Er så jævla lei!!!!

[Anonym bruker]

Hver gang mor er på besøk, har vi det kjempe koselig, men etter en dag kritiserer hun meg.

Så når hun reiser er jeg ferdig, gråter og klager til han jeg bor sammen med.

Han skriker da foran barnet vårt som elsker bestemor, at han hater kjærringa og hun trenger ikke besøke oss mere, når hun skal såre meg og få meg til og gråte hver jævla gang.

Problemet er da at jeg føler han oppfører seg så jævla tåpelig foran ungen at sinnet og sårheten går over på han.

Men da skal det også være sagt at bestemor kritiserer meg foran ungen vår også.

Hva skal jeg gjøre med hele dritt situasjonen?.

[-loui-]

innlosjer henne på nærmeste hospits neste gang, grunnet soppråte i gjesterommet.., hehe..

[maria isabell]

har en mor som er helt lik..trur ikke de hører det selv..trur også det bare er godt ment:) vi må passe på å ikke bli slik selv en gang:) innviter henne på korte besøk:)

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært på sykehuset fått bekkenløsning og knute på livmora som gjør styggelig vondt.

Fortalte familien og igjen var det spydigheter, vurderer og bryte all kontakt er så lei og bli rakket ned på hver eneste gang.

[Gjest]

Kan det være at du gråter og klager til ham foran ungen? For da er det ikke så rart han svarer foran ungen....

Jeg vil på det sterkeste anbefale å ta sånne samtaler etter leggetid. Og noen bør si fra til mora di og det burde ikke være ham...

[Anonym bruker]

Er det din mor, er det ditt ansvar å ta det opp.. Ikke skjønner jeg hvorfor du ikke har sagt ifra til moren din før.. Er du redd for å såre henne? (hun er tydeligvis ikke redd for å såre deg) Jeg hadde aldri funnet meg i å bli behandlet som en dritt.. Syns forresten ikke det er rart mannen din blir sinna, men dette er ikke en diskusjon å ta foran barna.. Jeg hadde bare sagt til mamma at så lenge du oppfører deg sånn, ønsker jeg ikke besøk av deg! Du er en voksen kvinne nå, få deg litt ryggrad og stå opp for deg selv!

[Anonym bruker]

Beklager dette er noe misforstått!

Jeg har sagt fra til min mor tusen ganger og da mener jeg tusen ganger.

Sagt fra når jeg har vært forbannet, sagt fra på en rolig måte da vi faktisk har det koselig. Har også på det mest fortvilet sagt at jeg orker ikke ha kontakt med henne vist hun fortsetter og holde på sånn.

Men hun slutter aldri, sier hun mener det godt og at det hun sier bare er sannheten.

Men det som er så merkelig er at det kun er hennes oppfatning og dårlige humør og hun vet jeg ikke står for truslene!!

Men ikke fordi jeg ikke har ruggmarg men fordi jeg elsker henne for hun gjør masse godt også.

Men jeg har fått nok, men bryter jeg all kontakt går det utover barnebarna hennes også og de elsker henne jo.

Men personlig er jeg lei og selv om det ikke gir noen mening, sårer det fordi det min egen mor..................DRITT!!!!!

[Anonym bruker]

Det er da du virkelig skal gjøre alvor av truslene dine! (ihvertfall for en liten stund, make a point) Kutt kontakten, og la henne få smake på konsekvensen av at hun ikke tar deg på alvor! Mener ikke at du skal brenne alle bruer, men kanskje hun skjønner hva hun har hatt, når hun mister det! Ihvertfall må du være knallhard på at hun må passe munnen sine rundt barna.. De skal ikke måtte føle at deres egen mor ikke strekker til, ikke duger eller er mislykket. Du er deres forbilde, og de skal få sitte igjen med et positivt bilde av deg.. Hadde blitt fly forbanna om moren min hadde kritisert meg foran barna. Da hadde jeg bedt henne ryke og reise. Mamma er mitt store forbilde og den snilleste dama i min verden, men jeg hadde ikke funnet meg i noe dritt fra henne..

 

Hørt uttrykket; put your money where your mouth is?? Prøv det, og det vil gå opp et lys for henne.. Garantert! Sorry om jeg var litt krass i innlegget over her...