trygghet vs. bortskjemthet

[Anonym bruker]

litt inspirert av innlegget om emosjonell omsorg.

 

Lurer på hvilke tanker dere har om det å ta opp barna på hvert minste signal. Vil jo gjerne at babyen skal bli trygg, men ikke at den skal bli "bortskjemt"/bli vant til at man kommer på første knyst, og vil gjerne at han skal venne seg til å leke litt for seg selv o.l. etterhvert.

 

Hvilke tanker har dere om dette? (og hvilke alderstrinn). Min er bare 6 uker nå, men vil jo gjøre ting riktig fra første stund.

[Anonym bruker]

Min erfaring kommer fra 3-åringen min.

 

Han har bestandig blitt tatt opp når han gråter. Tror ikke man kan skjemme bort barn ved å gi oppmerksomhet og være interessert i hva de prøver å fortelle oss. Selv nå når han er 3 år får han oppmerksomhet med en gang hvis han gråter eller er veldig fortvilet. Kan ikke si at han utnytter det på noe som helst måte. Hvis han bare roper mamma e.l. så kan jeg si "vent litt, jeg skal bare.... først" og det godtar han som regel helt greit.

 

Kan ærlig talt ikke huske at vi har drevet med noe "avvenning" av oppmerksomhet. Han har rett og slett vokst og utviklet seg helt frivillig.

 

I helger og ferier når vi har hele dagen sammen vil han gjerne leke litt for seg selv på rommet sitt eller på loftstua. Resten av dagen er han sammen med oss og hjelper til med det vi holder på med eller leker litt for seg selv i samme rom.

 

Ettermiddagene etter barnehagen bruker vi stort sett sammen hele familien. Alle hjelper til med matlaging, vasking, hagearbeid, snømåking, vi går tur sammen, tegner sammen eller driver med andre hobbyting.

[Solskinnsjenta]

Hvis du har en baby på 6 uker ville jeg absolutt reagert raskt på knyst/gråt etc. En så liten baby kan ikke manipulere og blir heller ikke bortskjemt.

Avhengig av alder så begynner babyen å interessere seg for leker/speil osv rundt 3 mnds alder. Da kan du la h*n sitte litt i vippestol med leker hengende foran seg i kortere perioder. Mageleie letter også utforskningen.

 

Nå er mine 8 mnd og "tåler" å ligge litt før jeg kommer - jeg slipper ikke alt med en gang de knirker. De leker også fint, både for seg selv og "sammen".

 

 

Du kan prøve å sette deg i barnets sted. Se for deg at mannen din/samboeren står rett ved siden av deg. Du spør ham om noe. Han ignorer deg. Du spør igjen. Han svarer fortsatt ikke, selv om du vet han kan høre deg, og det er et enkelt spørsmål som ikke krever betekningstid. Du spør enda en gang, og begynner å bli irritert. Tilslutt svarer han. Du spør hvorfor han ikke svarte med en gang: Nei, han vil ikke at du skal bli bortskjemt, så derfor lot han deg vente litt.

 

Så kos deg med babyen. Ta h*n opp når h*n har behov for det, og gled deg over at du får et trygt barn (og mindre gråt og skrik i heimen ).

[Anonym bruker]

Sammenligningen med deg selv om mann/samboer var veldig bra! Tror mange glemmer at babyer også er mennesker med samme følelser som oss voksne.

[Anonym bruker]

hehe veldig god analogi med at man spør mannen sin om noe!! :-)

 

Reagerer selvsagt med en gang (eller så fort som råd er) på babyen min, men tenker fremover om jeg skal begynne å "sette grenser" for slikt. Tusen takk for gode svar!

 

HI

[blaastrek]

Jeg mener at man ikke alltid skal ta opp babyen når det knirker i den. Mange babyer er urolige når de driver og sovner og da er det bedre å heller stryke dem på panna, holde en hånd oppå dyna, holde hånda dems eller lignende. Å ta dem opp kan forstyrre dem fra å sovne godt. Om natta hender det også at de kan lage noen lyder når de drømmer. Det betyr ikke nødvendigvis at de skal tas opp.

 

Dette bortskjemt-greiene er noe vår foreldregenerasjon maser mye om. Personlig vil jeg heller ha en litt bortskjemt unge enn en unge som er utrygg og redd og ikke stoler på at mamma og pappa kan hjelpe dem og dekke deres behov når de er sultne, tørste, redde, ensomme osv.

 

Etter hvert som babyen blir større så hører en forskjell på skrikene og kan tilpasse seg litt etter det også. Når jeg skjønner jenta har det ubehagelig pga sult, bleie, trøtthet så reagerer jeg mye fortere enn når hun ligger på babygymmen alene og skriker for hun ønsker underholdning og sosial kontakt. Gir henne selvfølgelig oppmerksomhet, men hun kan vente litt.

 

 

[Anonym bruker]

Babyer kan ikke bli bortskjemt på nærhet og kjærlighet! Min erfaring er at man ikke trenger å venne babyer til å lære å leke for seg selv, dette kommer etterhvert. En annnen ting som ofte er med babyer er at etter de har fått masse nærhet har de lettere for å ligge alene etterpå, akkuratt som om nærhet behovet er blitt dekket.

 

Jeg ville aboslutt plukket opp en baby på 6 uker med en gang! Noen babyer har selvfølgelig behov for å sutre litt før de sovner, men det er noe annet og varer heller ikke særlig lenge.

[Yrha]

Jeg har vært bevisst på å ta opp gutten fra babygymen o.l. FØR han sutrer, sånn at han skjønner at han blir tatt opp uansett, og trenger ikke å sutre eller skrike. Jeg har også bært han mye i sjal, for å gi trygghet og nærhet. Dette har resultert i en veldig harmonisk og fornøyd gutt som stoler på at jeg er i nærheten. Han sutrer sjelden, og hvis det er noe viktig (kjempesulten, vondt, osv) så hyler han heller

 

Betseforeldre har mast veldig om dette med å ikke skjemme han bort, men jeg har hele tiden sagt at han trenger meg, og hvis han er trygg på meg så blir han ikke bortskjemt. Tror jeg fikk rett, gitt

[Anonym bruker]

Min lille er 5 mnd og jeg merker tydelig at han begynner å bruke skril pg skrål for å få oppmerksomhet. Jeg lar han gjerne skrike noen minutter når jeg vet at det ikke er noe alvorlig fatt. det er fatisk ikke alltid mulig å slippe det en har i hendene. Kan aldri tro han tar noe skade av det for å si det sånn. Vi må ikke ta helt av heller. Bruk hodet.

[Anonym bruker]

Skrik og skrål:)

[Anonym bruker]

Jeg har en liten snuppis på 6 mnd som gråter mye.. Har hele tide vært bevisst på å ta henne opp. De første 3 mnd var det ikke et knyst en gang før hun kom opp på armen gitt. Likevel gråter hun mye fremdeles, så jeg tror at gråting har med mye annet å gjøre enn utrygghet også. F. eks så tror jeg at hvis min lille gråter på kvelden, så er hun ikke nødvendigvis utrygg, men veeldig trøtt. Da gjør jeg jo bare vondt verre ved å ta henne opp igjen fordi hun blir forstyrret i innsovningen. Men jeg lar henne aldri skrike alene...