smurfen :o) Skrevet 4. april 2008 #1 Skrevet 4. april 2008 I forrige uke, så fikk Adrian feber kramer. Først falt han bakover, våknet til å begynte å gråte. Begynte å hyperventilere svært kort tid og ble helt borte. Blikket stirret opp i taket og Adrian Pustet nesten ikke. Null kontakt eller reaksjon. Feberen kom raskt, alt skjedde egentlig raskt. Vi gikk ut med han og samtidig ringte vi 113. Adrian tok litt tid etter at han var kommet ut før han kom sakte tilbake til seg selv. Hun på 113, sendte amulanse før jeg rakk å si mer enn to setninger. De kom utrolig raskt og vi ble fraktet i ambulanse til Bærum. Adrian var da mer seg selv, men han fikk ubehag igjen i ambulansen, så vi måtte kjøre med vinduer åpne. Legene på Bærum sykehus snakket med Riksen og vi ble sendt videre dit, da bærum ikke har barneavdeling. Han var da i helt fin form, men de ville ta noen tester av han. Vi fikk tilbud om å bli der over natten, men ville helst dra hjem. Fikk med oss medisiner itilfelle det skjedde igjen. Var utrolig ekkelt å se sitt eget barn knapt trekke pusten og ikke være tilgjengelig i det hele tatt. Jeg hadde prøvd å forberede meg på at han kunne få feberkramer, men hadde ikke forestilt meg at der skulle fortone seg på den måten. Alle de følelsene som samtidig kom opp i meg når jeg så mitt eget barn slik, var helt ubeskrivelig grusomt. Trøsten er ihvertfall at jeg nå er mer forberedt og ikke så redd for at det skal skje igjen. Godt å vite at jeg også har medisiner, hvis anfallet varer for lenge og andre tiltak ikke hjelper...
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 4. april 2008 #2 Skrevet 4. april 2008 Oj er det sånn feberkramper fortoner seg? Høres utrolig guffent ut, skjønner godt at dere ble redde. Godt dere fikk medisiner som dere kan ha hjemme. Vi har vel alle lest om det og prøvd å forberede oss, men det er nok uansett noe helt annet enn man på forhånd trodde. Må være helt surrealistisk å sitte i en ambulanse med ungen sin. Uff, nei. Godt det gikk bra og at de var så kjappe med å hjelpe!
Samsyn, Camilla og Therese Skrevet 4. april 2008 #3 Skrevet 4. april 2008 Uff så forferdelig det må ha vært for dere! Godt at de tok dere alvorlig og sendte ambulanse! Uff høres helt forferdelig ut, men samtidig supert at du deler historien med oss slik at vi vet hva som kan skje ved feberkramper! Sa de noe om det kunne være farlig? Nei, får helt vondt inni meg av å tenke på noe sånt. Kjempeflott at han ble raskt bedre og at dere fikk med dere medisiner hjem, det er klart det hjelper på nervene! Klem
Gjest Skrevet 4. april 2008 #4 Skrevet 4. april 2008 Å kjære snille deg, så forferdelig det må ha vært! Det er jo ingenting som er så grusomt å se sitt eget barn sykt, men når dette skjer i tillegg så må du jo har vært helt skrekkslagen... - Jeg husker en venn fortalte meg om første gangen datteren fikk epilepsianfall. Han trodde hun skulle dø, der og da. Og for en mor kan dette føles enda mer dramatisk. Håper dere finner ut av hva det var som forårsaket så høy feber og at du slipper å ha flere slike dramatiske opplevelser igjen. Du er en tøff mamma, du Aprilsmurf. Og om ikke mange ukene er vår minste lille gullgutt i gjengen også 1 år!
Endelig ny spire i magen Skrevet 4. april 2008 #5 Skrevet 4. april 2008 Oj så skummelt.... det må ha vært en utrolig tøff opplevelse. Jeg vet neimen ikke hvor rolig jeg hadde vært. Men det ser ut som du klarte og holde deg ganske rolig. Bra at dere ble tatt seriøst. Håper at alt er bare bra med dere nå og at lille gull ikke skremmer mamma og pappa`n sin noe mer.
Millapril Skrevet 4. april 2008 #6 Skrevet 4. april 2008 Huff, dette var skumle greier. Får helt gåsehud her jeg sitter! Ikke lett å vite hva man skal gjøre og hvordan man vil reagere! Bra dere fikk rask hjelp og at det gikk greit!
Bellen^2 Skrevet 4. april 2008 #7 Skrevet 4. april 2008 Uff, for en grusom opplevelse det må ha vært. Jeg har (heldigvis) bare lest om feberkramper og hvor grusomt det ser ut. Godt at dere fikk ambulanse på flekken og får oppfølging da. Jeg har helt siden Sebastian ble født gått og forberedt meg på at han kan få falsk krupp, men det ser heldigvis ut som han har gått klar av det, skjønt jeg tror mann aldri helt kan foreberede seg helt og fult på å se de små i en sånn situasjon før man faktisk har opplevd det. Håper lillegutt slipper flere feberkramper og at dere slipper flere turer med ambulansen.
Lykkebarn og Mathilde Skrevet 5. april 2008 #8 Skrevet 5. april 2008 Huff ja jeg blir helt på gråten av dette jeg. Utrolig hvor tøff du var i den utrolig tøffe situasjonen. Jeg er så glad for at det gikk bra og at du forteller oss hva som skjedde. Man kan jo aldri forberede seg på en situasjon som denne, men jeg synes du opptrådte veldig rolig når det nå først skjedde. Så krysser vi fingre og tær for at medisinen blir stående i skapet og at dere ikke får bruk for den.
Tussi og Maja Skrevet 6. april 2008 #9 Skrevet 6. april 2008 Uff, så utrolig skummelt! Vanskelig å være forberedt på noe slik, tror jeg.. Bra dere fikk rask hjelp, og at Adrian kom til flinke folk. Har selv en niese som får slike kramper et par-tre ganger i året. Jeg tror nok at man blir mer vant til det, og takler det bedre etter hvert. Men kan tenke meg at man får litt panikk ja..
Solstråle72 Skrevet 10. april 2008 #10 Skrevet 10. april 2008 Uff det må ha vært en forferdelig opplevelse. Skjønner godt at du vart redd!!!! Jeg håper inderlig at jeg slipper noe sånt. Godt dere fikk rask hjelp og at alt gikk bra.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå