Jeg har en vemmelig mann!

[Anonym bruker]

Huff, jeg klarer såvidt se på mannen min for tiden. Spesielt når han spiser! Syns han spiser så vemmelig og uappetittelig og ekkelt at jeg får lyst til å ta livet av ham. (Han gjør nok egentlig ikke det, reagerte aldri på det før, og jeg synes litt manerer er viktig..)

Ellers er jeg irritabel og får lyst til å gi ham en kilevink når jeg synes han sier eller gjør noe dumt. (Gjør jo selvsagt ikke det men kjenner at det kooooooker innvendig for småting.)

Slitsomt, dette.. Andre som har det slik? Går det over?

 

 

 

Hilsen Hissigproppen:(

[Anonym bruker]

Hehe...

Har hatt det akkurat slik jeg også...

Kunne ikke forstå at jeg i det hele tatt vurderte å få barn sammen med han...

Men nå er det litt bedre da ;-)

 

Tror det er de berømte hormonene som tar overhånd....

[Alhansi]

Huff da, men desverre, det er nok flere av oss som har det slik som deg. For meg er det litt stundvis, og ikke så ekstremt som hos deg. Men jeg tar meg i og "finne" feil hos han som er ting jeg ikke brydde meg om når jeg ikke er gravid. Jeg tror kanskje det ligger i det at de forblir de samme, mens vi må gå igjennom alle disse forandringene i graviditeten. Mange av oss blir mer hjembundne i denne perioden, og kan ikke fordra at mannen kan fortsette sin hverdagen uten problemer. De blir oss så alt for nære, og en pen hoggestabbe for angrep:)

 

Det går over:)

 

Lykke til!

[TrustNoOne (but Me)]

Hormonene mine har fått meg til å bli opp over ørene forelsket igjen, og jeg har tatt meg selv i å fnise som en skolejente flere ganger...! Gubben syns jo dette er veldig koselig, spesielt med tanke på at han hadde forberedt seg på å dele hus med et realt troll med en dæsj heks i Vet ikke hvorfor, men jeg får rett og slett sommerfugler i magen når jeg ser ham, og kan ligge og studere ham når han sover. Og tenker bare på hvor kjekk han er. Gurimalla, pinlige greier å bli fjortis når man nærmer seg 30..!

[ceso]

min sambo fiser absolutt hele tiden og jeg kan ikke forklare hvor GAL i hodet han gjør meg med det.

Har deilige fantasier om å dytte superlim inn i ræva hans og tette igjen...

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Jeg var veldig plaget med sterk kvalme de tre første månedene og da orket jeg omtrent ikke å kysse mannen min, og det gikk god tid mellom hver gang vi hadde sex. Vi er som regel veldig aktive. Også var kroppslukta hans noe som gjorde meg kvalmere også. Stakkars! Nå har jeg heldigvis blitt helt motsatt og som ei skriver over her har jeg også blitt litt nyforelsket igjen! Synes jeg er så heldig som får barn med denne mannen, har mest lyst til å kaste meg over han innimellom.

[Anonym bruker]

Dere som er nyforelsket igjen, hvilken uke er dere i, da? Jeg håper jo dette vil gi seg snart, men er selv i uke 27.

Ugh, kjenner igjen det med kroppslukt også, dessverre. Syns han lukter helt pyton og vil helst ikke være i nærheten av ham, spesielt ikke om morgenen.

Stakkars mann.. Men han vet ikke hvor ille det faktisk er for meg. Heldigvis.

 

HI

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Jeg sa heller ingenting, men jeg kastet opp en gang etter sex og det var ikke noe højdare for å si det sånn. :/ Han viste gudskjelov full forståelse, men jeg følte meg mest dum. Kom mest av alt på grunn av gyngingen og da kom alt mageinnholdet opp. Jeg er i 20.uke nå, er over alt som hadde med kvalme og han å gjøre.

[Nesta_L med guttebebis]

Hehe, jeg og sambo hadde en kjempekrangel i dag om navn. Han er halvt japansk, og vil gjerne kalle gutten (hvis det blir en gutt - han tar det nesten for gitt) for Taro. Og jeg ble kjempesint på han, fordi han ikke ville gi seg på Taro. Jeg tenker bare på "Hamtaro", den der hamsteren som dattera mi er så glad i. Hmm...

 

Og han irriterer meg om natta, for han puster ganske tungt når han sover. Det holder meg våken og irriterer meg, så dagen etter er jeg bare kjempesint på han ;-)