særeie . har den

[Anonym bruker]

andre krav på noe da?

Hvis man har bodd sammen i 15 år, gift i i snart 13 år.

Har den andre krav på noe i det hele tatt.

Personen uten særeie må flytte ut med barna.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke mye peiling på dette, men særeie skal vel bli holdt utenfor deling av eiendeler ved skillsmisse. Det er vel derfor det heter særeie.

[Anonym bruker]

Ikke hvis dere har skrevet ektepakt.

 

I utg. pkt ikke hvis dere ikke har ektepakt heller, men da kan vedkommende kan ha opparbeidet seg sameie i felles bolig ved f.eks hjemmearbeid med barn...

 

 

 

 

[Winterlady]

Opparbeiding av rettigheter gjelder ikke ved særeie tror jeg... Til og med der det ikke er særeie skal det svært mye til for å få det som kalles "husmorsameie" ved skilsmisse dersom man har vært hjemmeværende mer enn nødvendig (dvs "5-7" års alder hos barnet), slik er ihvertfall rettspraksis.

Tror særeie er ganske fastspikret. Men det dere sammen har kjøpt og investert i mens ekteskapet varte er jo delvis ditt.

[Julie Angelica:)]

Hvis ikke annet er avtalt, er midler som tilhører ektefeller felleseie. Dette har liten betydning så lenge ekteskapet består, men innebærer at midlene skal deles likt når ekteskapet opphører. Ektefellene kan imidlertid avtale at midlene eller deler av midlene skal være særeie. De midlene som er særeie, er ikke gjenstand for deling når ekteskapet opphører. Dette innebærer at den som har særeiet, beholder særeiet etter ekteskapets oppløsning.

 

Særeie opprettes ved avtale mellom ektefellene. Avtalen må ha ektepakts form for å være gyldig. Man kan opprette ektepakt før man gifter seg med sikte på et forestående ekteskap. Det er stor grad av avtalefrihet. Dette innebærer at man har store muligheter for å finne løsninger som passer til de individuelle tilfellene. Man må imidlertid holde seg innenfor de ordninger som loven gir anvisning på. I motsatt fall vil hele avtalen bli satt ut av betraktning som ugyldig i samsvar med Høyesteretts avgjørelse i Rt 1976.

 

 

Særeie kan også oppstå ved at en arvelater eller en som gir en gave til en ektefelle bestemmer at gaven eller arven skal være særeie. Skal arv være særeie, må det bestemmes av arvelateren i testament. Et eksempel er at foreldrene til en ektefelle i testament bestemmer at barnets arv etter dem skal være vedkommendes særeie. Se ekteskapsloven § 48. Hvis den ene ektefellen gir den andre ektefellen en gave som skal være vedkommendes særeie, må ektepakt benyttes, jfr ekteskapsloven § 50.

 

 

Ektefellene kan avtale at alt de eier og senere erverver skal være særeie. Dette kalles fullstendig særeie.

 

Man kan også begrense seg til å la særeiet bare omfatte enkelte eiendeler. Det kan for eksempel avtales at huset skal være konas særeie og at hytta skal være mannens særeie, mens resten av det ektefellene eier skal være felleseie. Det kan også bestemmes at det bare er en av ektefellene som skal ha særeie. Videre kan det bestemmes at en brøk av det en eller begge ektefeller eier skal være vedkommendes særeie, for eksempel at 70 % av mannens formue skal være særeie og 50 % av konas formue skal være særeie. En avtale om særeie kan også være tidsbegrenset. Dette kan for eksempel innebære at det skal være særeie hvis ekteskapet blir oppløst i løpet av 10 år etter at det ble inngått, og deretter skal det være felleseie.

 

Et ekteskap kan bli oppløst ved separasjon eller skilsmisse eller ved at den ene ektefellen dør. Vanligvis er det tanken på separasjon og skilsmisse som motiverer folk til å avtale særeie. Det er derfor adgang til å bestemme i ektepakt at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den enes død, jfr ekteskapsloven § 42, tredje ledd. Det kan også avtales at dette bare skal gjelde dersom den ene dør først.

 

Videre kan det avtales at den ene ektefellen skal ha rett til å sitte i uskifte med den andre særeie. Dette kan også begrenses til deler av særeiet. Det kan også bestemmes at dette bare skal gjelde dersom den ene dør først, jfr ekteskapsloven § 43. Avtaler av denne typen inngås ved ektepakt. Man kan også ved ektepakt bestemme at dersom en ektefelle benytter seg av retten til å sitte i uskifte med den annens særeie, så skal likevel ikke vedkommendes eget særeie gå inn i uskifteboet. Er ikke dette avtalt, vil lengstlevendes særeie bli en del av uskifteboet. Dette vil innebære at også lengstlevendes særeie, etter at vedkommende er død, blir gjenstand for deling mellom førstavdødes og lengstlevendes arvinger.

 

Håper du ble litt klokere nå

 

Lykke til:)

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis jeg har skjønt dette riktig..

Særeie går på at man tar med seg det samme ut av ekteskapet som man tok med seg inn. Det vil si at dersom den ene personen eide et hus før man flyttet sammen, vil ikke huset måtte deles ved oppløsning av ekteskapet. Det sammen gjelder med det man har kjøpt alene i løpet av ekteskapet. Ting som er kjøpt sammen skal deles på samme måte.

 

Har ingenting å si hvor lenge man har vært gift eller hvem som har barna.

Hvis jeg har skjønt det riktig da...

[Gjest marie-s]

For det første ville jeg bedt deg eller den det gjelder om å ta kontakt med en advokat som kan mer om dette. Slik reglene er i dag tror jeg det vil komme litt an på når avtalen om særeie ble inngått og hva man kan sette særeie på. F.eks. så vil en odelsgård alltid kunne være særeie p.g.a. tradisjonen om å ha den i familien, men jeg er litt usikker på om det samme gjelder for en vanlig delt bolig om det ikke er arv eller lignende. Som sagt ta kontakt med en god advokat som kan dette.

[Winterlady]

Nei, selv der det ikke er særeie så tar man med det man hadde med inn i ekteskapet ut av det. Det vil si at hvis man gifter seg med en som eier hus, og man ikke kjøper seg inn i det underveis i ekteskapet, så har man ikke rett på det (vanligvis).

 

Der hvor det er særeie betyr det at også ting man har overtatt mens ekteskapet pågikk, eller anskaffet seg ved egne penger, muligens blir holdt utenfor delingen.

 

Hvor lenge man har vært gift og hvem som får barna har betydning for barnebidraget og muligens noe underholdsstønad fra far til mor (tror dette fås i svært sjeldne tilfeller og vet ikke noe særlig om det..).

 

Er du ikke medeier i boligen? Og har dere sammen anskaffet dere noe av verdi i ekteskapet?