Skal eller skal jeg ikke?

[Anonym bruker]

Fikk spørsmål fra en dame i barselgruppen min om jeg og mannen min ville være fadder for hennes barn... Ble selvsagt veldig overrasket, og der og da kunne jeg ikke annet enn å svare ja. Men føler liksom ikke at jeg kjenner dem,vi har kun møttes i barselgruppen.. Mannen min vet bare så vidt hvem de er. Han har ikke engang pratet med de. Har derfor tenkt mye på om jeg kanskje burde si at vi ikke kan likevel.. Noen synspunkter?? Er det vanlig å ha faddere man så vidt kjenner?

[Lamaungene 07 og 10]

hum..hørtes litt rart ut, men kanskje hun følte du og mannen din er personer hun kan stole på? kanskje har hun ikke så mye slekt og venner som hun har lyst skal være faddere...men hva vet vel jeg

Selv tror jeg nok jeg hadde takket nei om jeg ikke kjente henne noe særlig, da jeg synes faddere er noen utestående personer som i større grad skal involvere seg i livet til den lille og da blir det på en måte en forpliktelse ovenfor noen du knapt nok kjenner....men dette er bare MIN mening!

[Anonym bruker]

Hun ser jo på dere som noen ordentlige personer som hun vil at ungen hennes skal se opp til.For en fadder er jo en person som skal "ta del" i livet til barnet. Gi råd,lære og støtte det.

 

Hun har sikkert ikke så mange hun kjenner og stoler på. Er jo en stort kompliment til dere.Jeg vet ikke om jeg ville ha sagt nei.Ville kanskje tatt d som en utfordring:) Er ikke alle her i verden som har like stort kontaktnettverk samt personer en synes en kan stole på. Er det bedre at ungen har "dårlig" fadder da...? Hvis det er alternativet...

 

 

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde syntes det var litt rart. MEN - det viktigste er om du liker denne personen. Hvis jeg hadde gjort det,hadde jeg kanskje sagt ja. Skjønner på en måte hvordan hun har det, for familien til mannen min bor i england, og han har ikke noe særlig kontakt med de gamle vennene sine der borte, så det naturlige var å spørre min venninne og broren min (altså bare fra min side av familie/venner).

Men, som sagt, liker du denne jenta/dama fra barselgruppa og ser at dere kunne være venner framover, ser jeg ikke noe galt i det. Som også noen sa her, er det jo et kompliment da, selv om det kanskje er litt spesielt hvis dere ikke kjenner hverandre så godt.

 

Lykke til med valget :=)

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar det var jeg som startet innlegget..

Vi har bestemt oss for å være faddere, tar det som en utfordring at vi ikke kjenner de så godt. De virker trivelige så tror nok det skal gå bra. Om vi mister kontakten har det vel ikke så mye å si for oss, men jeg håper selvsagt ikke det for deres del..

[Anonym bruker]

Faddere skal bidra til at barne skal vokse opp i den kristne tro. Lære det å be feks, ta det med på søndagsskole... osv. Sier dere ja til dette dersom dere ikke er kristne?

[Anonym bruker]

Hallo???? Ken som gjere det då? Ingen av våre fadra mine, el nokon i vår familie er kristne og ingen tek me ungane i kyrkja. Berre sånn som ikkje blir gjordt.

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager døper dere barna deres da? Er dere ikke kristne så er det jo tull å gjøre det. Da står dere i kirka å lyver da jo. " vil dere at barnet skal oppdras i den kristne..." sier jo presten. Å dette svarer dere ja på når dere ikke mener det.