Jeg er så inderlig dum med forhold.

[Anonym bruker]

Jeg har blitt gravid med en mann som dumpet meg for over et år siden. Faktisk valentinsdagen i fjor vinter. Flott mann. Brukte psprøyte så jeg skjønner jo ikke helt hvorfor, men jeg ønsket ikke å ta abort. Fant ut at jeg var gravid i uke 11. (28 år gammel og ok jobb) Da vaklet han litt først også gjorde han det klart at siden jeg hadde valgt å beholde barnet var han nå helt fritatt for skyld. Og han er vel kanskje det. Jeg var ansvarlig for prevensjonen som gikk galt, jeg var ansvarlig for aborten som ikke ble. Problemet mitt er at jeg kan ikke klare å la han gå. Han er snill syntes jeg. Men nå vil han ikke ha noe med barnet å gjøre, men han oppfører seg som min bestevenn. Snakker om fremtiden sin. (Uten meg selvfølgelig) Jeg kan ikke engang nevne babyen. I går var vi i en butikk og jeg kjøpte en lite strømpebukse, han ville ikke engang se. Han vil ikke ha navnet sitt på fødsels attesten og han vil ikke se barnet. Jeg var så dum i begynnelsen av svangerskapet at jeg lovet han at han ikke skulle behøve å betale en krone. Og jeg kommer ikke til å bryte løftet mitt. Jeg bor hos han akkurat nå, han liker at jeg bor med han til han skal flytte for neste jobb. Han venter at det skal skje denne måneden. Babyen sparker i magen og jeg har ingen å dele det med med unntak av dere. Så jævela patetisk jeg er. Jeg kan ikke klare å holde på et godt forhold selv om jeg finner en fantastisk mann.

[Miss Misantrop]

http://www.youtube.com/watch?v=uFZN7Cvvu0Y

Vi er mange dumme som har vært i den gruppen tror jeg. Jeg har sittet i akkurat samme smøret selv. Dette kan du klare. Barnet får det supert med bare deg også. Selv om noen er snille mot alle rundt seg, betyr det ikke at de er snille mot intimpartnerne sine. Han virker veldig kald på meg, selv om han kanskje har et varmt ytre. Du vil fryse i hjel lille jente om du ikke klarer å frigjøre deg.

[Anonym bruker]

Ikke vær redd. Du kan klare livet uten han, du kan finne deg en ny bestevenn. Barnet er en gave fra Gud som du valgte å ta i mot. Så fattig denne mannen er. Han ønsker gull på jord. Og det skal du unne han, det er allt han vil ha....

 

“Før var vi tre; Du, jeg og kjærligheten. Vi er fortsatt tre; jeg, sorgen og savnet.”

Forfatter: Ukjent

 

 

[Anonym bruker]

Du må ikke sitte å vente på at han reiser. Du må pakke nå. Det er på tide å gå. Ikke se deg tilbake. Lukk døren godt igjen. Det går bra skal du se.

[Anonym bruker]

Selv om du var sinnsyk i gjerningsøyeblikket å sa at han kunne få slippe å bidra økonomisk og få slippe å være på fødselspapirene er dette ikke ok. Du får være så god å kjempe litt mere for din barns medfødte rett. Kvinn deg opp, pakk sakene dine og kom deg ut.

[Miss Misantrop]

Jeg er enig med Anonym 0230, hverken du eller barnefaren har rett til å bestemme at bf ikke skal ha navnet sitt i papirene. Poden har rett til å ha en mor og en far når dere vet om hverandre. I allefall syntes jeg det.