gutte og jentedebatten

[Anonym bruker]

jeg ser mangen her som sier at de har 3 gutter å savner ikke jenta i d hele tatt..d å si at en er skuffet over at d er "feil" kjønn inni magen å innrømme d i tillegg er tabu..bare d å innrømme d for seg selv er fy fy,..

men jeg tror at nesten alle som venter nr 3 å har 2 gutter fra før virkelig ønsker seg en jente..uansett hva folk sier er d noe stas med disse jentene..søte å fine klær..dulle dulle..mens guttene kan være brå,å tøffe ..å ikke bli helt d man forventer seg..

ja jeg kommer med noen tanker nå som kommer til å provosere..men d er faktisk sånn d er i mangen av tilfellene..man kan bli skuffet over at d ikke var helt d kjønet en forventet seg..men man blir jo gla i barnet forde om..d er ikke d jeg mener..men d er faktisk litt stas med denne jenta da..enten folk liker d eller ei..

[Hikken]

Det er nok ganske forskjellig fra person til person. Jeg ble rasende og kjempeskuffa da jeg fant ut at jeg skulle få en jente. Gikk selvfølgelig fort over og nå er jeg kjempeglad, men jeg har alltid hatt mest lyst på gutt(er).

 

[Anonym bruker]

hehe jøss..stilig:)trodde d bare var omvendt jeg..

hvor lenge varte den følelsen?

helt ærlig..

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg jente, litt fordi jeg skal bli alenemor og tenker det blir lettere å være der for ei jente enn en gutt og litt fordi jeg liker tanken på at hun, jeg og mormor skal kose oss sammen. Men det blir sikkert ok med gutt også

[Anonym bruker]

Jeg har tre gutter fra før og venter nå nr fire. Vi vet ikke kjønnet ennå og jeg må helt ærlig innrømme at jeg IKKE ønsker meg jente. Nå vet jeg hvordan det er å ha gutter og er kjempefornøyd med det. Jeg liker tøffe gutteklær bedre enn søte jenteklær. Jeg hater forresten fargen rosa. Når jeg er sammen med venner som har jenter er jeg sjeleglad for at jeg ikke har det. Ikke for å prate stygt om jenter men di er utrolig sutrete. Gutta blir liksom sinte også er det ferdig med det. Også er det alt det dillet da, med pyntesaker, hårstrikker osv. Nei takke meg til di nydelige guttene jeg har fått. Men selvfølgelig, hvis det skulle vise seg at vi får ei jente denne gangen så blir vi glad for det og tar henne imot med åpne armer. Også håper jeg at mine tanker om jenter forandrer seg. Men det blir nok ikke ei rosa jente med søte hårstrikk dagen lang i hvertfall.

Det finnes faktisk di av oss som ikke har det store ønsketdrømmen om den søte jenta som du, HI, påstår. Helt ærlig.

 

[Figa *Fødeklar*]

"Men det blir sikkert ok med gutt også."

 

Hallo?

 

Har dere slått hodet eller noe sånn? Mistet et par milioner hjerneceller?

 

En ting er å ønske seg gutt eller jente. En annen ting er å bli skuffet når man finner ut hva det blir.

[mamma til twins]

Jeg liker nok jenter best. Har en jente fra før og er superfornøyd. Dessuten er jeg svært lite sportslig av meg. Du finner ikke meg i en ballbinge for å si det sånn. Jeg og jenta kommer nok til å bli gode venner etterhvert, når hun vokser til. Slik som jeg og mamma'n min er.

 

Greit om det kommer en gutt altså, men klarer ikke helt se det for meg.

[Figa *Fødeklar*]

Høres ut som om dere er 7 år og skal kjøpe dere dukker. Om dere får gutt eller jente så kommer dere uansett til å få spesiell kontakt med barnet. Og Lubine, man kan bli "gode venner" med gutter og. Tenker spesielt når det er barnet ditt.

