kan noen hjelpe meg å forstå mannen min?

[Anonym bruker]

nå er jeg stille fortvilet..... jeg og mannen min krangler så ufattelig mye over økonomien. vi er rett og sllett ikke i stand til å sete oss ned og prate rolig til hverandre når temaet økonomi kommer på bane. tror mye kan vere min feil etter som jeg er så sta,så håper dere kan ta dere tid til å forstå mannen min bedre.

 

saken er sånn: han jobber full tid og tjenter ca 17tusen i mnd. jeg får rehabliterings penger(grunnet ryggen) og får 7tusen. vi har kjøt bil til 225tusen og betaler 6tusen i mnd i avdrag og forsikring. i tilleg har vi husleie på 5500. etter dette kommer det andre utgifter som tlf, mat tannlege, drifstoff og annen gjeld. etter akt dette er betalt har vi alt fra 3000 til 6000 i mnd å leve for. nå mener han vi bør spare penger og i tillegg kjøpe oss hus eller leilighet fordi det er mer lønnnsomt! hvordan i hukeste kan det vere lønnsomt??? i tilleg får jeg beskjed om at vi skal kjøpe alt brukt til babyen vår eller kjøpe kun det aller mest nødvendige og kutte på sånt som lammeskinn,uro,babycall,klær,kosedyr,vippestol og div så vi kan spare penger av engangstønaden!!! dette synest jeg er helt urimelig!! uten den ungen så hadde vi heller adri hatt 33000 å spare av men det tenker han ikke på. og noe av gleden med venteperioden(svangerskapet) er å kunne i butikker å se og kjøpe nettop disse tingene. det er vårt første barn og vil ikke at det skal arve ting fra vilt fremmede bare fordi han er blitt så jævlig gjerrig etter jeg ble gravid! som dere sjønner er dette noe som plager meg og som jeg ike klarer å ta meg sammen og prate rolig om. noen som har et svar å gi? er jeg urimelig? har han så rett og hvordan skal vi kunne få til dette samen så begge blir fornøyd??

[Anonym bruker]

Heihei. =)

 

Først og fremst vil jeg si at det er veldig vanlig å krangle over økonomien. Særlig når inntekten deres er så forskjellig, vil kanskje han føle at han har mer å si enn deg, og det KAN jo være et poeng.

MEN: Jeg synes det er helt urimelig at dere skal spare engangsstøaden! Og jeg er helt enig at det ikke frister å kjøpe brukt. Jeg venter også min første og er fattig som en kirkerotte, men engangstønaden er jo ment til å brukes på barnet. Og dere skal sikkert ha flere barn, og da er det greit å kjøpe nytt til førstemann, og la det gå i arv til de neste barna. Man trenger jo ikke kjøpe det dyreste, men viktig ting som vogn, seng og bilsete skal være i beste kvalitet. Så kan jeg heller droppe "moteklærne", å kjøpe klær på butikker som H&M, Lindex, Cubus...

Når det gjeder dette md kjøp av hus, må jeg si at jeg vet pent lite. Men det er jo slik at om dere har planer om å bli boende, samt få flere barn, så er det jo lønnsomt å kjøpe. Og tenk så koselig, å ha sitt eget hus som man kan gjøre hva man vil med ang innredning osv! Da gjelder det selvfølgelig å kjøpe et hus so et stort nok til at det bli plass til enda flere barn om dere ønsker det...

Men det er ikke lett å ha både billan og huslån, man vil jo gjerne ha noen "kosepenger" også. Dere kan jo ta et møte med banken for å høre?

Så om dette ble litt rotete oppsummerer jeg:

IKKE gi deg når det gjelder engangsstønaden og bruktkjøp.

Når det gjelder huskjøp synes jeg dere kan snakke om det, om dere klarer det uten å krangle. Det hjelper ingen av dere.

Lykke til. =)

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Jeg må si meg enig med mannen din jeg altså. Det vil alltid være mer fordelaktig å eie enn å leie. Når du leier "kaster du penger ut av vinduet" og hjelper utleier med å bygge opp en egenkapital. Eier du selv så kan det kanskje synes som penger ut av vinduet å betaler renter på et lån til banken, men en liten del hver måned går til å betale avdrag. Dette vil du få igjen den dagen du selger huset/leiligheten. I tillegg er det du som tjener på prisoppgangen i markedet, og ikke utleier.

 

Jeg skjønner deg veldig godt når du sier at litt av kosen er å kunne gå rundt og titte og kjøpe ting til babyen. Men er faktisk ening med mannen din på dette punktet også. Mange av de dyreste tingene får man like bra brukt som nytt også kan man kanskje heller kjøpe noen av de mest hygieniske tingene nytt?? Madrasser, dyne, pute osv...

