Har dere selv vært utro en gang? ærlig...

[Anonym bruker]

Nedover siden og i de forskjellige innleggene blir kvinnen illustrert som en nydelig, herlig og alltid trofast partner. Det er vel rett og rimelig å påstå at det er feil. Menn og kvinner er like mye utro.

 

Hvem har vært utro selv? Når, hvorfor og hvordan? Ikke for å krangle, men for å forstå hvorfor det skjer...

 

Jeg har selv vært utro én gang. Skikkelig underlig. Det kom helt spontant, og jeg overrasket meg selv veldig. Jeg var superforelsket (ja, helt sant), men han var bortreist. Hadde nachspiel med bestekameraten min (som så mange ganger før), vi har aldri hatt et intimt forhold, og jeg har aldri tenk på ham sånn heller. På morgenkvisten var vi skikkelig fulle, og han begynte å kle av meg, og jeg protesterte ikke. Det var fantastisk, deilig og herlig sex. Han var også utro med sin kljæreste han nettopp hadde blitt sammen med. Ingen av oss har fortalt det. Vi har heller ikke snakket om det i ettterkant. Glad jeg ikke fortalte det. Nå har vi et topp venneforhold, jeg og kjæresten min elsker hverandre, han og kjæresten hans er lykkelige samboere, og vi fire går godt i lag. Hadde jeg fortalt min kjæreste om affæren som var veldig engangstilfelle, hadde situasjonen vært spent og ubehagelig ovenfor min bestevenn. Det kommer ikke til å skje igjen. Dette er min lille hemmelighet, og jeg onanerer ofte til tanken på det som skjedde, dette spennende, impulsive og uplanlagte....

[Anonym bruker]

Så ekkel og samtidig vakkert du beskrev litt sidesprang. Ikke tilgivelig men syns du håndterte det bra.

 

Ja, jeg har kysset en eks på et nachspiel en gang. Bare i fem min, og selvsagt i kanakkasfylla, men likevel. Jeg var oppriktig utrolig betatt av ham, og usikker på om jeg hadde valgt rett. Jeg har enda kun erotiske fantasier om ham og ikke om min samboer. Vanskelig, jobber med saken. Samboeren min ble selvsagt ikke glad da jeg kom hjem kl åte på morgenkvisten og gråt og betrodde mine synder. det verste for ham var at det var en jeg har hatt et sekxuelt forhold til tidligere. Jeg har lært. Det var grusomt å slite med skyldfølelse i evigheter etterpå, samt at jeg ødela tilliten til kjæresten min. Jeg har også fått et anstrengt forhold til min store sexfantasi, vi har vanskelig med å prate med hverandre (vi er kolleger, vanskelig, vanskelig) og å omgås. nå har han endelig fått seg en ny dame, og hun har allerede sendt meg hatblikk mange ganger. hun vet altså. at jeg og mister X har hatt store problemer med å holde fingra fra fatet. Jeg har kun negative oppplevelse med å være utro.

[Miss Misantrop]

Nei, aldri. Aldri ønsket det heller. Faktisk aldri hatt noen form for sexuellt begjær til andre enn partnern min. Og det selv om jeg har stor sexlyst. Men du stiller et validert spørsmål. Veldig mange her med den perfekte partneren. Det er ikke min generelle oppfattning at befolkningen er så fantastisk som beskrevet her inne. Men det kommer jo også fra gravide kvinner som kanskje er i sin mest redebyggende fase i livet.

[Miniogmy]

jeg var i et forhold der jeg på slutten mistrivdes veldig. han skulle flytte vekk, langt vekk, og jeg orket ikke stort mer.. jeg foreslo at det var slutt mens han bodde der, langt unna, men han knakk sammen hver gang, og ting ble bare verre..

 

jeg tenkte mye på et lite sidesprang, men klarte aldri å gjennomføre det.. er egentlig glad for at det aldri skjedde, og at jeg klarte holde meg unna evt beilere til etterpå, for jeg vet at han vile hatt det jævlig pga det.

 

fordømmer ikke de som er det, for jeg vet jo aldri hele historien bak. kan være mye som ligger bak som jeg ikke vet, derfor fordømmer jeg det ikke..