 

Hvor gammel er dere egentlig?

[Ikkelektuell]

Lubine, innlegget ditt var sarkastisk, ikke sant?

[Anonym bruker]

Mest av allt i hele verden ønsker jeg meg ei jente. Jeg bryr meg ikke om at noen av dere mener jeg bør være like fornøyd om jeg får gutt. Tror uansett at folk blir glad i barna sine, men jeg tror jeg får bedre bånd med ei jente. Også skjønner jeg hun som blir alenemor veldig godt. Ikke så lett å oppdra noen av et annet kjønn alene, det blir jo hva det blir alikevel, men seff blir det enklere for henne med jente.

[Anonym bruker]

Du Figa, kan ikke styre hva jeg føler. Jeg ønsker meg jente, klarer ikke å forestille meg at det blir gutt. Men det betyr jo ikke at jeg vet hvordan jeg vil føle og reagere etter at gutten blir født. Syntes du virker noe hjernecelle tom, når du tror at du kan velge følelsene min eller egene for den slags skyld.

[Hikken]

Helt ærlig? Et par dager, men så gikk det over :-) Men var rasende, og mente jordmor tok feil :-D

[TrustNoOne (but Me)]

Jøss, må være en enkel sjel, jeg - mitt eneste ønske var å få ett friskt barn - kjønn er egentlig irrelevant..

[Anonym bruker]

Her var det en litt omvendt vending. Mannen min hadde et ønske -hvis man kan kalle det det- preferanse er vel mer riktig, hehe... om jente, mens jeg helst ville ha gutt. Har en gutt fra før og syntes det er veldig ok, men selvfølgelig hadde vi vært fornøyd begge veier! Det blir gutt da, men det betyr nok bare at vi prøver igjen ;-). Har lyst på tre barn, men kommer ikke til å fortsette bare på død og liv fordi vi vil ha en jente altså.

[mamma til twins]

Venninna mi har vært alenemor for en skjønn gutt en del år nå. De er kjempekompiser. Hun ønsket seg gutt også forresten. Ikke noe å være redd for når det gjelder oppdragelsen.

 

Jeg tror nok mange har en liten hemmelig preferanse når det gjelder kjønn, men når barnet først er kommet til verden så spiller det så utrolig liten rolle. Har ihvertfall ikke hørt noen si at de skulle ønske de fikk en av de motsatte kjønn når først barnet er kommet til verden..

[Anonym bruker]

Venninna di og sønnen hennes er "kjempekompiser"? "Ikke noe å være redd for når det gjelder oppdragelsen." Ikke for å være veldig kritisk men jeg er ikke kompis med ungene mine.

 

[mamma til twins]

Når man er helt alene med et barn, så knytter man kanskje litt andre bånd enn hvor både mor og far, samt søsken er tilstede. Far er i denne situasjonen ikke tilstedeværende, hun er både mor og far.

 

Uten å vri debatten ut av kurs, så har jeg selv et ønske om å være en så god kompis med barna mine at de vil komme til meg med problemer og bekymringer. Det betyr jo ikke at man er bestevenner, man er jo fortsatt forelder. Men man blir jo ofte gode venner når barna er voksne.

[Anonym bruker]

jeg vet med erfaring at gutter er "lettere" å ha med å gjøre enn jenter..de er ofte litt mer sutrete å sta..men for all del greier ikke alle under en kam..

 

d å være "kompis" med barna sine menes nok med at d er godt å ha et såpass godt forhold til barna sånn at de ikke er ree for å komme til deg hvis de har problemer osv..men en mp finne en balansegang der..jeg vil å ønsker å få go kontakt med ungene mine å bli venner med de..men ikke sånne venner så jeg har med veninnene mine hehe om de skjønner.. d handler om å få tillitt å respekt,samt respektere ungene sine..

 

[Anonym bruker]

eehhh. hallo??? tror du det er sånn at gutter bare e brå og røffe mens jenter bare sitter fint og er søte??? Hahaha!!