 

Du får prøve å tenke som så at han har blitt "gjerrig" fordi han vil prøve å sikre fremtiden til barnet deres når det gjelder økonomi. Jeg syns han høres veldig fornuftig ut, og det spørs nok om ikke du burde jenke deg litt?...

 

(var forresten overhodet ikke meningen å høres belærende eller krass ut, bare ble litt engasjert her Lykke til!!)

[Anonym bruker]

Kanskje ikke dette du vil høre, men jeg synes egentlig mannen din høres ganske fornuftig ut jeg.

 

Ang huskjøp vet jeg ikke hvordan det blir, det spørs hvor i landet dere bor og hvor mye det evt blir i renter/avdrag pr mnd. Men foretrekker å eie fremfor å leie så sant det går an, da betaler man på sitt eget, noe som stiger i verdi. Men her bør dere jo isåfall ha et møte med banken om det i det hele tatt er mulig. Kanskje dette er noe som må utsettes? (ikke så flink på sånne ting jeg)

 

Så til babyen: jeg er helt enig at at det er fantastisk moro å sitte på nettet og planlegge og drømme om alt jeg skal kjøpe til babyen. Men jeg vet for min egen del at mye av det bare blir med drømmen. Vi har heller ikke veldig god råd, men har så vi klarer oss. Nå er planen vår å kvitte oss med all kredittkortgjeld i løpet av sommeren, og da må jeg stille mitt "luksushodet" inn på mer fornuftige kanaler...den senga og stellekommoden jeg ville ha må vike plass for Ikeamøbler. Helt greit, de har nydelige ting der også. Vi kan også arve ting, men NOE vil jeg ha nytt.

 

Hva med å bli enige om et par ting dere unner dere nytt (som feks bilsete som ikke anbefales å kjøpe brukt) og pent sengesett til den brukte senga? Klær får dere nok i massevis, men er greit å kjøpe noen basisplagg. De koster ikke mye på h&m. Ønsk dere ting i bursdagsgaver og julegaver. Alt MÅ ikke være i hus til termin. Og let på finn.no, ebay.com, bim....mange som selger/gir bort flotte ting.

 

Skjønner at du blir fortvila og lei deg, men jeg synes du skal tenke på at mannen din gjør det han kan for å skape en trygg familieøkonomi for dere. Det skal du være glad for. Det ER lurt å ha en bufferkonto hvis noe skulle komme på, og særlig med et lite barn i huset.

 

Du sier han har blitt gjerrig etter at du ble gravid? Jeg tenker slik: en mor bærer barnet inni seg og begynner redebyggingen allerede ved pos test. Mannen kjenner også sitt ansvar (forhåpentligvis) og gjør det HAN føler er hans oppgave, nemlig å trygge økonomien.

 

Lykke til!

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Var ikke meningen å være anonym

[frøkendings *fødeklar!*]

Økonomi er roten til mye ondt altså, veldig mange sliter med akkuart det samme som dere, ikke noe enkelt tema.

 

Skjønner VELDIG godt at du vil ha noen nye ting til babyen deres, men dere kan kanskje inngå et kompromiss akkurat på de tingene?

Tenk gjennom hva som er det viktigste for deg å kjøpe nytt.

 

For meg ville det f.eks vært viktigst å få kjøpt ny vogn, madrass og sengkler, vippestol ville eg også hatt ny...og litt kler. Kler får en uansett veldig mye av når babyen er liten så det bruker ikke å bli den store utgiften første året.

Selv om dere kjøper en del nytt så trenger dere ikke komme opp i 33.000.

 

Når det gjelder å kjøpe hus leilighet er eg enig m det som mangen allerede har sagt.

Er mye både koseligere og mer økonomisk i lengden å eie noe selv. MEN, ikke for enhver pris! Viktig å ikke bo seg i hel, da er det ikke verdt det!

Hvor i landet bor dere? Tenker i forhold til boligpriser..

Dere har jo ikke veldig stor inntekt, så vil jo være begrenset hvor mye lån dere vil få. Klart det er viktig å spare, men har dere ikke gjort det før så kan dere vel vente til babyen er kommet og dere har fått alt dere trenger i hus og SÅ se hva dere kan avse i mnd.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Mannen din lider av det som nesten alle menn lider av når de får barn. De føler hovedansvaret for forsørging av familien sin, og det tar veldig mange av de på alvor. Undersøkelser viser at menn ser på seg selv som hovedforsørgeren, og de aller fleste kvinner ser også på mannen som hovedforsørgeren (ikke alle kvinner gjør dette, men de fleste gjør det).

 

Synes du skal være glad for at han tar økonomien på alvor, jeg. Det er nok av de som vil ha alt med en gang, skinnende nytt og flott, også sover man ikke om natten etterpå, for gjelden har blitt stor og kontoen er tom.

