Forb***a drittunge

[(0_o)]

Og det mener jeg!

 

Jeg har en fetter på 5 år som er helt spinnvill. Han har null respekt for moren sin, null respekt for andre voksne/barn i det hele tatt. Alt skal handle om han, og hvis ikke alle ser på han hele tiden sørger han for å finne på noe faenskap så han får oppmerksomheten igjen.

 

Det første han gjør når han ser andre menn, er å slå dem.

 

Er han på besøk og det f.eks er en kake på bordet, får han kake på sin tallerken. Er stykket for lite etter hans mening, tar han hånda oppi kakefatet på bordet og graver til seg mer kake...

 

Han klatrer i alt. Løper rundt og rundt bordet, velter ting oppå bordet. Klatrer opp på sofaryggen og løper rundt oppå sofaen, detter ned og tråkker på de som sitter i sofaen.

 

Nekter å komme og spise når det er mat.

 

Hyler lungene sine ut hvis moren prøver å kjefte/holde han fast.

 

Slår hvis noen andre kjefter på han.

 

Eier ikke respekt for NOEN!

 

Kvier oss for å be de i selskaper/komme på besøk, for guttungen er jo helt gal! Og mora driter i det....

 

Jeg passet ham for 6 mndr siden, vi hadde vært ute i skogen og pkukket sopp og bær, og da vi kom inn igjen skulle han absolutt se på byggmester bob. Greit sa jeg, men du må skifte klær først, han var gjennomvpt etter å ha tryna i en vanndam på vei hjem. Han nekta, og gikk rett inn på stua og satte seg foran tv'en, enset ikke et ord av det jeg sa. Jeg spurte pent to ganger til, han gadd ikke å se på meg en gang. Jeg gikk da rolig ut i gangen, låste ytterdøra før jeg gikk inn på stua igjen, skrudde av tv'en, tok ut dvd'en og pælma både den og fjernkontrollen ut av vinduet. Større øyne skal man lete lenge etter. Gå og skift, sa jeg, og så skal jeg gå ut og hente det igjen.

 

Englebarn resten av kvelden.

 

Er det mangel på oppdragelse guttungen sliter med, eller hva? Hvordan i all verden klarer man å prestere å oppdra en unge til å bli så udregelig?

 

Jeg bare lurer...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Litt av en drittunge, men det er slik barna blir når foreldrene ikke oppdrar de.

Trist :/

 

Han fortjener myye bedre, stakars.. Er jo ikke hans feil..

[(0_o)]

Nei, det er jo ikke det, stakkar. Han har aldri fått høre hvordan man oppfører seg eller hva som er rett/galt...

 

Noen ganger tenker jeg at han må være sjuk...ADHD eller noe. Men kan barn virkelig bli så fæle av seg selv? Av mangel på regler, grenser osv??

[Ravna]

Det kan jo være at han rett og slett har et problem? En diagnose av et slag, som kanskje ikke har blitt stilt?

Synes man skal være veldig forsiktig med å kalle barn drittunge o l. Opplevde selv da jeg jobbet i barnehage et barn som jeg oppfattet som totalt uregjerlig. Ville ikke høre etter og ta en beskjed, trakasserte andre voksne med stygge ord, var klengete og oppmerksomhetssyk hele tiden. Lurte på hvordan i all verden hun var oppdratt. Viste seg at hun var ekstremt prematur med skader av ukjent omfang. (Spør meg ikke om hvorfor det gikk tre uker før jeg ble informert om det!)

[Julie Angelica:)]

Dette er jo helt forferdelig.. Vi har også et sånn tilfelle i vår familie, men jeg biter tennene sammen (hvilket IKKE er lett) for jeg vet jo at mesteparten av skylda må legges på foreldrene.

 

Men jeg skjønner reaksjonen din, (som for øvrig var litt kul..) og hadde nok klikket selv i den situasjonen du beskriver.

Synd mammaen hans ikke bryr seg,(hva slags mor er hun?!) for denne unge mannen kommer til å få store problemer på skolen og andre steder etterhvert, mest sannsynlig. Stakkar..

[Newton & Prinsessen på erten]

Unger blir ikke så fæle av seg selv, de blir sånn fordi foreldrene oppdrar de sånn (eller ikke oppdrar de er vel riktigere å si).

 

En skjelden gang er det ADHD og andre bokstaver, men også ADHD barn kan oppføre seg bedre enn det der og de har foreldre som følger med i timen.

 

Syntes ikke det er riktig å kalle han en drittunge, er jo ikke hans feil.

[(0_o)]

Men han ER jo en drittunge! Og det er foreldrene som har laget ham slik... Alt for hysfreden, han får alltid viljen sin uansett ellers blir han rasende. Han er visst ikke sånn i barnehagen og når det bare er han og mora (faren bor et annet sted i kommunen og har ham annenhver helg). Han er enebarn, og utviklingen er helt normal - hverken for tidlig- eller sent født.

 

Eneste jeg har sett at han har respekt for er faktisk faren min. Han er glad i barn, men slåing og andre drittungeting har han nulltolleranse for. Prøver fetteren min seg på å f.eks slå, får han høre at slikt er forbudt. Slår han igjen blir det kjeft å få, og enda et slag blir det til at faren min tar ham på fanget og synger vuggevise for babyer, for det er vel ingen store gutter på fem år som oppfører seg slik, spør han. Kanskje ikke den mest pedagogisk riktige metoden å gjøre det på, men dette er tydeligvis såpass pinlig for fetteren min (sitte på fanget og bli vugget mens alle ser på) at han faktisk aldri har slått faren min flere ganger.