Jeg har en av hver. To herligste ungene i verden.

Her er guttungen verdens snilleste 4 åring. Allti vert rolig, lydig, aldri hatt problemer med leggeing o.l. og vi har et kjempegodt forhold, og vet at vi allti kommer til å ha det.

Jenta mi (og jentene til venninner av meg) kan være veldig grinete og sutrete, og ikke minst sta. Så min erfaring, fra både meg og venninner er at gutter er mye enklere å ha med å gjøre. Og det å dulle. Herregud, det er ikke dokker!!

Og svigermor har bare to gutter. og både sambo og broren er skikkeli mammadalter og har et veldig godt forhold til moren.

så det så

[Mojo med trollungen]

Litt moro å lese hvordan man ser på dette med kjønn her.

Både jeg og bf håpet på gutt før UL, vet ikke hvorfor men ville liksom ha en liten gutt.

Da det viste seg at det ble jente, så jeg et glimt av skuffelse i bf sine øyne.. Men i mitt hjerte var ikke plass for skuffelse, kun glede. Jeg skulle få en liten jente, en liten tulle laget av mitt kjøtt og blod.

Jeg er heller ikke glad i rosa, men herregud det finnes da tusen millioner klær og farger å velge mellom.. hvis det er de rosa klærne som hindrer dere i å ønske dere jente.. ja vet ikke hva jeg skal si.

 

Nå er bf overlykkelig å gleder seg til jenta kommer. Det blir ingen liten rosa hårstrikk pike her heller, men så herlig å få sette et barn til verden uansett hvilket kjønn!

 

Tror jeg hadde blitt like glad uansett hva UL hadde vist fordi dette er mitt kjøtt og mitt blod.

[Mamma mjaua]

jeg har en bror på 4 og en søster på 2. begge er rampete og søte og snille. de har begge sine gode og dårlige dager. broren min interesserer seg mer for kapteinsabeltann og slikt, mens søster mer for bamser og dukker og kjoler og sminke (haha, må ta på lepestift når hun ser mamma eller meg gjøre det). er jo forskjell på jenter og gutter, men også forskjell mellom jenter og jenter og gutter og gutter =)

[Anonym bruker]

Med mitt første barn var det akkurat det samme hva vi fikk, vi skulle jo ha BARN!!

 

Men da vi ventet nr to må jeg ærlig si at vi ønsket oss et av samme kjønn-pga det praktiske, men ikke MINST fordi vi visste hvor mye glede de ville ha av hverandre. Ikke at de ikke vil ha det om de er forskjellig kjønn, men både min og mannen mins erfaringer sier at vi hadde mest felles og best kontakt med søsken av samme kjønn.

 

Om det blir en nr tre engang får vi for dens skyld håpe det følger med en tvilling med samme kjønn dersom det skulle bli ei lita jente;)

[Anonym bruker]

Hehe, dette er nok IKKE tilfellet med meg og min søster. Hun har alltid vært typen "rosa" pyntedukke-jente med langt lyst hår som alltid smilte og tok seg bra ut på bilder. Jeg var derimot helt motsatt -mye mer guttejente. Alltid skrubbsår og møkkete i klærne og fotogen lik null. Lekte mer med lego enn med dukker, så det å få to av samme kjønn er ikke noen garanti for at det skal utvikle seg bedre bånd;-)

[Anonym bruker]

Ingen garanti, men en god start.

[Ikkelektuell]

Du får et barn, som du er forelder til, og er derfor noe av det viktigste i livet til den lille personen. Hvor mye bedre en start kan man få i et forhold mellom to mennesker, egentlig? Kjønn er da vel helt og holdent irrelevant i så måte, får en håpe, med mindre man er ti år gammel og har holdninger som tilsier at jenter er bedre å være sammen med enn gutter, og lignende som tilhører den alderen.