeg får dratt hjem igjen en tur. Nå må jeg stresse avgårde til jobben igjen. Snakkes:)

[Mamma til 2 søte jenter]

Hmm rart hun gynekologen ikke har svart. Jeg så henne når jeg var på Riksen på onsdag, men hun virket veldig opptatt. Men uansett var det rart hvis hun ikke gav deg et midlertidig svar, synes jeg.

 

Ja, nå har jeg punktert cysten. Det gikk fort, men var ikke så veldig behagelig akkurat... Jeg kjente et stikk i det de punkterte cysten og da vrei jeg meg litt, ja, ikke noe godt. Etterpå var jeg skikkelig øm i magen noen timer. Fikk ikke noe smertestillende fordi man allikavel måtte ha et stikk - og da var det likegreit at dette bare var stikket -ellers måtte man ha stikket 2 ganger 1 gang for smertestillende og 1 gang for å punktere cysten og da mente de at dette gikk opp i opp, var beskjeden jeg fikk. Men nå er jeg bare glad jeg er ferdig med det. Skal inn igjen til kontroll på onsdag så får vi bare krysse fingrene for at kroppen har respondert på sprayen som den skal så jeg kan begynne på sprøyter. Har ikke så lyst til å vente lenger med å begynne på sprøyter, men jeg er forberedt på at jeg kanskje får beskjed på onsdag at jeg må gå på spray 1 uke til.

 

Håper du har hørt mer fra gynekologen nå. Hvis ikke kan du jo kanskje purre litt...