 

Så han er ikke dum - han skjønner at med enkelte personer vil oppførselen hans få konsekvenser. Nå holder det å spørre om han skal sitte på fanget, så blir det stillt Men fattern er jo ikke alltid der, og ungen klarer jo å ødelegge alle selskaper han er i, og jeg grøsser mtp vår kommende barnedåp.. Jeg vet nok hvem som kommer til å åpne alle gavene, gå på bordet, grave i kaka, kaste middag utover osv...

 

Hva kan vi som familie gjøre med oppførselen hans?...

[Ravna]

Du kan såvidt jeg kan se ikke gjøre annet med oppførselen hans enn å ta den opp med moren. Helt sikkert ikke lett å skulle gjøre, men skjønner ikke hva annet du kan ta deg til.

Si at dere gjerne vil ha ham med i dåpen, men at dere ikke orker at det skal utarte slik du har sett det gjøre før. At dere ikke kommer til å tolerere at det er hans oppførsel som skal stå i sentrum den dagen. Kan godt være moren blir dødsens fornærmet, men dere gjør ingen noen tjeneste ved å tie og tåle, og som sagt, hvis du ikke velger å lukke øynene for det tror jeg ikke du har annet valg.

[2 boys & now pink]

Hehe, vet du hva? Det der var som å lese om nevøen min!

 

Nevøen min kan være snill, men det hører til sjeldenhetene. Jeg føler meg stadig som den store stygge ulven siden det alltid er meg som kjefter. Og føler og at jeg er den eneste som setter grenser! Kjenner jeg orker ikke dette mer! Pleier si nei til barnevakt da jeg kjenner jeg ikke har lyst å bruke helgen min på å kjefte.

 

Moren er og god til å komme med tomme trusler. Hjelper ikke stort!

 

Jeg mener vill lek hører utendørs til. Jeg mener at om vi ser film, så ser vi film, da hopper vi ikke på fetteren. Jeg mener voldslek skal stoppes, og vinkles til det positive.

[mayaya]

Stakkars unge. :-/

[Gjest]

Syns ikke akkurat du høres så voksen ut selv som kaller et lite barn på 5 år for drittunge...

 

 

[* 5 om dagen *]

jeg synes han er stor nok til å skjønne at han ikke kan oppføre seg sånn, og ikke høre når noen snakker til han...så jeg synes han har mest av skylden, men han må ha utrolig slappe foreldre....det straffer seg, når gutten blir eldre, tro meg, jeg snakker av erfaring.

(med å ikke være streng nok i oppdragelsen)

[To tette + snart ei med flette]

Høres absolutt ut som mangel på oppdragelse!!!! Kjempetrist

Ville tatt moren hans et tak jeg, ikke gutten sin feil stakar!!!!

[Sjefsmegga]

Stakkars både mor og barn, tror nok de trenger litt veileding av helsesøster/pedagoger for å få orden på situasjonen.

[Cat.68]

For meg høres det ut som hans beteende kan være et resultat av Ad/Hd og slitne og frusterte foreldre som ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen. Som regel utagrer slike barn mindre når fremmede setter i til deme n hvis forldrene gjør det.

 

Kanskje han kunne ha trngt en ellr anne form for utredning.

Uansett er han ingen drittunge.Han er et vilse barn som ikke vet hvordan han sle bt seg av en eller annen grunn.

 

Barn er ikke dumme og hvis han vokser opp med den oppfatningen at all syns han er en drittunge , kan du være trygg på at han vil opptre som en også. Han har jo lært at det er slik han synes, at det er hans ting i livet liksom!!

 

Høres ut på meg som et barn som trenger masse positiv oppmerksomhet og kjærlighet. Hvis du vil hjelpe , så kanskje du kunn alvalstet foreldrene med å gjøre noe gøy sammen med bare ham.

[Aga:-)]

Jeg synes det blir galt å kalle gutten drittunge, selv om hans atferd i enkelte situasjoner er drittungish.

 

Som du skriver så har han en annen atferd i barnehagen og når han er aleine med sin mor. Det sier meg at han i noen situasjoner, altså i enten strukturerte eller veldig trygge situasjoner, "oppfører" seg på en positiv måte. I andre situasjoner, hvor han er sammen med mennesker han sjelden møter eller er i situasjoner hvor han ikke helt vet hva som venter eller forventes av ham, så tyr han til en atferd hvor han faktisk vet hva som skjer (selv om han får negativ feedback, så er det tryggere enn det ukjente).

 

Jeg synes du kan snakke med ham om barnedåpen, fortelle i detalj hva som kommer til å skje, hvem som skal være der osv. Dere kan også sammen lage en avtale om hva han kan gjøre hvis han blir usikker eller sint eller hva det nå måtte være. Han er sikkert stor nok til det. Det går jo også an å lege en avtale med ham om hvis han klarer å holde på god atferd i de viktigste situasjonene, så kan han få en premie. Alle trenger noe å strekke seg etter!!

 

Lykke til.