Anonym bruker Skrevet 3. april 2008 #1 Skrevet 3. april 2008 Noen som har begge deler her? Vi har en liten på 1,5 år og har tenkt å få oss en katt. Det jeg lurer på er hvordan dere gjør det med f.eks kattematen? Har jeg noen boller stående fremme tviler jeg ikke et sekund på at mini vil spise det...hehe! Kattedo er greit nok, for de finnes jo med tak. Hvordan syns dere ellers at såpass små fungerer sammen med katt? Noe spesielt jeg bør være klar over?
Anonym bruker Skrevet 3. april 2008 #2 Skrevet 3. april 2008 Vår lille på ett år eeeeelsker pusen. Navnet hans var det første ordet hun lærte seg (før mamma og pappa hehe.... ). Det er det første hun sier når hun våkner og hun stråler så snart hun ser han. Av og til hikster hun av latter også når pusen går forbi... Så søtt.. Katten er utrolig snill og tålmodig med henne - selv når hun uheldigvis drar han i ørene. Og han kommer bort til henne for å kose... Kattematen er et problem. Hun vet hun ikke får lov, men så snart hun kan kryper hun bort og prøver å putte det i munnen. Vi måtte sette opp grind foran kjøkkenet. Setter kattematen opp i høyden når vi er der. Tror det går fint å få en liten pusekatt. Den blir jo vant til barnet fra den er liten, og jeg tror det er veldig bra for barn å vokse opp med dyr.
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 4. april 2008 #3 Skrevet 4. april 2008 Vi har to innekatter og en frøken på ett år. Det går kjempefint, kattene finnes enda ikke interessert i henne men hun er veldig interessert i de. Sier vi "pus" så stråler hun og leter rundt etter katten, Hun er nok litt hardhendt enda, så de kommer ikke ofte bort. De hoppet heller aldri i sengen eller vogna som folk sa de kom til å gjøre. Det har rett og slett gått kjempebra! Tror barn har godt av å vokse opp med dyr. Kattedoen har tak, men likevel lett for en liten frøken å stikke hånda inn. Vi har kjøpt grind (som man vanligvis har rundt peisen) som vi har rundt den og maten, problem løst :-) Vesla holder i grinden og ser på kattene som spiser, men får heldigvis ikke tak i verken de eller maten.
vekt85 Skrevet 4. april 2008 #4 Skrevet 4. april 2008 Vi har pusi fra før, ei på 7år, innekatt. Maten og doen har vi i gangen og døra til gangen lukket, så pus må si ifra når hun er sulten eller må på do, går greit, men litt kjedelig når huin skal inn og ut av gangen i et sett.. Vi hadde før maten på kjøkkene, men jentungen tømte den vannskåla over hver dag opp til flere ganger, så gøy å leke med vann at:) Denne katta er jo voksen, og har ikke vært særlig begeistret for lillejenta, og er så sta så hun klorer istedenfor å trekke seg unna. Så tørr ikke å la de være alene, jentunger er jo selvfølgelig nysgjerrig. Hun fikk seg et stygt klor her rett etter påske, å etter det fått mer respekt for katta. prøver ikke å klappe ho lenger. Men det pussige er at nå har katta begynnt å gå bort til jentungen og sette seg helt inntil henne nesten. Hun kjenner nok at hun har klart å sette seg i respekt. Men jeg har mest lyst å kvitte meg med katta for øyeblikket, litt slitsomt å ikke kunne slippe de av syne og ble skremt da jentungen fikk det kloret, var ganske nært øynene hun ble klort. Men det er ikke så lett å omplassere ei så voksen katt som jeg ikke kan kalle barnevennlig.. Håper det går seg til.. Men i ditt tilfelle kan det jo bli anderledes, men vil anbefale å skaffe en kattunge eller en katt du vet er vant og snill med barn.. Tror å at barn har godt av å vokse opp sammens med dyr å lære å respektere og gi omsorg til dyr. Å katter er somregel herlige vesen man blir veldig glad i! Men husk å tenkt godt over det før du skaffer katt, at du har pass når du skal på ferie og sånn. Og tid til å ta vare på den i mange mange år fremover..
LisaColli Skrevet 4. april 2008 #5 Skrevet 4. april 2008 vi har katt og ei jente på 15 mnd. det går fint det:) hun er stadig oppi matskåla, så vi setter skålene opp i høyden når hun er i nærheten. hun elsker pusen, skal kose hele tiden:) men som andre sier så er de kanskje litt hardhent som små, så det er viktig å følge godt med. man kan aldri stole blindt på et dyr uansett hvor snilt det er!! det eneste som er litt irriterende er at katten legger seg i senga til snuppa hvis hun får muligheten. derfor må vi enten lukke døren hennes helt (da hører jeg henne dårlig om morgenen) eller ha katten ute om natta (den har stukket av 3 ganger etter vi har sluppet henne ut om natta). husk også at kattunger er ville og da er det ekstra viktig å følge med. jeg ble klort på øyet av en kattunge da jeg var liten, men slapp billig unna
megc Skrevet 5. april 2008 #6 Skrevet 5. april 2008 Hei:) Vi har to katter på 5 år, og gutten vår er 20 mnd. Det har gått kjempe bra! Vi har ikke do inne da, men katte maten står på gulvet på kjøkkenet. Han har prøvd å borti maten, men det er ikke så ofte. Det er mest tørrforet han er borti. Han kan gå å hente en og en bit å legge foran pusene når de hviler. Det hender at han kommer borti vannskåla, men blir det for ille setter vi den opp:) Jeg tror barn har godt av å være sammen med barn , og å bli vant til dem. De lærer seg hvordan de skal oppføre seg mot dem etterhvert. Gutten vår har ikke vært slem til katta, og kattene er veldig rolige og avslappede i forhold til ham. Han er utrolig glad i dem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå