Inspirert av en annen tråd her.

[mamma tiL 1stor+2små]

Hvis dere skulle komme med en definisjon på utroskap,hva ville dere sagt.

 

Jeg tror jeg ville ha sagt noe sånt som at hvis min kjære gjør noe han ikke tørr å si til meg,for han da er redd at jeg vil reagere,så har han trådt over en grense og dermed vært utro.

 

Hva med dere andre,hva mener dere?

[Miss Misantrop]

- å ikke følge en avtale to mennesker har gjort seg i mellom. Utroskap er å sette sine egne umiddelbare lyster foran sin bestevenns følelser. Utroskap er å leke med ilden til den brenner deg. For så å si at du er uskyldig og at forholdet har vært dårlig så lenge du kan huske. Ps jeg mener at fylla ikke har skylda for noe som helst. Fylla er en valgt tilstand. Man sier at en forelskelse kan man ikke noe for. Jeg tror ikke det er riktig, jeg tror ikke man kan noe for at man blir betatt. At man velger å dyrke det vidre til en forelskelse eller et kjærlighetsforhold er ikke riktig. Man avslutter det man har (om man ikke er gift eller samboere med avtale, da tar man seg en tur i terapi) Før man fortsetter på noe nytt og spennende. Men selv om man har vært utro er det veier tilbake til seg selv og kanskje også sin partner. Noen partnere vil vite om mannen eller kona har vært utro, noen vil ikke vite. Det valge må få bli opp til den som er blitt bedratt. Den som har bedratt har allt gjort nok skade på et annets menneskes liv.

[Anonym bruker]

Det du ikke vil at noen skal gjøre mot deg, skal heller ikke du gjøre mot andre.

[2 fine små]

Veeeeldig enig med HI her, at bare det aa vurdere aa skjule noe er aa ta dratt den for langt.

 

Som dette smasket, kan man ikke si det i en eller annen form, som at "vet du hva sambo? x smasket meg paa munnen i gaar, det var rart og litt unoedvendig - jaja, godt jeg ikke er av typen som biter paa da... Glad for at vi har det saann vi to, at vi ikke biter paa den slags invitasjoner" Dersom man ikke kan si det hjemme, paa en maate hvor det kommer fram hva som skjedde, men at man ikke anser seg som en aktiv deltaker i dette, saa er det klart ugler i mosen mener jeg da.

 

Og enig med Miss ogsaa, man er voksen og velger hva man begir seg inn paa. Jeg er ikke en gang enig i at vanskelige tider hjemme er grunn til aa forstaa hvorfor utroskap oppstaar, fordi man er fri til aa gaa - alltid - i hvert fall i Norge, og man velger alltid aktivt aa bli i et forhold, det er ikke en straff eller plikt eller noe.

 

Kommer man saa langt at man innleder noe som helst med noen, da er man i praksis paa vei ut av forholdet man egentlig er i og av respekt for sin partner, saa boer man gaa foer man begynner aa tulle. Ofte synes jeg likevel at de som desverre roter det til for seg (som jo er ufattelig mange! Har ikke tall paa hvor mange gifte menn som har vaert interessert opp gjennom aarene, mens flott hardtarbeidende f.eks. 3 barnsmor har vaert hjemme og ventet paa han) som regel er av typen som trenger ekstremt mye bekreftelse og som ikke vaager aa kutte noe foer de har garanti for at det nye holder

 

Noen naer oss har vaert utro, det er hun som har bedratt han, med en kollega i to epoker og over tid. Mannen er beintoeff og har krevd aa moete denne mannen og har virkelig intervjuet han om hva han tenkte med, om han egentlig brydde seg om henne, om HAN og i det hele tatt. Etter foerste moete fikk han bare tullesvar og saa krevde han aa moete han og gaa en lang tur til - kjempemodig, bra og veldig ydmykende for kona og denne mannen selvsagt. I etterkant har han valgt aa bli med kona, men hun legger seg liksom ikke helt flat og mannen krevde at hun skifter arbeidssted (som ikke var noe hyggelig for henne rent karrieremessig) men naa har hun endelig gjort det. Og hva er enden paa storyen? Jo, det er jo HUN som maa leve med dette her resten av livet og dette slaar jo tilbake paa henne alene. Han har jo vist seg stor og raus og tilgivelig og er jo alles helt. Hun derimot, tusler litt med halen mellom bena og jeg er ikke imponert. Heldige hun som faar beholde han vil jeg si... Og dersom hun hadde vist stor anger tidlig og virkelig tatt initiativ til aa forstaa MANNEN sin osv, saa hadde ting sett annerledes ut. Jeg tenker alltid naar iv er sammen med dem, at det henger et trist lite sloer over dem, samtidig som det imponerer at de har valgt hverandre igjen. Kanskje om noen aar, saa er dette mer over. Men det at hun holdt paa lenge, paa jobbturer og jobbarrangement, samtidig som de hadde smaa barn og alle var slitne, den river mannen veldig....

 

Jaja, glad det ikke er meg.

 

Her faar vi begge tupp i raeva tror jeg, dersom vi roter det til for oss selv.