Er ammepresset kanskje mer opplevd enn reelt?

[Gjest]

Tenker litt på dette her og føler jeg beveger meg litt ut på gyngende grunn nå, men prøver likevel.

 

Jeg slet voldomt med å gå i gang ammingen med første barnet mitt og ammingen ble stressende, vond og slitsomt hele veien til babyen selvavendte seg selv da han var ca 8,5 mnd. På klinikken kom jordmødre og barnepleiere inn for å hjelpe meg til å amme, de tok tak i puppen min og hjalp babyen inntil for at den skulle få suge skikkelig osv, gav meg råd og tips osv. Jeg opplevde dette som litt sjenderende og innpåslitent, men mest postitivt fordi jeg så gjerne ville klare dette og var kjempeglad for å få hjelp selv om de noen gang nok var litt stresset og ikke akkurat smørbilde fordi det var fullt på avdelingen da. En venninne av meg opplevde omtrent akkurat det samme som meg, baby med feil sugeteknikk osv, og fikk akkurat samme erfaring med jordmødre og barnepleiere, men hun opplevde det som kjempenegativt og at de var sure og "slemme" som satte press på henne og hun sa det fikk henne til å føle seg liten. Så der jeg opplevde at det var ment som hjelp og noe positivt, så opplevde hun det som ammepress og noe negativt.

 

En annen sak er at jeg kjenner faktisk ikke noen som ser noe negativt i å gi flaske, tvert i mot føler jeg omtrent alle har stor forståelse for hvorfor noen ikke kan amme, både her inne og blandt venninner. Når jeg er på et stemmerom/ammerom så er det naturlig for meg å småkikke litt på evt andre som er der uansett om de gir pupp elelr flaske (eller grøt for den saks skyld!), ikke stirre, men ser gjerne mot dem, evt smiler, kanskje til og med spør hvor gammel deres baby er osv, og dette tror jeg er veldig vanlig. Men jeg tror (skyt meg om jeg tar feil her) at mens de som ammer bare opplever dette som koselig, evt litt sjenerende,så er det dette endel av de som gir flaske oppfatter som at de blir stirret på, "alle" ser sånn på dem fordi de gir flaske osv. At det bare er inni seg at man føler at andre ser ned på en osv og føler man må forklare seg. Jeg har faktisk flere ganger opplevd flaskemødre som helt uoppfordret begynner å forklare meg hvorfor de gir flaske enda jeg verken har spurt eller i hvertfall ikke sett noe stygt på dem.

 

Håper jeg ikke tråkker på noen tær nå, men kan det muligens være slik at ammepress er noe som kanskje er mer selvopplevd enn det egentlig er reelt? At noen har lettere for å ta alt i verste mening og føle at når noen sier at morsmelk er best så kan man like så godt sette likhetstegn til at de som gir mme da må være dårligere mødre (noe som IKKE stemmer og det tror jeg de aller færreste tenker også!), i stede for å ta utsagn som at morsmelk er best for det som det faktisk er, at javel slik er det nå, men alle med normalt vett og iq vet jo at ikke alle kan amme og er akkurat like gode, flinke og flotte mødre som alle andre! :-)

 

Selv er jeg falskemamm akkurat nå ogføler meg som en akkurat like god mor nå som da jeg ammet i hvertfall!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan ha rett i mye av det du sier her.

Hvis man er negativt innstilt, så opplever man gjerne ting som negativt (ikke dermed sagt negativ til amming). Har man bestemt seg for at noe er vanskelig og at dette får man ikke til, så skal det ikke mye til før man opplever ting som ammepress og negativt. Man har et dårlig utgangspunkt, når alt blir sett på som negativt.

 

Jeg ammer selv, og har hele tiden vært innstilt på at dette skal gå, selv når det har vært vanskelig til tider. Jeg har ingenting i mot dem som velger å ikke amme av den grunn. Uansett årsak så er det dems valg, og det er ikke hvordan man gir barnet mat som avgjør om man er en god mor eller ikke:)

[Anonym bruker]

Nei, Alva, det er reelt. Slutt å tulle nå.