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre vært utro en gang med min første samboer. Det hele skjedde helt på tampen av forholdet vårt, vi hadde pause, og jeg falt for sjarmen og oppmerksomheten fra en kollega. Jeg kunne ALDRI holdt det hemmelig og fortsatt i forholdet til min daværende samboer - har altfor mye samvittighet til det. Men om alt hadde vært som det skulle mellom eksen min og meg på det tidspunktet så hadde jeg heller aldri vært utro. I mine øyne så er utroskap alltid et sykdomstegn.

 

Til HI: Jeg ville aldri vært utro om jeg hadde hatt det bra i forholdet mitt, så jeg tror ikke noe på det du sier om at du var superforelsket. Det er tydelig at det var et eller annet mellom deg og kjæresten din som gjorde at du var utro. Urovekkende at både du og han du var utro med har fortsatt i forholdene deres uten å si noe - tenk om det hadde vært din samboer som hadde gjort noe sånt....

[Anonym bruker]

Anonym 15.20 her

 

Vil bare legge til at jeg har aldri angret mer på noe i hele mitt liv!! Forholdet mitt til eksen ville ha tatt slutt uansett, men det at jeg selv sviktet den som sto meg nærmest, har jeg aldri tilgitt meg selv for.

 

Det er ALDRI en grunn til å være utro!

[Anonym bruker]

ja, er enig med dette med at utroskap er et sykdomstegn. jeg fikk ikke sex på evigheter. jeg var superforelsket men svært urolig. han hadde seksuell prestasjonsangst i ovet et halvt år og jeg døde av kåtskap og begjær. derfor "rettferdiggjorde" jeg min handling ovenfor meg selv.

 

syns det er mye verre med hun (anonym) som klina med eksen hun drømte om, og så fortalte det og fremdeles omgås denne typen! du fortjener klart å få et par stygge blikk fra den nye dama hans. og kjenner vi menn rett har han nok justert litt på sannheten og sagt at du er en hore som skjenket ham full og voldtok ham, så hun burde passe seg for deg for du er syk i hodet. hehe

 

HI

[Anonym bruker]

fy faen du er sjuk i hodet HI. jeg var ydmyk og beskrev mitt elendige sidesprang, min anger og dårlige opplevelse.

 

jeg er verre enn deg? hehe

 

go on....

 

anonym 15.12

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale alle å lese boken; Oss syndere i mellom av Per Arne Dahl. En skriver her at hun hadde ikke samvittighet til å leve vidre etter utroskapet uten å fortelle det. For meg ville det å fortelle det vært toppen av egoisme. Vi er forskjellige. Vil partnern din vite bør kanskje være spørsmålet. Jeg tror mage ønsker å leve uvitene. Men det er bare min mening Anbefaller boken på det sterkest.

[Anonym bruker]

Jeg begynte å tenke litt etter når jeg leste dette innlegget og jeg har faktisk egentlig vært litt utro... Ikke mot min nåværende kjæreste, men en x, men jeg så aldri på det som utroskap. (Det var klining -ikke sex)

Dette skjedde med x-en før der igjen og var egentlig bare et sluttoppgjør, på en måte, hehe... Fortalte det aldri -ikke engang da han kom til meg å gjorde det slutt fordi han hadde funnet seg en annen... Ville ikke falt meg inn -det ville bare vært slemt og så lavt hadde jeg ikke lyst til å synke. Følte aldri at det ene hadde med det andre og gjøre -sikkert derfor jeg ikke tenkte på det som utroskap!

[Anonym bruker]

Dere har funnet en merkelig kur for sykdommen i forholdet deres... å gå ut å pule en annen. Litt som å reparere dagen etter med mere sprit. Det er kun den som er utro som er skyld i handlingen. Den andre parten er et offer av ditt overgrep.

 

Her kan du velge å be om unnskyldning og aldri gjøre det mere, fortsette å reparere sykdommen i forholdet med å ligge rundt, være stille om episoden og aldri gjøre det mere eller bytte beite og aldri gjøre det mere eller bytte beite og fortsette å være utro mot partnere dere er mere eller mindre missfornøyde med. Men det forandrer ikke det faktum at gjort er gjort og spist er spist. Dere har såret et annet menneske for alltid og tapt deres egen uskyldighet på kjøpet.

