Samboer fortalte svigers om babyen igår....

[Sunnybeach4gull :)]

og de ble helt tause og sa INGENTING. Verken igår eller idag har verken han eller jeg hørt noe:-( Jeg merker jeg er skuffet og såret... svigemor prater jo ikke om annet enn andre sine babyer når vi er det borte, så jeg forstår ikke noe nå. Kanskje de er i sjokk? Men det går da ann å ha vanlig folkeskikk fordet..... Merker jeg er forbannet også, har så lyst å skrive en mld til de begge... men tørr ikke det da:-P

 

Noen andre med lignende erfaringer?? Min familie blei kjempe glad og gratulerte oss masse :-) Så dette er helt ufattelig for meg at voksne folk kan være slik....

 

Samboer har en mye eldre bror som ikke har fått barn ennå, mulig svigers er skuffet over at det ikke ble han som kom med første barnebarnet?? men uansett... dette er rett og slett uhøflig.

[LilleBjella]

Hvordan fortalte ham det? Ringte han å fortalte det, og så ble de bare tause? Det høres jo rart ut.

 

Eller sendte han en melding til dem? Da er de kanskje fornærmet over måten han fortalte det på? Ikke alle voksne som liker at man meddeler viktige beskjeder over sms.

[LilleBjella]

Da kan det jo forresten også være at meldingen ikke kom frem, eller at de av en eller annen grunn ikke har fått lest den enda.

 

Men det blir jo bare gjettinger fra min side:)

[Bare™]

Hei!

Nå skal jeg være litt vrang, får advare om det siden vi ikke er på krangle:p

 

Enten det gjelder sorg eller glede så har vi ikke noen grunn til å bestemme og kontrollere andre menneskers syn og reaksjonsmønster.

Ikke vet vi om de ER negative heller. Mest sannsynlig trenger de bare å fordøye det. Ikke venninnene våre blir heller såå glade som vi håper noen ganger. Det kan være grunner til det vi ikke vet.

 

Voksne eller ikke, dette er en stor begivenhet- og de må få tid til å tygge litt på det. Tenk å bli kalt bestemor i en alder av 45 år liksom. Det er jo 40 åringer som blir besteforeldre- de er i sin beste alder, og skal plutselig bli "gamle".. For deres var GAMLE når DE var besteforeldre.

 

Dette løser seg helt sikkert! Og det er nok annerledes og bli farmor enn mormor. Det kommer helt an på hvordan forhold DU har til din svigermor om hun blir "like glad" som din egen mor, tror jeg!

[NuttaMi*med 3 små:)]

"Enten det gjelder sorg eller glede så har vi ikke noen grunn til å bestemme og kontrollere andre menneskers syn og reaksjonsmønster"

 

Bare for å kverulere litt så er det jo ikke det sunnybeach vil heller, bestemme hva de skal føle!...men dette er jo hennes reaksjon på hvordan de reagerte og det har hun all rett til. Hun har all rett til å bli skuffet..

 

Det du sier videre er derimot helt rett, det finnes mange grunner til hvorfor de evnt. reagerer sånn.

[Bare™]

Jeg siterer deg, NuttaMI+++++ "det du sier videre er derimot helt rett"..

Hvilket grunnlag svarer på vegne av HI på her- og forteller hva som er rett og galt? Hadde hi vært sikker på det antar jeg hun ikke hadde spurt her..

...........

(retter meg fremdeles til HI

 

Og mener fremdeles det jeg sa til deg, hi, at vi ikke kan kontrollere måten de reagerer på. (forklarer det:) Du skriver ikke noe om hvor lenge dere har vært sammen, hvilket forhold du har til de, eller de har til deg og sin sønn. Siden de ikke har barnebarn fra før er det kanskje en liten kamel og svelge at det er "lillegutten" deres som kommer med nyheten først! Ikke fordi det er negativt, men fordi han er minst, og de kanskje er totalt uforberedt på det.

 

Når dere har vært på ul, be om å få bestemor bilder, ramme de inn og la besteforeldre-parene få hver sitt. DA kan jeg tenke meg de skjønner hva som skjer:)

 

you fix:)

[Sunnybeach4gull :)]

Tusen takk for svar :-)

 

Samboer sa det ansikt til ansikt, så de burde ikke være fornærmet for å si det slik :-)

 

Men kanskje det er som dere sier at de rett og slett ble satt ut med tanke på at dette er første barnebarnet?

 

Satser på de forandrer mening:-) De var liksom de som jeg trodde skulle bli mest glad og kom til å stille opp fra de fikk vite det :-P

 

Lykke til alle sammen :-) Kos dere masse!!

[Bare™]

Mine svigerforeldre gråt når de skulle bli det, og vi klarte ikke holde oss til den berømte 12 uker'n som mange gjør. Vi visste de hadde gledet seg imange år.. Og de er virkelig tidenes beste besteforeldre. Vår lille på ett år hyler av glede, armer og bein går som trommestikker når de kommer inn døra.

 

Kan ikke tenke meg de vil si nei takk til å få sånne velkomster

 

hold oss oppdatert, a- greit å følge med, liksom!!