[Gjest]

Hehe... Tuller nå ikke, joda, noe ammepress er det helt sikkert for all del, men jeg tror kanskje noen føler det er mye værre/mer enn det faktisk er? Men som sagt, dette er bare en tanke fra min side, ikke noe fasitsvar eller noe, jeg er langt i fra noen ekspert på dette og kan heller ikke fortelle andre hvordan de opplever elelr føler noe tross alt.

[Anonym bruker]

Når jordmora heller ville at vi skulle være våkne med en skrikende nyfødt baby fra klokka 3 om natta til 8 om morran, bare for å unngå å gi EN flaske med mme om kvelden - da er ammepresset ytterst reelt!! By the way - vi dreit i hva jormora sa og gav flaske og fikk bedre nattesøvn! Og jeg ammer fortsatt, og gir en flaske om kvelden. (Baby snart 4 mnd)

[Barbafin]

Mye riktig i det du sier der.

Men det oppleves nok så sterkt fordi man er i en så sårbar situasjon akkurat da. Det er veldig mye fokus på amming både før og etter fødsel, så det er lett å føle seg mislykket som mamma når man ikke får det til eller ikke produserer nok. Det er også mange bøker som får det til å virke så lett å amme og at "alle" burde kunne gjøre det hvis de bare vil.

I tillegg er det vanskelig å få ordentlig informasjon om flaskemating og MME på helsestasjonen. Jeg opplevde flere ganger at HS og jordmor bare ville snakke om amming og ikke "ville" eller kunne hjelpe meg med flaskematingen.

Personlig synes jeg det må være opp til hver enkelt om man vil amme eller om man gi MME. Ingen tvil om at MM er sunnest, men på den annen side så er hverken sjokolade, MacDonalds, pizza og brus sunt heller, men jeg regner med englebarna kommer til å innta en del av det også....

 

Vi er alle så flinke mammaer som vi kan! Hurra for oss!

[Lykke X 4]

Enda en gang må jeg si meg enig med deg, Alva. Det er nok mer opplevd enn reelt. Ammeveiledning foregår i beste mening, og jeg har ikke opplevd ammepress hverken som mamma eller i jobbsammenheng (har ammeveiledning i jobben min). Opplever derimot at det blir vist forståelse for de som ikke ønsker å amme.

 

Tror derimot at det av en eller annen grunn handler om at vi mødre innest inne, kan ha dårlig samvittighet/føler at de ikke strekker til som mor fordi vi ikke får til ammingen, eller så har de sperrer som forhindrer de i å få det til. Derfor føler de at de hele tiden må forsvare seg. Det er noe de IKKE skal måtte føle, for man er utvilsomt like god mamma uansett om man ammer eller gir mme til barnet. Jeg har prøvd begge deler.

 

Har opplevd at man faktisk kan bli mindre stirret på om man gir flaske til babyen f.eks på cafe, enn om du ammer. For det er mange fordommer mot mødre som ammer offentlig.

 

Og en ting vil jeg si, det er like kos å holde barnet ditt inntil deg og gi det mat på flaske, som å holde deg inn til deg og gi pupp. Det knytter like sterke bånd!

 

 

[Gjest]

Ja, klart det er reelt ammepress også! Men nå tenkte ejg mer på at noen kanskje også føler det er mer enn det faktisk er? Nei vet ikke jeg altså, som sagt, bar en tanke fra min side :-) Også mulig jeg bare er veldig heldig med helsepersonell jeg har vært borti og venner.

 

Her gav de forresten mini mme fra helle kopp på føden siden han var så stor og melken min ikke kom skikkelig før andre døgnet, så de prioriterte i hvertfall en mett unge fremfor at jeg skulle amme og amme og amme i ett kjør og bli utslitt og sår.