[Anonym bruker]

Ja det har jeg:( Og uten tvil er det noe som skjer når ting går dårlig! Jeg var utro med han jeg er sammen med nå, mot eksen! det var egentlig etter et langt oppgjør, hvor jeg utallige ganger hadde sagt at noe ting måtte forandres på(vi var samboere, ingen ting annet lengre) jeg gikk fra han, men han og hans familie syket meg ned med at jeg ikke kunne klare meg selv, så dum som jeg var flyttet jeg tilbake! etter kort stund ble jeg gravid, og får meg er ikke abort noe alternativ, så jeg valgte og bli og prøve, da guttungen var 8 mnd sprakk jeg(de siste 3 mnd hadde vært et helvete)

Men da bestemte jeg meg får at nå er det nok... og flyttet ut, ble sammen med min nå værende samboer! Vi har hatt det kjempe fint, men når jeg var 3 mnd på vei, så var forholde vårt skikkelig på nedtur, vi krangler mye, hadde ikke sex osv(mange grunner, som jeg ikke vil rippe opp i her) Men da "dreit" jeg på draget igjen(på jobb tur) og var utro mot han.. hele greia kom frem, jeg gråt og gråt, og har aldri i hele mitt liv angret så mye! han valgte og gi meg en ny sjanse, men da måtte jeg bevise at jeg fortjente den! Og jeg har aldri hatt så dårlig samvittighet... nå er forholdet vårt kjempe bra, og vi jobber mer får det begge to, og jeg kunne aldri gjentatt det! Jeg sliter fremdeles med samvittigheten min, og jeg har spurt han om han tenker mye på det, og han sier at han har lagt det bak seg, og at vi ikke skal snakke mer om det, han mener jeg har bevist at jeg angret og han stoler på meg...Måten han har taklet det på er helt utrolig.. Og det mest riktige han har gjort, er at han ALDRI bruker dette imot meg i en krangel!

Og jeg vet at det aldri kommet til og skje igjen, får jeg sliten nok med samvittigheten min nå, trur aldri den kommer til og bli borte!

 

velger og være anonym på denne!

[Anonym bruker]

Du har vært utro 2 ganger mot 2 forskjellige menn. Du skyller på at forholdet var dårlig. Det ble sikkert ikke noe bedre av at du hadde sex med en annen. Har aldri skjønnt at noen vil ha noen som var utro mot x partnerne sine. Gjør man det en gang gjør man det stort sett igjen. Det har å gjøre med holdninger. Fint at du har bestemmt deg for at det ikke skal skje igjen, da skjer det nemlig IKKE.

[Anonym bruker]

Takk for boktips:)

 

Ja, jeg har vært utro en gang. Jeg var på tampen av et forhold, og kjæresten min hadde flyttet til utlandet på ubestemt tid. Jeg var ung (20 år) og ble, uten helt å være klar over det på det aktuelle tispunktet, akutt forelsket og evig betatt og smigret av en eldre kollega som lærte meg opp i jobben min. Vi møttes tilfeldig ute, ble sittende å prate dypt og godt. Vi var begge i samme situasjon, vi ønsket å gjøre det slutt med partnerene våre, og råttent nok satt vi der og drakk pils og pratet om hvorvidt det var best å gjøre det slutt før eller etter jul. (dette var i november) Jeg kjente hans kjæreste,l hun jobbet på jobben hun også, og jeg hadde lært opp henne. Min kjærest kjente både han og hun, han var sjef på jobben denne perioden (hadde permisjon og flyttet bort på det aktuelle tidspunktet). Jeg mente det var best å være ærlig og gjøre det jo før jo heller, han ville vente til over jul, fordi de skulle feire jul sammen hos hans foreldre. De hadde vært sammen i seks år, de var hverandres eneste kjæreste noensinne og de hadde leilighet og katt, bil og alt innbo sammen. Jeg bodde for meg selv med en fraflyttet kjæreste, og satt ikke så "hardt" i det som min venn.

