Han er så urolig og utilpass...

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt av og til... Og lurer rett og slett på om jeg gjør noe galt. Gutten min er 8 mnd og er så sutrete og urolig. Han var veldig rolig når han var mindre og gråt aldri, men nå sutrer han så mye. Han vil ikke ligge på gulvet for seg selv og må underholdes hele tida. Han kommer seg ikke framover så det er sikkert noe av grunnen. Han er veldig urolig i fanget også - skal liksom over alt på en gang...

Han legger seg veldig greit på kvelden og sover greit på natta, men han våkner 2-3 ganger og turner i senga så vi må inn å gi smokk, Da roer han seg som regel

Noen andre med urolige barn? Føler liksom alle på barselgruppa har barn som leker stille på teppet og alle åler seg framover...

Ellers er han jo seslvfølgelig verdens nyyyydeligste:))

 

[blaastrek]

Kanskje han strever litt med at han ikke kommer framover, ja. Ellers er vel dette en periode hvor de kan få litt seperasjonsangst så det at han vil "underholdes" kan henge sammen med det?

[Anonym bruker]

Noen flere som vil svare... Please...

[Anonym bruker]

Tenner? Sulten? Trøtt? Vanskelig og si, men ganske vanlig at de er sånn til de kommer seg mer rundt...

[Anonym bruker]

 

Puh.....!! Akkurat som å lese om meg og min gutt som blir 8mnd. om 10 dager. Stor tusen takk til deg:-))) Altså for å ha postet innlegget:-)

 

Min suster mye og vil ikke ligge på gulvet særlig lenge når vi er hjemme. Og ër vi på beslk, på barseltreff etc., så ender det med at jeg blir sittende med han på fanget nesten hele tiden....på gulvet med de andre vil han ikke ligge og gråter da.

Utrolig slitsomt og jeg stresser litt med det og tar det innover meg selv. Altså om det er noe jeg gjør galt etc. Jeg får jo ikke gjort noe særlig når han er slik. Og han får jo ikke sosialisere med de andre da han kun vil være hos meg.

Min snur seg, går i sirkel etc, men han kommer seg ikke framover. Mulig han syns det er frustrerende? Tenner har han ikke fått enda, men han biter alltid på ting og har gjort det lenge, så jeg tror nok han klør litt hele tiden der nede og det kan jo irriter litt.

 

Jeg føler også at alle andre ligger på gulvet og leker, åler seg fremover og er trygge. Nesten litt trist av og til synes jeg...

Min kan også være ganske urolig enkelte netter.

 

Men, jeg har en fantastisk gutt som har mange andre positive sider: han spiser som en konge, sover som en gud, lager mange nye lyder, smiler og ler mye, så han er jo som din: verdens vakreste:-))) De kan jo ikke alle være like, men det er bare det at det som min og din gjør, eller rettere sagt ikke gjør - det er så lett synlig og det gjør oss så sårbare. Er du ikke enig?

 

Håper på svar fra deg!

 

Klemmer:)

 

[Anonym bruker]

 

*dytte*

[Anonym bruker]

Kjære anonym!

Det er rart med det, men så kjempe godt å høre at noen har det likt som meg. Det virker som barna våre er veldig like. Sønnen min snurrer også rundt i sirkel, snur seg fra rygg til mage og skyver seg bakover. Han spiser også masse og babler veg.... Og når han ikke sutrer, har han det største smilet. Han elsker når vi tuller med han....

 

Men det er krevende når de ikke kan underholde seg litt selv og så tenker jeg at han lærer jo aldri å krabbe hvis han bare er i fanget mitt hele tida...

Lar du han ligge lenge å sutre på gulvet før du tar han opp? Jeg prøver å la han ligge litt, men det er så vondt og slitsomt å høre på så jeg er nok ganske rask til å ta han opp.

 

Vi får håre at denne perioden går over snart. Blir nok bedre når de kommer seg dit de vil.