[happybirthday]

Du har nok et godt poeng, her. Selvsagt er det mange som opplever reelt ammepress, men det er sikkert også en del som er kanskje føler ammepress uten at det egentlig er ment slik fra andre. Det meste kommer jo an på ens egen innstilling, og inntrykk blir jo preget av ens egne holdninger og forventninger om hva man tror andre tror.

[Anonym bruker]

Da har du vært i møte med et helt annerledes innstilt helsepersonell en jeg - melka mi kom ikke før 3dje dagen og jeg tror jeg fikk sove en total på 10 timer i løpet av hele sjukehusoppholdet på 3 døgn. Dette etter 2 hele netter med rier.

 

Baby ville suge heeeeele tiden - kunne ligge i flere timer i strekk og sugde til begge puppene blødde. Og likevel måtte jeg tigge og be for å få gi henne 15 ml sukkervann. Svaret når jeg spurte om avlastning og/eller litt vann var: du må bare legge henne til! Hun har sikkert et stort sugebehov.

 

Da jeg kom hjem med henne var jeg utslitt! Og etter en uke gav vi henne litt tillegg på kvelden - og djeeez: det måtte vi da ikke finne på å gjøre!!! Sykt! Men jeg følgte det som jeg mente var best, og ammer som sagt ennå.

 

(Anonym ovenfor)

[pimpernell]

Uansett om ammepresset "bare" er opplevd, så er det da like reelt for den som opplever det! At mødre som gir flaske føler at de behøver å unskylde seg, viser jo bare hvor utrolig sårt det er å ikke få til ammingen. Jeg er en av dem som ikke klarte det, og opplevde det som et innmari stort nederlag.

 

Problemet på sykehusene er kansje ikke at de ikke gir nok hjelp til at du skal få til å amme, men de gir ingen/lite hjelp til å takle det når du faktisk ikke får det til!

 

Jeg ble sendt hjem fra sykehuset uten å ha klart å amme ennå, med ei pumpe i handa og beskjed om å ikke kjøpe mme for da ble det så lett å gi opp ammingen. Noe som resulterte i at ungen raste ned i vekt og skreik konstant pga at han var så sulten, og jeg skreik konstant pga at jeg var så sliten av å pumpe annenhver time døgnet rundt, ha barnet til brystet så mye som mulig, og å mate han med sonde og sprøyter.

 

Det var disse formaningene jeg fikk fra sykehuset, og som førstegangsmor hadde jeg ingenting og sammenligne med, så, ja jeg følte et utrolig stort press på at jeg bare måtte fortsette med dette.

 

Etter over en mnd med pumping annenhver time døgnet rundt, klarte jeg å pumpe ut max 80 ml på ett døgn! Og barselavdelingen mente jeg fremdeles skulle holde på sånn! Da klarte jeg ikke mer og kjøpte inn både flasker og masse mme. Og for en himmelsk forskjell det ble både for meg og gutten min! At jeg gjorde dette hadde jeg faktisk dårlig samvittighet for leenge etterpå! Nå forstår jeg nesten ikke at det går ann!

 

Som førstegangsmor hadde jeg ingen erfaringer og var veldig redd for å gjøre noe feil. Når de på sykehuset sa at jeg måtte prøve å ikke gi han noe mme, så ble det jo for meg nesten farlig å gi han det.

 

Om det er noen som mener at jeg burde fortsatt å pumpe og at jeg var svak som gav opp, så er det for meg helt likegyldig nå. Men en periode var det ikke det, og jeg følte nesten skam for at jeg gjorde det.

Nå vet jeg at jeg gjorde akkurat det som var best for barnet mitt og meg!

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk opplevd flaskepress av en venninne. Hun gir flaske og skulle overbevise meg om å slutte å amme fordi flaske er så mye lettere! Hun synes jeg er rar som skal amme til gutten er 1 år. Jeg synes amming er mye lettere og føler jeg må unnskylde meg overfor henne at jeg velger å amme. Så det går begge veier!

