Mannen min vil:

[Anonym bruker]

Mannen min vil at jeg helst skal være hjemme og passe på barnet vårt og ta meg av husarbeide og slikt. Han liker tanken på å komme hjem til familien hjemme. Ikke slik at jeg ikke kan gå ut, jeg kan gjerne møte venninder på kafe og dra ut for å handle osv. Men han liker tanken på å ha oss hjemme, ikke ute på jobb og barnehage. Han liker at jeg ordner huset og har maten klar. Han er aldri ufin mot meg, så er dette nødvendigvis negativt? Vil ha seriøse svar.

[Gjest]

Nei, vil si det er litt "gammeldags" tankegang og han vil være mann å forsørge familien sin selv =)

Om du ikke har noe imot å gå hjemme, og han tjener godt nok til å forsørge dere alle så hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke nødvendigvis hverken positivt eller negativt... Men det er jo helt og holdent opp til deg, og hva DU vil! Kan jo mye tildels handle om hans syn på barndom, og hvordan han ser for seg at barnet deres får en best mulig barndom også eller...?

[Miss Misantrop]

Nei, det er ikke nødvendigvis negativt i det hele tatt. Men seriøst, du må vel ha en mening om hva du vil selv. Husk at det er 50 prosent sjans for at det går galt mellom dere. Da sitter du uten opparbeidete pensjonspoeng, ingen rett til sykepenger og i norge får ikke kvinner bidrag heller. (Barnebidrag selv følgelig, men ikke underholdningsbidrag)Men du, jeg hadde gjerne gjort det og tatt på meg noen studier ved siden av for selvutvikling. Og jeg hadde gjort det akkurat så lenge det passet meg, ikke han.

[Chezka]

Hva vil han gjøre for å sikre deg i forhold til pensjonspoeng som du går glipp av? Vil han betale privat pensjonsforsikring for deg?

 

Hva tenker du om å miste tilhørighet til arbeidslivet? Hva tenker du om ikke å få brukt utdanningen din? Hvordan er utsiktene for å komme tilbake i arbeid om noen år for deg? Hva om forholdet ikke varer, og du plutselig står som aleneforsørger? Har du da mulighet til å forsørge deg selv og barna?

 

Om han ikke er "ufin" mot deg, så er det likevel en del spørsmål du må ta stilling til som ikke omhandler ham og hva han helst vil at du skal gjøre for at han skal ha det behagelig.

 

I utgangspunktet er jeg ikke negativ til at den ene part kan velge å være hjemme noen år mens barna er små, MEN det er en del punkter man bør ta stilling til før man går inn på en slik ordning.

 

Enhver bør sikre seg slik at man har forutsetning til å forsørge seg selv (og barna) ved et evt samlivsbrudd. Man bør heller ikke stille seg slik at man som gammel sitter igjen som minstepensjonist.

[mamma til twins]

Nettopp! Chezka drar fram noe viktig her.

 

En hjemmeværende kone (evt mann) må sørge for at mannen setter av penger som er øremerket konas pensjon. Det finnes nok av eksempler på fraskilte forhenværende fruer har endt opp som minstepensjonister med et lite kott som bosted.

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Jeg har privat forsikring og det har han og så det er jeg "forsikret" men tror dere at det er negativt med tanke på hvordan han ser på meg som person og kvinne.....at jeg tar meg best ut hjemme med barna? Han viser mye kjærlighet og er glad når han kommer hjem til oss. HI.

[Chezka]

Jeg stusser litt over hvor opptatt du er av hva HAN vil og hvordan HAN evt ser på deg som hjemmeværende. Hva med deg og ditt syn på deg selv?

 

Du må spørre deg selv om hvordan du tror du vil trives med å være hjemmeværende for din egen del. Jobben og utdanningen er mye av vår identitet, hvordan vil det påvirke deg å gi avkall på dette?

 

Hvordan vil du trives med å ikke ha egne penger? Vil du føle deg trygg på at du ved et evt samlivsbrudd har ressurser til å forsørge deg selv og barna?

