Hvordan er det hjemme hos dere?

[Anonym bruker]

Når ene skal til kompis/venninne..spør dere først?

Eller bare sier jeg stikker opp til ... kommer ikke hjem før sent

 

Og visst man skal til ei venninne/kompis for så å overnatte pga det blir noen øl/vin i bildet..spør dere om det er greit at du blir til i morra eller bare sier dere jeg stikker til ... i kveld og blir der til i morra?

 

Jeg er sånn som sier er det greit jeg stikker til .. i kveld? og skal jeg overnatte spør jeg om det er greit..får jo alltids lov..men min samboe er sånn..stikker til .. i kveld og blir der til i morra..fordi de skal ha seg noen øl og congacer og div..jeg har ikke nie imot det..men synes det er greit han spør meg først likssom.

[mamma tiL 1stor+2små]

Skal jeg til en venninne,eller være med en venninne på noe,er det jo natrulig å spørre den du bor sammen med om det passer for ham. Det samme er den andre veien. Det gjelder uansett hva det er,en spør alltid den en bor sammen med,synes det har litt med respekt å gjøre.

 

Hva når en har barn sammen og begge tenker at en bare skal gi beskjed om at jeg stikker,så har de avtale begge to samme dag,hvem vinner da?

 

Det å overnatte,fordi det blir noe drikke,vel det har jeg absolutt ikke noe forståelse for. Kommer enn seg ut,så må en da klare å komme seg hjem igjen også. Så våkner barnet om morgenen og spør etter mamma eller pappa,nei,de var for fulle til å komme hjem. Det er ikke helt oss da.

 

Alle må finne det som de trives med,det finnes ikke noe regel for det. Det som fungerer for noen,fungrere gjerne ikke for andre.

[Vannmann-86*med-liten-Emil]

Jeg er enig med Mamma tiL1sto,1Liten+spire her

[Anonym bruker]

Bare fordi man overnatter hos ei venninne etter å ha delt litt vin, så var man for full til å komme hjem??? Nei vet du, det er jeg ikke enig i. Hvis jeg en sjelden gang er borte over natta, feks etter venninnekveld så betyr da ikke det at jeg var for full...og mannen har da ingenting i mot å være hjemme med barn aleine..sånn er det jo,innimellom er det hyggelig med et avbrekk og bare være venninne og omvendt.

[Chezka]

Hos oss er det å prioritere familien viktig. Om den ene skal noe så spør man alltid om det passer for den andre. Men vi er knallharde når det gjelder å prioritere hverandre, det er meget sjelden vi drar på fest e.l. en helg uten at vi drar som par.

 

Det å overnatte borte pga alkohol er totalt uaktuelt hos oss, men så bor vi i en by hvor det er enkelt å ta en drosje hjem da. Det har faktisk aldri skjedd at verken jeg eller mannen min ikke har kommet hjem på natta.

[Gjest]

Før vi fikk barn så sa vi at "jeg stikker til.... i kveld, kommer nok ikke hjem før i morgen", men hadde vi avtaler så visste vi om det en kort stund i forveien.

 

Nå er det naturlig å gi beskjed i hvert fall 2 dager før man skal noe, nå har vi et barn på snart 2 år og en liten en i magen

[1222]

Jeg synes faktisk det ikke skal være nødvendig å spørre hverandre om slikt, det blir for tvangstrøyeaktig for meg, og om det er jeg som skal gi tillatelse for at den andre skal kunne dra et sted, føler jeg meg som en forelder eller noe i den retning. Det er min mening! Men når det er sagt, jeg synes det er fint at man sier fra til hverandre i det øyeblikket man har planlagt noe uten den andre.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Jeg "spør" vel jeg også ja. Men ikke for å få tillatelse, bare for å sjekke hvordan det passer for sambo. Greit å kunne planlegge litt sammen. Og når knøttet kommer må det jo være enda mer nødvendig. Da kan man ikke bare erklære at man skal ut og ikke komme hjem. Tenk om begge gjør det da, som det blir sagt over her. Når det er sagt så er det svært sjelden at en av oss ikke kommer hjem da. Vi bor også sånn til at det er lett å komme seg hjem med nattbuss eller taxi. Sånt blir jo verre om man bor i litt mer grisgrendte strøk...

 

Men syns det blir for ille om man skal spørre om tillatelse til å gå ut altså. Vi er jo tross alt to voksne mennesker. Det handler mer om å ta hensyn til hverandres planer

[Mamma`n til Trym]

Her i huset er det bare å komme seg hjem! Sove over gjør man ikke. Skal man noe så spør man i god tid i forveien om det er greit for den andre. Vi venter nr.3, så sånn er det bare. Vi begge trives med å ha det slik og er det fest med venner så drar man hjem når de andre drar på byen. Det er alltid en dag i morgen og den skal tilbringes med familien, ikke fyllesyk i sengen og stinkende av alkohol.