 

Etter mye om og men ble det til at han skulle følge meg hjem. Vi var godt beruset, men husker alt, så selvsqagt ingen unnskyldning. Så begynte vi å kysse. Jeg husker hvor smigret jeg var, han sa så mye fint, og jeg syns han var den peneste mannen i hele verden. etter et par timer med klining og godord gikk han. Vi mailet masse dagene i etterkant, han beklaget seg og sa vi ikke måtte si det tl noen. Jeg var enig, denne lasten måtte vi leve med. Jeg gjorde det slutt meg min kjæreste, det gikk fint. Så ble det desember, og vi avtalte og møtes for å ordne opp oss imellom. Fordi vi jobbet tett sammen, og kunne ikke la noe virke undelig og mistenksom ovenfor andre. Vi ble fulle, han ble med meg hjem igjen, og vi lå sammen. Dårlig oppryddning med andre ord. Han ble fra seg av dårlig samvittighet. Likevel feiret han jul med kjæresten sin. Hun hadde til og med spurt ham om han var forelsket i meg, han hadde bare ledd det bort. Etter julo gjorde han det slutt med henne. Hun var fra seg av sorg, jeg møtte henne på gata i januar, hun kastet seg rundt halsen min og gråt av sorg over bruddet. Jeg trøstet og gikk på do og spydde og gråt etterpå i ren avsmak av meg selv. de to bodde fremdeles sammen, de ventet på å få selge leiligheten. Jeg møtte ham igjen i februar, han ble med meg hjem igjen. Vi klina og kysset og bekjæret hverandre med ord og intimitet i fire timer, før han gikk hjem til eksen sin, i leiligheten deres... Jeg var uhelbredelig forelsket på dette tidspunktet. I mars ble det rabalder. Vi hadde pratet i timesvis til sammen på msn, om alt fra prevansjon, barn, kjærlighet, kropp, sex, hverandre og utroskap. Han hadde våært så tett i hodet at han hadde lagret alt dette, og ikke logget av. Den stakkars jenten kom over alle loggene, leste alt... Herregud. Jeg kan ikke tenke meg noe verre selv. Han var bortreist, men kom hjem på kommando. Jeg gikk i isolat på hybelen min, og gråt av kjærlighetssorg og samvittighet og begjær. Alt på en gang. Jeg hadde lovet ham å ikke ta telefonen når hun ringte. Han ville snakke med henne først. Hun ringte tjue ganger,og la igjen en beskjed på svareren som var en blanding av gråt, skrik, hore, fitte og jævla drittkjerring. Jeg tok imot og hørte på meldingen tredve ganger. Etter tre døgn ringte jeg ham og spurte om han syns det var ok at jeg ringte henne opp, hun fortjener å skjelle meg ut, sa jeg. Han svrte kort at det var helt ok. Jeg ringte, og fikk den forventede skylebøtten. Etterpå snakket vi roligere og hun kom med spørsmål og anklagelser. Jeg svarte. Så viste det seg han han hadde forklart henne at det hele bare hadde skjedd én gang (vi har hare hatt sex en gang...men...det rundt, de andre gangene med timeslange kysseseanser og pene ord. det betydde iallefall mer for meg enn selve knullet) og at han hadde vært så full at han ikke visste hvor han var og at jeg hadde utnyttet ham og nesten voldtatt ham!!!! Herreguuuud så rasende jeg var. Alle gangene hadde det vært hans initiativ. Jeg forklarte henne hvordan det egentlig hadde foregått og hun sa takk. Jeg ringte og skjelte ham ut. Såret og sint (utrolig naiv, ja, det var jeg!). Så solgte de leiligheten og hun flyttet fra byen. Jeg puttet hele greia ned i underbevisstheten og prøvde å glemme. I juni samme år møtte jeg min nåværende kjæresste. Jeg var stormforelsket og hadde glemt min store, ulykkelige og dumme kjærlighet fra høsten og vinteren. Hver gang vi møttes på gata så vi en annen vei. Vi har utrolig mange felles venner, og hver gang vi møttes i en sosial setting unngikk vi hverandre. Til slutt ble det en vane. Vi jobbet ikke lengre på samme sted, bare i samme bransje, og møttes i ny og ne i slike sammenhenger. I november samme år (ett år siden første gang) møttes vi, og ble sittende og prate. Begge erklærte seg ferdig med fortiden og tilga hverandre. Jeg var overlykkelig. Vi møttes igjen neste helg, og endte på nachspiel. Og kysset. Helvete.... Det var så herlig og samtidig så vondt. Jeg hadde jo en kjæreste og samboer. Jeg løp hjem, fra mobil, veske og jakke. Jeg var sjokkert og samtidig lykkelig. Jeg fikk bekreftelsen jeg hadde sultet etter i nesten et år. Hjemme tilsto jeg det hele umiddelbart. Kjæresten ble selvsagt rasende, lei seg, såret og forbanna. Jeg gråt og tryglet og tilgivelse. Det fikk jeg. Så fulgte et par tre måneder med gråt,lengsel, vondt i hjertet og fortvilelse. Jeg var igjen hodestups hemmelig forelsket i ham, min forbudne frukt. Nyttårsaften et par måneder senere møttes vi igjen på fest. Han gråt, var full og tryglet om et kyss. Han sa han elsket meg, gav meg en sjanse. Ta meg, sa han. Det er så sterke bånd mellom oss, ta meg, gå fra kjæresten din, det er oss! Jeg gråt. Jeg hadde så lyst til å kysse ham, ta ham med meg, flytte og lage barn. Men jeg var i et forhold. Det endte med at jeg løp hjem i redsel for å gjøre noe dumt og utilgivelig. Fortalte ingenting til kjæresten min.