 

Det viktigste av alt: Blir du hjemmeværende fordi det er noe du virkelig ønsker og vil, eller gjør du dette fordi mannen din ønsker det?

[Anonym bruker]

Det neste han gjør er vel å sette opp løpestreng mellom kjøkkenet og senga. Det er vel der han forventer du skal være???

[hormonia&alienimagen <3]

Enig i det Chezka sier her,det er viktig å skille mellom hva DU vil og hva MANNEN din vil...

Det er du som står for dine valg,og situasjoner kan forandre seg til både det bedre og værre...

Det er definitivt posetive sider ved å være hjemmemor,for barnet og deg og far,men det er også negative og du må ta stilling til de begge.Hva skjer når noen andre mødre ser ned på deg for at du er husmor?Det kommer garantert å skje med dagens innstillinger.Folk ser på husmødre som gammeldagse,kuede kvinner uten egne meninger...

Kan du klare å stå for ditt valg i en sånn situasjon?

Vil mannen din ha deg hjemme for og ha "kontroll" på deg eller er det for at han synes det for barnets beste....

Du må tenke på at om du blir bitter for ditt valg kan det gå ut over barnet ditt og også barnet ditt sitt syn på deg...

[Anonym bruker]

For et tåpelig svar. Du virker bare misunnelig!

[Anonym bruker]

Bare for å forklare litt om min bakgrunn. Jeg har vært "ufrivillig" hjemmeværende i to år p.g.a en skade i ryggen. Altså dettte var aldri noe ønske fra min side, men siden jeg ble syk, så måtte jeg bare. Nå setter jeg virkelig pris på den tiden jeg har her hjemme, men jeg kunne nok ikke tenke meg å være kun være hjemme når jeg blir frisk nok til å begynne å jobbe igjen. Jeg tror jeg kommer til å satse på en 50 % stilling (det er mulig i yrket mitt) og ha datteren min i halv plass i bhg.

Mannen min er på ingen måte noe 50-talls mannsjåvinist, men det skal ikke dyttes under en stol at han setter pris på å komme hjem til middag og ryddet hus. aHan er VELDIG flink til å fortelle meg hvor mye han setter pris på det, som til gjengjeld gjør det hyggelig å gjøre det. Men dette er jo fordi jeg har TIDEN til det. Føler meg priviligert som har muligheten til å være hjemme mer og gjøre det koselig for familien -også etter at jeg kommer ut i jobb igjen.

Men er enig i de over som sier at du bør nok finne ut dette i forhold til hva DU ønsker -ikke p.g.a hva mannen din vil.

[maria isabell]

luksus:) har dere økonomi til dette så nyt det:) men eg ville jobbet 20 prosent iallefall..godt å ha sin EGEN lønningskonto og ha noe fast å gå til:)

[lille knert]

Forstår godt du er litt usikker; men som andre sier her bør du tenke på hva du selv føler om dette og hva du ønsker for barna dine.

Jeg synes ikke det er nedlatende å kunne gå hjemme med barn noen år( vel og merke vet ikke om du mener permanent?), hadde følt meg priviligert hvis jeg hadde hatt muligheten til det..

Klart at det er posetive og negative sider ved det som mye annet, som feks og ikke få jobbet opp pensjon denne tiden el at det offte er vanskeligere å komme seg ut i jobb igjenn senere, men det er jo et valg en må ta, veie for eller imot ..

Må si at jeg selv har sakt til samboeren at jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å være hjemme de første årene for å få ro og tid til å ta meg av barn og hjem 100% en stund, og jeg hadde stor kost meg med det sånn frem til 3 års alder så kunne barnet begynnt i barnehagen, de har godt av det ,da blir ikke overgangngen skolen så stor.

Men de fleste av oss lever i en stressende hverdag der vi er avhengig av to lønninger for å få det til å gå rundt så det er ikke mange av oss som har muligheten til det og heller ikke alle som har ønske om det selvfølgelig..

