Hva er galt med å like denne teksten?

[vimsan]

Jeg synes den er morsom og det synes moren min også (vi er begge pinsevenner), men veldig mange kristne synes den er helt forferdelig. Hva er galt med den?

 

"Kjære gud kom å ta en titt i vår del av galaksen. Her trengs så sårt et skippertak ellers sitter vi snart i saksen. Du gjorde unna skapelsen på en ukes tid. Men nå synes jeg sat du har tatt deg veldig lenge fri.

 

Det er så lenge siden junior var her på befaring, for å utbedre feil og få spørsmål til besvaring. Jeg ber om ny besiktning av vår lille blå planet. Å fjerne helvete på jord og sikre kvalitet.

 

Men du er vel opptatt på annet hold?

Hva med en 2000 årskontroll?

Stå opp fra din himmelske sofakrok.

Det er mose nok i din mosebok.

 

Det snakkes mye om at du og allah nå skal slåss, men hvorfor må den kampen gå her nede hos oss. Vi vil så gjerne leve videre i fred. Be han heller bli med utafor og slåss et annet sted.

 

Kjære gud kom å ta en titt i vår del av galaksen. Her trengs det sårt et skippertak ellers sitter vi snart i saksen. Her seiler vi på melkeveien i en sprukken holk. Kan noen komme å si oss hvor langt det er til folk."

 

Er det slik at de kristne faktisk ikke har selvironi nok (i forhold til sin religion) til å se humoren i denne teksten? Synes det er interessant å vite..

[Gjest]

He he, jeg syns teksten var morsom, ser ikkeno galt i å like den

Det jeg tenker man kan reagere på er at det står at Gud har slappa av i sofaen lenge nok...skjønner noen kan synes det blir feil asså.

Teksten virker kansje en smule anklagende overfor Gud?

Men morsom er den, ikkeno feil i å be slik som i sangen bare si det man tenker og føler om ting og være helt ærlig

[Hikken]

Hehe :-)

Den var morsom :-)

[Miss Misantrop]

Jeg syntes den er veldig morsom, og Øystein Sunde synger den så godt. Klarer ikke helt å se blasfemien i den, sangen blir litt som denne. Liker begge jeg....

Vårherres klinkekule

Tekst: Erik Bye / Melodi: Finn Luth

 

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg

 

Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg

 

Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.

 

Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.

 

Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.

 

Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

 

Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.

 

På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.

 

Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har vært sen.

 

Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en

 

“Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten og hekk.

 

“Og den som var så blank i solefallet!” Men mørket kom, og kulen den var vekk.

 

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.

 

Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gråt.

 

Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller uten den,

 

får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Vår Herres Klinkekuler er et vakkert dikt.

[vimsan]

Ja, ikke sant..

Med de damene i menigheten til mamma ser på denne som hets av Gud, for det er jo ikke sånn det er på ordentlig...

Men ironi overfor sin egen religion må man jo kunne ha? Øystein Sunde visste sikkert at det ikke er sånn det er, men det er sikkert sånn det kan føles innimellom:-)

[Anonym bruker]

heeelt enig

[Anonym bruker]

den er helt nydelig