Nå har han fått ny kjæreste. For et par måneder siden. Vi har et anstrengt forhold, hun hater mneg, det ser jeg i blikket hennes. Jeg vet han har fortalt om meg, men vet ikke hva. Samme kan det være. Jeg er så glad i ham og unner ham alt godt. Tror ikke vi hadde fungert i et forhold, iallefall ikke nå, etter alt dette. Og som vi har konkludert i per mail, så er det ikke verdt forsøket, vi har såret nok mennesker og ødelagt nok vennskap allerede på grunn av tiltrekningen til hverandre. Men jeg vet ikke. Jeg tenker på ham hver eneste dag, og følger med på ham. Jeg drømmer fremdeles om ham, selv nå, lenge etter. Jeg tror jeg alltid kommer til å savne og lengte etter ham. Vet ikke hvorfor. Min kjæreste er den perfekte barnefaren, han er nydelig og herlig, snill, oppmerksom og gjør meg glad. Likevel savner jeg begjæret, det å "måtte" kysse noen, det å lengte etter sterke armer og "må-ha-deg-nå-sex". Kjæresten min vekker ikke begjær i meg på noen måte. Vi har sex, men temmelig paltt og kjedelig.

 

Noen meninger, innspill???

[Cybele]

oi, du skriver godt! stakkars deg. syns ikke du trenger ris på rompa og kjeft. det er ikke godt å ha de følelsene du sliter med. du virker moden og reflektert. nei., behold din nåværende kjæreste. det vil alltids være fristelser der ute, det vil du oppleve flere ganger. bare ikke gjøre noe med dem! han virkelr ikke særlig bra, han denne o store begjær. nei jenta mi, hold deg unna det store fyllebekjæret og være med ham du blir glav av. sex er mye, men ikke alt. dessuten kan det ABSOLUTT jobbes med:) jeg syns synd på henne som er sammen med han utro-typen nå...

[Anonym bruker]

Ja, har vel det. Hadde jo noen dustete opplevelser i mine ungdom da jeg var 19-20 år og ikke visste bedre (dvs drita på nachspiel, dårlig jente som lot seg lure av de store kjekke guttene. Er mer irritert på dem enn meg selv når det gjelder det faktisk).

 

I voksen alder har det også blitt litt sex på si, og dette skjer som regel på seminar. Jeg hadde engang en gift sexpartner (de har et åpent forhold, så han er ikke utro) som jeg møtte et par ganger. En del år eldre enn meg og en av de bedre elskerne jeg har hatt. Jeg var relativt nyforelsket og hadde nettopp blitt sammen med en annen da jeg møtte ham atter engang på seminar. Klarte ikke stå mot da heller. Jeg er rett og slett en seminar-tøs. Elsker spenningen. Snike seg på hotellrommet under en kjedelig forelesning. De flørtende blikkene. Det er nesten blitt en livsstil. Vet ikke om jeg klarer å slutte med seminarflørtingen med mine spesielt utvalgte.

 

 

[vimsan]

Jeg har aldri vært utro, men har faktisk hele 3 exer som har vært det. Han ene rett foran nesa på meg.. Har trodd det var meg det var noe galt med, men det kan jo være sant..

