hvordan endrer forholdet seg?

[beibs]

er ei jente på snart 22 som har vært sammen med typen min i 5 år, vi har så å si vært samboere fra første dag.. så vi kjenner hverandre på godt og vondt;) vi har snakket mye om barn de siste 2 årene, men jeg vingler litt må jeg ærlig innrømme fordi jeg lurer så på hvordan dette vil påvirke og endre forholdet vårt-i tillegg har jeg ekstrem fødselsangst:(

 

hva er deres erfaringer med forholdet når man har fått barn? på hvilke måter endrer det seg?

[*snartklar*]

Vi var relativt unge da jenta vår ble født (16 og 19). Mange hadde trodd at dette ville ødelegge forholdet vårt, men tvert i mot...vi ble bare enda mer knyttet til hverandre. Ingenting er så fantastisk som å dele denne gleden med den du elsker:)

 

Hverdagen blir jo selvfølgelig travlere og det blir mindre tid til bare å være kjærester og finne på ting sammen...men gleden blir desto større de gangene dere får litt kvalitetstid for dere selv.

 

det hender ofte at mannen føler seg litt utenfor når kvinnen er gravid siden det er så mye fokus på henne og barnet. Her er det viktig å trekke inn barnefaren så mye som mulig, og unngå å overse ham og bare fokusere på graviditeten. Nyt denne tiden og prøv å være kjærestet og gjøre masse gøy sammen før den lille kommer. dette er den siste tiden det bare er dere to:)

[beibs]

tusen takk for svar *siv*

 

huff,det var liksom ikke mange som hadde noe å tilføye her hadde håpet på flere synspunkter....

[Anonym bruker]

Hei Hvordan forholdet vårt har endret seg? Jeg synes vi har blitt tryggere på hverandre. Men vi hadde ikke vært sammen like lenge som du og din sambo. Vi har bodd sammen 5 år nå. Datteren vår er 3 år. Å ha vært sammen gjennom svangerskap og fødsel er stort. Vi har en felles verdifull erfaring; vi har laget vår egen lille familie. Vi var 24 år da vi fikk barn.

 

Vi er nok oftere slitne enn før. Vi prøver å balansere mellom å være foreldre og å være kjærester; begge er like viktig. Å være mamma er en stor del av min identitet nå, men jeg må huske på å være kjæreste også (jeg kan være dårlig på det innimellom, mammarollen tar stor plass. Sambo minner oss ofte på at "nå må det kysses" etter en lang dag).

 

Vi er opptatt av å dele på godene, som å få sove lenge i helgen (én på lørdag, den andre på søndag). Før vi fikk barn sov vi jo begge to, men nå har vi en liten en som vil tidlig opp Husarbeid kan vente, det man ikke får gjort i dag kan vente til i morgen osv.

Sambo er imponerende tålmodig når jeg er sliten. Og jeg prøver å være like tålmodig når han trenger sin "egentid". Vi synes det er viktig at begge får mulighet til å hente seg inn når det blir litt mye.

 

Ang fødselsangs. Det er et reelt problem for mange, og det må tas på alvor. Jeg tror jordmødre er bevisst på dette. Det er noe man kan ta opp og samtale om på jordmorsamtaler under svangerskapet, sånn at du kan få satt ord på og jobbe med det som gjør deg engstelig.

 

Vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg har sikkert ikke svart helt på det du spurte om. Bare spør hvis du lurer på noe litt mer konkret

 

[annabanana]

hmm, hadde ikke tenkt å svare som anonym..

annabanana