Dere som har 3 barn......!!! (spørreundersøkelse)

[nitro circus]

Hva var kritereiene for å få nr 3? Hva skulle liksom ligge tilrette for det?

(Hva føler dere dere har måttet "gi slipp" på? )

 

Og hva var alderen deres, og søsknenes...da nr 3 kom?

 

Vi sitter med masse tabker om dagen.. ; )

[nitro circus]

tabker--- jeg mente tanker!

[dritgrei hei hei!]

Hei vi har nummer tre på vei. den kommer om noen uker bare...

 

Vi hadde planlagt å få flere barn, men ikke så tett som disse to siste. Vi er 30 og 33 år eldste er 7 midterste er 1 år og mange mnd, hun blir to år etter at neste er født. og vips så kom denne her i en fykende fei.

 

Jeg kjenner at jeg hadde ikke så mange kriterier for disse tre, for jeg har alltid ønkset meg mange barn, men om vi skal ha flere nå så er det mange tanker som svirrer.

 

- økonomi

- tid både med og uten unger

- plass i huset

- oppfølging av ungene

- realisering av drømmer om å utrette noe annet enn å oppdra barn

- jobb

- opplevelser

 

ja... det er mye som spiller inn... men når jeg koker alt sammen i "vil-vi-ha-flere-barn-suppen" så ser jeg jo at nytelsen vi kjenner på når ungene dingler rundt her er så stor og antagleig verdt så mye at vi kan gi slipp på nesten alt annet for en periode.

[Sjefsmegga]

Vel, jeg hadde en fra før da jeg traff samboeren, han hadde ingen, så ble vi uplanlagt gravide, da hun var 4 mnd så bestemte vi oss for å få et barn til med en gang, ble gravid da hun var ca 10mnd, da var eldstemann 8år gammel. Vi var/ble 28 da vi fikk nr 3, og er slett ikke sikker på om vi gir oss med tre heller ;-)

 

Nå har vi en på snart 10år, ei på 2 1/2år og ei som blir 1 år om 3 uker. Helt topp, men det er jaggu slitsomt også til tider.... :-)

 

 

 

[Fire småtroll]

Hadde vel egentlig bestemt oss for at det holdt med to, men så passerte minste 2 år og tankene kom, som du jo sier selv.... Tiden gikk så fort og de ble så fort store.

 

Det begynte vel med at naboene, som er litt eldre enn oss ble "alene". Ene dattera deres flytta til Bergen for å studere, fant seg en mann, giftet seg og ble der. Så flyttet yngste til Oslo for å studere og det ser jammen ut som hun blir der også. Samtidig pratet en arbeidskollega av mannen min om hvor utrolig stille og kjedelig det ble når alle ungene hadde flyttet ut, ingen musikk, ingen latter, ingen bråk, bare et helt stille hus... Så begynte vi å tenke da, kanskje to er litt lite? Vi vil jo ha latter, musikk og leven i huset vårt resten av livet. Vi vil ha besøk til søndagsmiddag og masse barnebarn å skjemme bort.. Så vi fant ganske enkelt ut at vi hadde masse plass i livet vårt til flere barn, både nå og seinere ;-)

 

Synes ikke det er så stor forskjell på to og tre barn jeg, det har gått veldig greit, de to eldste har jo hverandre og er vandt til å dele på oppmerksomheten. Alle må jo vente litt på tur for å få hjelp til tanpuss osv, men vi leker og prater og koser oss sånn på badet om kvelden at det er ikkenoe problem. Litt vanskeligere å få barnevakt selvfølgelig, men det har vi nesten aldri hatt uansett så det er ikke noen stor forandring der heller.. Synes det er utrolig koselig med en liten flokk jeg, det blir jo litt en livsstil, nå lurer vi faktisk litt på om vi ikke vil ha enda en før vi gir oss ;-)

 

Ungene er nå straks 7 år, 4 år og minste 10 mnd.

Vi er 33 og 37 år.

[arbeidsuhellet14.juli]

Tja var langt fra planlagt, men det var aldri i tankene å vurdere å beholde-ikke beholde.

Føler itte at vi har måttet gi slipp på noe egentlig, det har vel heller beriket livet vårt med enda mer kjærlighet.

Da minsten kom var de andre ungene 3,99år (1mnd før 4årsdagen) og mellomste var 2,5år. Vi har fått 3barn på 3år og 11mnd. Selv var jeg 24år da minsten kom, mens gubben var 27år. Minsten er nå snart 3år og hele famiiens lille rakker og gullklump.Søsknene hans forguder han, og kan vel gå gjennom ild og vann for han.