[Gjest]

Selvsagt er det like ille om ammepresset er reelt eller "bare" selvopplevd!!! Det skulle jeg absolutt fått frem i innlegget mitt. Uansett hva årsaken bak er så oppleves det nok vondt, det skjønner jo jeg også. Det jeg egentlig ville frem til var at for meg virker det som mange (men ikke alle!) kanskje opplever noe som press eller negativt uten at det egentlig var ment slik. Var nok ikke flink nok til å formulere det frem ser jeg nå.

 

Synes også du har gjort det rette valget for deg og ditt barn og synes det er trist at du ikke fikk den hjelpen og oppfølgingen du burde fått.

[Anonym bruker]

Jeg har fått utlevert den samme boken om amming hele 4 ganger etter jeg ble gravid og fødte (12 uker siden) , jeg har fått 3 ulike broskyrer, og mange samtaler om amming hos jordmor og helsesøster. Jeg har ikke fått NOE informasjon om flasker, pumping, mme, ol.

Selvfølgelig opplever jeg det som et ammepress!

 

Hadde jeg fått til ammingen hadde jeg sikkert ikke opplevd det som et NEGATIVT press, men når en ikke får det til er det forfedelig sårt og oppleves som tortur (overdrivelse kanskje) når noen for ente gang skal oppmuntre /PRESSEen til å fortsette amminga selv om det overhode ikke fungerer.

 

Når helsepersonell ikke får lov til å foreslå andre alternativer enn amming blir det jo et press til å få til ammingen.

[yret]

Her er det nok også en del tilfeldigheter ute og rår.

 

Det finnes jordmødre og helsesøstere der ute som aldri vil anbefale noe annet enn amming, samme hva. Det er klart at de som blir "utsatt" for disse opplever et sterkt ammepress.

 

Selv har jeg vært heldigere med mitt møte med helsepersonalet. Jeg møtte mye støtte, både fra helsesøstere og ansatte på ammepoliklinikken, da jeg ikke fikk til å amme min jente de første ukene.

En av de ansatte på ammepol. på Riksen blandet egenhendig en flaske med mme til jenta mi, etter en lang og slitsom ammesesjon med lite resultat.

Jeg fikk mye positiv feedback for at jeg valgte å prøve å få til ammingen, samtidig var de hele tiden klare på at det var "lov" å gi opp og gå over til mme.

 

Samtidig er jeg enig med Pimpernell i mye av det hun skriver.

Det føles _ikke_ godt å bli sendt hjem fra sykehuset med en baby som du ikke vet hvordan du skal mate, som gråter og som går ned i vekt. Jeg slet også med pumping (og stadig mindre produksjon) og koppemating. Jenta mi gråt og jeg gråt.

Forskjellen er bare at jeg ble fulgt opp av kompetente og fornuftige mennesker.

Det er det dessverre ikke alle som blir, og jeg forstår godt at de opplever ammepresset som både sterkt og negativt.

 

[Gjest]

All kommunikasjon er ein interaksjon mellom deltakerane. Info om amming vil vere avhengig av både formidler (jordmor, helsesøster) og mottaker (mor). Dette blir såpass komplisert at det er ikkje så veldig interessant å snakke om reelt/ikkje reelt. Dersom mor kjenner seg pressa er det jo reelt. Samtidig kan det vere interessant å drøfte kvifor nokon kjenner eit press som andre ikkje kjenner.

[Gjest]

1.Det er forskjell på helsepersonell. Nokon pusher veldig, andre er meir laidback

2. Ammeinfoen ein får gjennom ulike kjelder (blader, bøker, nett, helsepersonell) er laga for å reklamere for amming og framheve det som best. Nokon eksponerast for meir av denne infoen enn andre. Nokon vert eksponert for motsatt info (kjenner kanskje nokon som er fornøgd med flasking, kanskje mor og svigermor)

3. Nybakte mødre er inga einsarta gruppe. Nokon har gledd seg til amminga og blir vanvittig skuffa om det ikkje går så greit. Andre har av ulike grunner bastemt seg på forhånd for ikkje å amme. Det er vel åpenbart at desse ikkje vil reagere likt på 1 og 2