 

 

[Anonym bruker]

Det er da overhodet ikke rart at mannen din ønsker at du skal være hjemme! Så koselig å ha noen som ordner i hjemmet og stort sett er der når du kommer + at han selvsagt tenker at det er fint for barn å ha mor hjemme. Men som andre her inne skriver, er det faktisk viktigst hva DU tenker om saken. Hvis du har litt maur i baken samt vitebegjær og behov for bekreftelse på andre ting enn at du er flink med hjemmet, vil det være drepen for deg å gå hjemme og sakte men sikkert fases ut av arbeidslivet. Husk at ingen forsikring i verden gir deg tilbake de årene du mister i arbeidslivet. En 35-40-åring som ikke har jobbet på mange år er IKKE blant de mest attraktive i markedet. En annen ting er (det er mulig jeg får maaange uvenner her nå) at mens han kanskje synes det virker trivelig med en som går hjemme nå, er det ikke sikkert du er like spennende om ti år når din eneste impulser kommer fra hjem og barn... Husk at flere inntrykk gjør oss til bedre samtalepartnere og "rikere" mennesker.

Men når alt det er sagt: Hvis du har lyst til å være hjemme og tar oppgaven med å styre barn og hus på alvor, blir det sikkert kjempefint for begge to. Drit i kvinnesynproblematikken; han er ikke noen fæl mann fordi han hadde likt å ha deg hjemme. Tror som sagt mange skulle ønske det sånn, om de ser bort fra at partneren kanskje har andre behov :-)

[Ikkelektuell]

Du har fått en del gode svar her, men jeg vil bare tilføye at du ikke nødvendigvis må velge enten/eller. Det har blitt nevnt en del vektige argumenter som taler imot en tilværelse som 100% hjemmeværende. Deltidsstilling er en mulighet. Da unngår du å brenne for mange broer, og du får også en del av livet ditt helt for deg selv... Slikt bør ikke undervurderes, men valget er jo ditt. Lykke til.

[AndreVonDrei]

Wow, så overraskende snilt sagt av deg, Bærkorg :-). Way to go!

[Patetica fåkksi]

Overraskende snilt?

Jeg syns Bærkorg har masse fine svar jeg. Kanskje fordi jeg kan lese.

[Ikkelektuell]

Det var ikke meg, det var min onde tvilling, Bærkork.

[AndreVonDrei]

ja, ja deg om det :-). Dere er jo close dere, så man ser vel kanskje det man VIL se med;-)

[Patetica fåkksi]

Close, som i...?

 

Jeg har lest mange fine svar fra'a jeg, der folk stiller seriøse spørsmål.

 

Men hangon..... er det Korg eller Kork som har de øya?

 

 

[Ikkelektuell]

Begge, pga tvillinglikhet. :-/

[Bare™]

Seriøse spm på krangle? Det er det bare mine som er!

[AndreVonDrei]

Hei, kvinns -nå var det ikke meningen å ødelegge denne tråden for dette kvinnemenneske som faktisk hadde et seriøst tema på gang her da!

[Anonym bruker]

Du skal jobbe rellativt mye deltid for å opptjene pensjonspoeng.

Vaskehjelp og aupair er tilgjengelig. Men det er ditt liv, du bestemmer. Jeg skulle nok ikke blitt noens 50 tallskone, nei. Dessuten hater jeg rydding og vasking. Har vaskehjelp nå og det ville jeg hatt hvis jeg hadde gått hjemme også. Er hjemme for å oppdra mitt barn, ikke for å løpe rundt å ta opp dritten etter andre.

Mange refererer til det som deilig. Jeg ville følt jeg aldri hadde fri og at jeg hatet arbeidsoppgavene mine (hvis de inkluderer rydding, vasking, matlaging og innkjøp) men du definerer også selvfølgelig hva du vil gjøre ut av dagen din hjemme. Enig med hun som sa at du kunne ta opp et studie, da kan du passe barn, ha deltid i barnehage og dele 50 50 på husarbeidet.