Noen andre som savner hjemstedet sitt?

[Anonym bruker]

Her hvor jeg bor er det kun sambos familie av slekt, og svært lite å ta seg til. Savner mitt hjemsted som er en time unna, der jeg har familie, venner, fritidsinteresser etc. Merker det ville ha hjulpet veldig for meg å bo et sted der jeg føler meg hjemme og kan ha et eget liv når stebarna er her i lengre perioder.

 

Vil det være egoistisk av meg å ville flytte hjem til mine hjemtrakter? Sambo vil få kortere reisevei til jobb om vi flytter, jeg litt lengre. Må vi bo på hans hjemplass fordi barna skal ha et stabilt hjem når de er hos oss? Det er nemlig det store diskusjonstemaet om dagen... Setter pris på svar

[vimsan]

Synes det kommer litt an på hvor gamle barna er og hva slags samværsordning de har.

Er barna i skolealder og det er en 50/50 ordning kan det bli litt vanskelig.

Stebarnet mitt bor nesten en time fra oss. Han er hos oss tosdag til mandag og er i barnehagealder. Det er greit. Men når han begynner på skolen blir det litt mer vanskelig. Da må vi nøye oss med kun fredag til søndag og det er noe vi gruer oss til. Det blir da litt vanskelig med levering på skolen om man skal måtte reise for å levere rundt 7 om morgenen. Må stå opp før 6 for å rekke alt man skal rekke. Selvfølgelig er det ikke umulig, men det kan være slitsomt for barnet å måtte opp så tidlig.

For øvrig.. Man har ikke et ustabilt hjem om man ikke bor i nærheten. Mange foreldre bor i hver sin kant av landet, men har likevel stabile hjem. Det er personene i hjemmet som gjør det stabilt, ikke stedet. Venner kan de få på nytt sted som et "gammelt". Folk har jo flyttet før.

Om det er egoistisk eller ikke... Jeg synes ikke det så lenge det kan fungere. På den annen side kan det jo hende at din samboer vil føle det slik du gjør nå om dere flytter. Det er en vanskelig sak det der..

[junijente fikk julijente]

Jeg hadde egentlig tenkt å flytte til Vestlandet (har slekta mi der, og er der jeg opplever jeg er hjemme, selv om jeg aldri har bodd der) med en gang jeg var ferdig som lærling i Østerdalen. Men så møtte jeg han som er mannen min nå... Og pga hans situasjon, både med barn og jobb, er det uaktuelt å flytte. Selv om gutten ikke er her mer enn standard samvær vil nok avstanden føles enorm om vi skulle flytte til Vestlandet, og muligheten til å følge opp skole, venner osv blir mye mindre. Men for vår del prater vi om avstander på 60-70 mil, altså 10 timer i bil, ikke 1 time.

 

For dere, HI, blir jo situasjonen litt annerledes. Mange barn har rundt en times kjøring mellom foreldrene. Og om denne flyttingen gir samboeren din kortere vei til jobben, og deg større trivselsfaktor, mener jeg at det har en del å si. Men dere bør da også være forberedt på mer kjøring pga barna, det kan bli vanskeligere å følge opp osv. Men det kommer jo også an på hvor mye barna er hos dere. Jeg ville ha strukket meg ganske langt om vi hadde hatt en 50/50-ordning, da ser jeg det som nærmest umulig å bo 1 time fra biomor og evt skole osv., men er det snakk om annenhver helg el blir det jo annerledes. Kommer også an på alderen på barna. Om de går på skolen kan den ene timen i bil/buss bli veldig lang, og det kan f.eks gjøre at det blir mer slitsomt med samvær i uka. Tenk også over hvem dere har av "samarbeidspartnere" om dere flytter, vil f.eks din familie være barnevakt om dere skulle ha behov for det osv.? Hva som blir riktig for dere er det bare dere selv som kan bestemme, og det er mange hensyn å ta. Men kanskje går det f.eks an å leie en bolig på hjemstedet ditt uten at dere kvitter dere med det dere har nå, så får dere prøve en periode?

[Anonym bruker]

Hei!

Nå har det seg slik at vi ser barna toppen en gang annenhver måned fordi mor flyttet langt bort . Hun har flyttet noen ganger de siste årene av ukjent grunn. I alle fall, på mitt hjemsted har de gått på skole og har et nettverk og gode venner. I tillegg er det mye mer fritidsaktiviteter å velge mellom, i motsetning til der vi bor nå der du bør spille fotball ellers er det faktisk ikke noe bedre tilbud enn søndagsskole. Mine foreldre forguder barna og tilbyr seg titt og ofte å være barnevakt allerede. Far jobber mye ukurante tider, noe som fører til at jeg sitter mye alene. Med en 50-50 ordning og skole hadde det såklart vært uaktuelt.

 

HI

[vimsan]

Hvis situasjonen er slik, ser jeg ikke at noe skal hindre dere i å flytte. Antar at dere tenker "siden mor har flyttet mye er det kanskje dumt at dere begynner å flytte også"? eller jeg kan ta feil. Det er en god tanke, selvfølgelig, men dere skal flytte en gang, ikke mange. Og om barna kjenner folk der og dere har masse tilbud der, så ser jeg ikke noen grunn til å ikke flytte.

Men i og med at mor har flyttet mye, er det nok en fordel å fortele barna om dette og involvere de (om de er store nok til dette).

Tror det kommer til å gå bra med flytting, jeg:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar! Ja det er nok av hensyn til barna at vi fremdeles bor der vi bor enda.

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Mistrives føler meg ensom og at det jeg kun gjør alt for mannen min og at det ikke blir noen ønsker som er mine som er oppfyllt. Men siden jeg har valgt han og han har barn fra før må vi gjør det sånn. det er for lang vei til at det blir greitt for barna å reise til minn hjemsted. Vi pendlet før og hadde barna på hjemplassen mens vi bodde i mitt hus på mitt hjemsted. På den måten så gikk ingenting utover de, men når vi fikk barn selv ble det for slitsomt både for oss og barna. Så må nok bare sitte her gi det litt tid og håpe på en trives etterhvert. Alt er jo etter innstilling og hvor mye viljestyrke enn har. men det er helt klart mye nytt , med ny jobb, ingen venner, mine dine barn, osv..... Vi får muntre hverandre opp! ellers så er ditt tilfelle helt annereldes siden det bare er en time, da må dere se på hva som er praktisk gjennomførbar i fohold til hvor mye dere skal ha de. Ikke noe problem for helgesamvær i hvertfall. godt å ikke bo oppi eksen også.

[Anonym bruker]

Ja, jeg savner ogsaa mitt hjemsted. Men saa er ikke jeg norsk, saa noen flytting er dessverre ikke aktuell.. Jeg merker jeg synes det er ganske tungt, spesielt med tanke paa hvis vi faar egne barn, da spörs det om de blir ordentlig kjent med min familie i det hele tatt. Aa være stemor i utlandet er ikke noe aa anbefale! Saa jeg synes 1 time unna, er ikke langt i det hele tatt, hverken naar det gjelder aa fortsette aa bo hvor du bor naa, eller aa flytte til det andre stedet