 

Lykke til!!

 

Klemmer

[Anonym bruker]

Kjenner igjen denne, ja; akkurat som å lese om vår lille frøken! Jeg tror vi må lære og leve med at unger har ulik personlighet og at det ikke betyr at vi gjør noe "feil". Har lest om de som har flere barn, hvor søsken har vært veldig ulike på dette området, selv om foreldrene mener de har behandlet de likt.

 

Godt å høre at det er flere barn som er på samme måte.

 

 

[Anonym bruker]

 

Hei igjen HI:-)

 

Ja, det er veldig krevende og slitsomt når de ikke kan underholde seg selv en stund på gulvet med leker etc.

Kjenner noen dager at jeg blir så trett og rett og slett irritabel og det synes jeg er trist... Men hva kan og skal jeg gjøre da?

Jeg kan jo ikke la han ligge der og gråte heller og han vet jo så altfor godt hva han skal gjøre om han ikke blir plukket opp fort nok. Er en liten luring:-)

Så, nei - jeg klarer (dessverre?) ikke å la min lille ligge lenge å sutre. Han begynner ganske raskt å gråte og da bare kjører han i vei og det orker jeg ikke verken se eller høre på.

Og ja, jeg plukker han nok også opp litt for fort da jeg blir sliten i hodet av sutringen.

 

Hehe, jeg har også tenkt på det med krabbingen og er redd han ikke vil krabbe... Men de "skal" jo ikke gjøre det enda heller iflg boken/bøkene, så vi får krysse fingrene:-) Tror det vil lette stemingen i huset når han kommer seg bortover gulvet selv og heller kan følge etter mamman sin litt:-)

 

Hvordan er din på barseltreff o.l? Gråter han om han blir liggende på gulvet sammen med de andre og ikke blir plukket opp når han selv vil? Vil han sitte hos de andre voksne på barseltreffet? Hvordan opplever du han mot famile, venner ellers da? Min lille trives rett og slett best i mine eller pappan sine armer og det er der han helst vil være.

Men han sitter jo hos andre omhan får litt tid på seg, men jeg merker tydelig at "separasjonsangsten" kommer.

 

Hvor lenge har din gutt vært slik som du beskriver her? Hvor gammel var han da han begynte å sutre unødvendig mye mtp å ligge på gulvet alene etc.?

 

Klemmer:-)

[har fått lita pia]

heisan..huff sånn er min lille frøken også,bare at hun kommer seg rundt..??hun kryper,går langs ting og står alene..hun er bare stille vist jeg sitter i sofaen i ro..med en gang jeg røyser meg begynner hun å surke eller gråte..akkurat sm hun er redd for at jeg skal gå fra henne..har selvsagt aldrig gått fra henne på den måten,så hun har ingen grunn til å frykte det...sliter max med å få gjort ting i huset her hjemme..går jeg fra sofaen til kjøkkenet hyler hun,skal jeg sette på klær,gå på do..osv..huff er slitsomt..men er blid vist jeg sitter i ro eller vi er på besøk,babytreff..da leker hun med de andre og bryr seg ikke så masse om meg..

i helgene når alle er hjemme og sitter i sofaen kan hun sitte for seg selv å leke helt fint..

 

har begynt å fortelle henne kor jeg går å at jeg ikke skal dra noen plass og så roper jeg på henne og hun kommer krabbende etter, mens hun hyler.når hun når meg,klamrer hun seg til beinan mine og ville ikke slippe ...er tungt å gå å bære på henne hele dagen, spes siden hun er stor for alderen 12 kg og 9 mnd..er sliten av dette, og drar derfor heller ut på besøk for da er hun jo så rolig sm regelt;)men håper dette gir seg snart,så vi virkelig kan kose oss hjemme ilag;)

 

hun sover foresten helt fint i sin egen seng bade på dagen og natten..da er hun ikke redd når v går ut!!hm..ikke lett å være mødre!!!