 

Møt han på midten. Noe brukt, noe nytt. Miljøvennlig er det også.

[Anonym bruker]

Hvis mannen din så gjerne ønsker å spare penger, er en mulighet og selge bilen og kjøpe en billigere.. Dere får en fin familiebil til 100-150 000.. På den måten har dere mindre lån på den og mer til overs pr mnd.. Slik kan dere heller spare de pengene til huskjøp.. det er klart det er mer lønnsomt å ha eget hus istedenfor å leie, men det skal jo betales.. Har man ikke råd så har man ikke råd.- Dere må tenke sånn at; selv om dere fint klarer husleie på 5500kr pr mnd+ div andre utgifter, må banken ha garanti for at inntekt overgår utgifter.. De setter opp en "plan", og der regner de på om dere kan betjene et lån.. Sånn jeg ser det, har dere litt i underkant av 300000 kr utbetalt i året, og vil ha problemer med å betjene et huslån (husk at billånet også kommer i tillegg).. Dere kan låne opptil 2,5 ganger årslønna, om dere ikke har egenkapital.. Kjøp det dere trenger til babyen og legg av det som blir igjen av engangsstønaden da vel, kjøp en billigere bil, så er gjelda mindre.. Jeg skjønner at man ikke skal øse ut penger for å kjøpe alt nytt, men jeg skjønner også at det er litt kos å gå å handle til babyen i butikken.. Prøv å finne en gylden middelvei..

[M by M]

Jeg er faktisk enig med mannen din. På alle områder. Det er å kaste pengene rett i lomma på huseier å leie. Eier dere, betaler dere ihvertfall litt til dere selv og med en evt. prisstigning kan det være veldig lønnsomt å eie. Kjøp en rimelig leilighet eller noe sånt som en start og se på det som opptjening av egenkapital for å kjøpe hus senere når økonomien er bedre. Babyen bryr seg døyten om utstyret er nytt eller brukt og man får så sinnsykt mye "brukt" babyutstyr billig om dagen som nesten ikke er brukt overhodet. Vent med å kjøpe ting. Kanskje dere ikke trenger babycall eller vippestol. Vent med å kjøpe sånne "ekstra ting" til behovet inntreffer i såfall. Babyklær er ikke så veldig dyrt om man handler på kjedebutikkene og man får så mye i gave, at det nesten ikke er vits å handle en masse. Selv om det er gøy så klart. Man merker det faktisk på den daglige økonomien at man får et barn og det er bare dumt å shoppe seg til undergang. 3-6000 kr i overskudd i mnd er faktisk ikke mye.

[Beibifot er blitt Storebror]

Jeg er enig med det di fleste her skriver....

 

Men det er en ting jeg stusser litt på

 

Hvorfor må dere ha en bil til 225 000.??? (det er mye penger i en bruksting som uansett alltid vil falle i verdi)

Her kunne det vært MYE penger å spare på å bytte bil...og dermed litt mer penger til overs.

 

Vi har kjøpt hus i september, kjempe invistering.

 

Her i huset kjøper vi til vår førstemann:

-Brukt vogn (800,-) pent brukt, kjøpt av min bror (miljøvennlig synest jeg)

-Fått masse nye klær av mine foreldre+ tepper (kjøpt noen ting selv), kluter, noe små klær fra H&M o.l)

-Kjøper nytt bilsete (vil lete etter ett bra ett på tilbud kan sikker finne ett kjempe godt til MAX 2000.-)

-Ny seng fra ikea (900.-) Men den trengs ikke di første mnd da svigers har en vugge vi får

-Pussa opp ett gammle treskap vi fikk med huset vi kjøpte (svigermors forslag, hun ser vår realistiske økonomiske situasjon)

-Stelleunderlag på Ikea (60.-)

-Kommer til å kjøpe vippestol ja

 

Håper at vi kommer til å bruke MAX 5000,- er vårt mål

 

Lykke til på ferden

[Karina68]

Enig med mange andre her- brukt er ok- men dyne etc og enkelte klær er jo ok og ha nytt. MEN- jeg må si at om jeg var i deres sko og hadde det såpass trangt økonomisk- så ville jeg ikke nølt- men solgt bilen til 225 tusen med en gang-. Og ha utgifter på 6000 per mnd på en bil- dvs 1/4 av inntekten går til bil- det synes jeg er alt for mye rett og slett. Man får mye bil for halve prisen f.eks, eller enda billigere enn det. Jeg ville vel vurdet å eie egen bolig ganske mye høyere enn å ha en dyr bil. Men jeg antar at din mann neppe er enig i det- selv om dere da kunne betjent et ganske stort boliglån med de samme pengene.