[Sunnybeach4gull :)]

Vi er forresten sammen på sjette året :-) og vi har et bra forhold til svigers :-) Men kan være at det har noe med at "lillegutt" på 21 som du sier kommer med første barnebarnet siden"storegutt" er over 30...

 

Nå skal det sies at jeg er gravid for 9`ende gang, har diagnosen habituell abort, men denne gangen ser det ut som spira klamrer seg fast!! :-)))) Tror sviger vet at jeg har vært gravid før, særlig sist gang da det var xu og jeg mått på utskrapning og hadde en laparascopi måneden etter, da kom svigemor med blomster og greier :-)) Hun er jo verdens snilleste ellers, så håper det kommer seg :-)

[Bare™]

Kanskje hun bare redd.. Redd for at det ikke skal gå bra (denne gangen HELLER, som hun kanskje tenker..)

 

-og tro meg, svigermødre vet..

 

 

[Gjest]

Vi fortalte det til pappa da vi hadde han på middag hos oss (etter maten)

Har svarte, and i quote:

" Jeg synes jo det var litt tidlig, jeg er ikke helt klar for og bli bestefar enda,... men jeg får vel gratulere da"

 

(jeg er 22 og sambo er 25:)

 

Hehe, ikke helt positiv kan man si.. Men det kom seg da han fikk fordøyd det litt, dessuten minnet jeg han på at jeg er nøyaktig like gammel som han selv var da jeg kom til verden:) hehe..

 

Så nå gleder han seg masse, og hjelper samboern med oppussing av barnrom og ikke noe negative kommentarer:)

[Gjest]

Så det finnes håp altså Bare gi de litt tid til og la det synke inn..

[Bare™]

Lykke: Han var vel ikke negativ på deres vegne først, HAN var bare ikke "klar"!!

 

Kanskje vi skal lage et forum for besteforeldre her?

 

forum 1: bestemor/ bestefar KLAR

forum 2: bestemor/ bestefar IKKE KLAR

[Sunnybeach4gull :)]

Ser ut til at det er flere som opplever noe av det samme ja :-/

 

Man får ta tida til hjelp :-))

 

Tusen takk for svar alle sammen!! Dere er en supego gjeng!!!

 

Ønsker alle lykke til så mye!!!

[Tvilling-77 med gullguttene]

Skjønner det godt, og har opplevd nesten det samme. Ble så utrolig skuffa over reaksjonen til både min familie, og hans. Vet svigermor gleder seg veldig, men de ble også ganske så tause da nyheten kom. Men søsteren til samboeren min venter like etter oss, så derfor kommer vel vi litt i bakgrunnen. Min familie er ikke spesielt interesserte, men jeg tenker at en mulighet er reservebesteforeldre i verste fall da. Det skal legges til at min familie ventet nok at det var broren min sin tur da...

 

Lykke til, håper det blir bra!

[Miniogmy]

jeg har på en måte et annet problem.. for jeg vil ikke fortelle før vi vet sikkert hva som skjer videre, med tanke på at barnet kan ha tatt skade av medisiner jeg måtte ta før jeg fant ut at jeg var gravid..

 

og min svigermor tror jeg mistenker det, hinter om det ene og det andre.. hehehe.. kvinners intuisjon altså..

 

skal fortelle dem det på onsdag, da har vi tidlig ultralyd på ahus..

[Gjest]

dere er jo veldig unge, da, det kan jo være at det er det som gjør at de må tenke seg litt om før de tillater seg å se gleden i det?

[enik<3M06&L08<3]

jeg trur dette er mer normalt enn man egentlig er klar over. og tru meg, det forandrer seg nok med tiden! jeg kan fortelle deg min fars reaksjon når jeg har fortalt dette!

første gangen: jeg ringer og prater med han, så sier jeg at jeg har noe jeg må fortelle hen(vi har alltid hatt et anspent forhold) så jeg spør han om han sitter godt, samtidig som jeg gliser litt:p nei ikke tull a, svarer han da, jeg spurte hva han mente,"ja, ikke si at du er gravid" "ehh, jo, jeg er det" og da sa han bare gratulerer da, men vi får prates imorgen, haka mi har detti ned på gulvet!

Han mente det nok ikke så ille, men jeg er alltid veldig var på hans reaksjoner(en helt annen sak)

gjennom svangerskapet fikk jeg jo høre den at han var jo bare 42 år,jeg var jo så ung osv osv. men jeg prøvde og ikke bry meg særlig om det.og etter at lillegutt kom så ser jeg jo at han syntes det er stas, selv om han sytes han er for ung til og være beste far!(han hadde selv da en sønn på 5 år!)

andre gangen:"nei uff, du har jo akkurat kommet deg ut i jobb igjen, har dere råd til dette?" "det er tidlig og ha 2 unger når du er 22 år" "har du tenkt nøye igjennom dette?" osv osv, men da var det nok for meg og jeg svarte han, at dette ordner vi helt fint! DU VAR 22 da du hadde 2 unger,og etter det har det vært litt mer stille på han, han er kjempe flink med den første, og jeg trur det går fint med den andre å. er nok bare litt tungt får han og være bestefar til 2 før han har fylt 45, og selv har en sønn som blir 7.

 

de trenger nok bare litt tid, og jeg trur at det enkelte ganger høres verre ut enn de har ment det!

 

lykke til:)