[mamma til twins]

Har nok vært utro et par ganger når et forhold har nærmet seg slutten. Er ikke noe jeg hverken har angret på eller tenkt noe stort over. Spesielt den gangen det nærmet seg slutten for min nærmest impotente kjæreste og meg, da var jeg utro to ganger. Og det var faktisk en bra greie, for da oppdaget jeg at jeg virkelig savnet sex og ikke kunne leve uten.

 

Akkurat nå har jeg et superbra og spennende sexliv, så nå har jeg ingen ønsker om å finne sex andre steder. Men tanken har nok vært til stede i flere tidligere forhold må jeg innrømme, ikke alle er like dugandes i sengehalmen. Hmm...

 

[Anonym bruker]

anonym 16:22

 

ja dvs utro mot 2 styk, men forskjellen er at første gangen angret jeg ikke, det gjør jeg nå( jeg angret kun i den grad at jeg såret eksen unødvendig) men jeg trur aldri jeg hadde kommet meg ut av der forholdet på noe annen måte, nemlig fordi han fikk frem det verste i meg, og fikk meg til og tru at jeg aldri kunne klare meg på egen hånd! Han jeg da ble sammen med(er sammen med) visste jo om dette, og jeg spurte han mange ganger om det plaget han, men det gjorde det ikke... Han visste jo også hvordan ting hadde vært! da jeg var utro mot han angret jeg jo fordi jeg i ut gangspunktet aldri hadde et ønske om at det skulle bli slutt, og jeg angrer mer på det ene kysset jeg var utro mot han med, enn at jeg var utro med sex med han forrige! dvs, at det forholde hadde jeg ingen ønske om og få til og fungere, men det har jeg i dette forholdet! og det kysset plager meg den dag i dag,, men heldigvis var han villig til og legge det til side og gi meg en ny sjanse, og da må jeg bare leve med min samvittighet. nå gjør jeg iallfall alt jeg kan for og få ting til og funke. Og den dårlig samvittigheten jeg sitter med i dag, er så forskjellig fra den 1 gangen, at jeg vet at det ALDRI skjer igjen!

[Anonym bruker]

ja. jeg har latt meg knulle mange ganger i to av mine forhold, også med nåværende samboer. dette vet han ikke. grunnen er min relativt store sexlyst og hans prestasjonsangst og elendige sexlyst. han hadde blitt knust om han visste, men jeg kan ikke leve i et forhold uten sex. vi har ett barn og er lykkelige sammen (foruten sexen). sånn forblir det nok fremover. tror ikke han har godt av å vite, jeg har ikke godt av å ikke få sex. vi har gått masse til rådgivning osv, men hjelper ikke. han vil ikke ha sex oftere enn en gang i måneden, jeg kunne pult to ganger daglig heele livet om jeg hadde hatt anledning. elelrs er vi lykkelige.

 

signerer med anonym av åpenbare grunner.

 

hva syns dere om dette???

[Anonym bruker]

anonym 16.32, jeg syns synd på deg. ta han du elsker og det er åpenbart ikke kjæresten din!!!!!!

 

anonym 20.09, fy faen for ei stor fitte du er!

[Miss Misantrop]

Så flott fortelling. Tenk at du løp fra veska, syntes det var veldig søtt, og veldig klokt gjort. Begjæret er selvfølgelig en fordel, men min erfaring er at pose og sekk er vanskelig å få.

[Anonym bruker]

Veldig viktig å ikke kalle andre damer med kvinnelige kjønnsutrykk. Vi vil jo ikke at det kvinnelige kjønnsorganet skal brukes som banneord. Det er jo så mye glede man har av sin egen seksuallitet og det er også gjennom fitta at man føder barn. Ja, de er slemme, disse damene som er utro. De fører noen bak lyset og får dem til å basere livet sitt på en løgn.

[Cybele]

hun er nok "ei stor fitte" i den forstand at hun er temmelig vid og slafsete nedentil etter all denne akrobatikken med fremmede;)

 

enig med at man ikke skal bruke vår herlige vagina som stygt banneord:)

[Anonym bruker]

ja. enkelt og greit utroskapene som holder meg ung, frisk og gir meg energi til amnn og familie og roser i kinnene. ingen vet, og ingen skal heller få vite. bor i en stor by, og er temmelig diskret.

 

elsker sex