[2 fine små]

Vi er nok litt paa en annen galakse enn mange her inne, men det gjelder ogsaa alkohol og fest da. Vi har nemlig en stilletiende pakt om at sprit etter midnatt er vi for voksne til - med unntak av en cognac en sjelden gang om man er saa heldig aa sitte rundt en peis eller den type setting, og at er man ute alene, har man selv ansvar for sine egne handlinger UANSETT, ergo saa drikker man ikke paa en maate hvor man mister kontroll i det hele tatt. Mannen min tar gjerne 4-5 oel i et eller annen anledning men ikke 10. Det hoerer til tiden foer vi var to, og spesielt til tiden foer vi ble foreldre. Det samme gjelder meg naar jeg ikke er gravid, jeg drikker ogsaa gjerne noen glass vin alene men ikke 6-8 glass nei, og denne midnattgreien var noen vi kom paa en gang og den fungerer fint som en rettesnor for oss, fordi man da automatisk - dersom man er ute - begynner aa jakte paa en nattmatsjappe og vann eller noe etter midnatt.

 

Det er jo den som er sliten dagen etterpaa som taper mest da, med smaa barn i hus er man ikke festlig i bakrus nei...hehe. Det har blitt litt upopulaert hos oss aa vaere i daarlig form, den som er i daarlig form, maa gjoere mye mer for eksempel, og vask av bad er ganske raeva i bakrus, hehe....

 

Men dette med overnatting andre steder har vi ingen regler mot, men begge vet at forholdet ikke aksepterer utroskap, i noen som helst form/unntak eller noe, saa man overnatter jo hos venner man stoler paa og hvor ikke en eller annen dritings type/dame er paa jakt hele natta.

 

Vi er faktisk paa egne ferier ogsaa, vi, gjerne en gang i aaret. Mannen min elsker historie og velger seg gjerne noe som er saa nerdete at det er helt uinteressant for meg. Og jeg vil gjerne snorkle, se paa nydelige korallfisker osv (som man kan unne seg en helg her i Soer Oest Asia) og vi stikker gjerne paa en 3-7 dagers tur hver for oss. Ikke noe problem, og spesielt med de litt uskrevne "drikkereglene" og det at man stoler paa hverandre, saa er dette ikke noe problem.

 

For det meste er turer familieturer, men vi proever ogsaa aa faa til i hvert fall to parturer (bare oss to) i aaret, om det saa bare er at barn sover over hos venner eller at vi reiser bort. Dette skal vi ogsaa gjoere naar vi faar to.

 

Naar vi bor i Norge, har jeg alltid dratt til Italia en uke alene, da jeg snakker litt italiensk og er helt frelst paa Italia. Da reiser jeg gjerne paa vinteren, bor i en gammel borg, og bare gaar inn og snuser inn. Drikker jeg vin, skjer det av praktiske grunner (dagene er ufattelig laaaange naar man reiser alene, ettermiddag foeles som kveld!!) paa ettermiddagstid, paa kveldstid sitter jeg i en eldgammel operabygning og hoerer paa det de maatte servere av hva som helst, eller jeg ligger paa mitt idylliske hotellrom og leser i en altfor tykk bok.

 

Hehe, ser vi er litt rare da, men vi er 36 og 38 (hjelp!! saa gamle) dette aaret og vi moettes da vi var 31 og 33, saa vi hadde liksom holdt paa mede vaare liv i 15 aar da vi innledet forholdet. Da har man jo utviklet en form for preferanser, som jeg ikke har noe problem med at man finner en liten plass til i forholdet/samlivet ogsaa. Jeg er ogsaa positiv til om mannen min drar paa "fylletur" paa fjellet og staar paa ski med jobben, da vi - igjen - har denne avtalen om at forholdet ikke aksepterer utroskap, saa hva enn man gjoer ukontrollert paa en saann tur, dersom man er saa dum, vil bare gaa ut over en selv.

 

Det skal ogsaa sies at mannen min gjerne tar med seg datteren min en uke paa ferie alene, det samme gjoer jeg, to ganger har han vaert paa tur med henne noen uker alene, og det samme har jeg. Vi er liksom bare saann vi. Familien er paa en maate et utgangspunkt, og saa gjoer vi hyggelige ting, en, to eller alle tre - eller med flere venner eller andre venners barn for den saks skyld.

 

Og vi er saa utrolig mye oppi hverandre uansett, at jeg kommer ikke paa en gang at dette skulle vaere aa IKKE prioritere familien.

 

Det er klart at Italiaturen min - naar denne babyen er f.eks 1 aar, sikkert bare blir 3 netter ikke 7, hehe.....men jeg tror ikke jeg dropper den nei. Jeg dro da datteren min var 1 aar og det var litt rart, men nydelig ogsaa. Jeg er saa utrolig for at man ikke skal miste seg selv helt til familielivet, at man ogsaa er kvinne, kjaereste og seg selv, ikke mor 24/7 i 20 aar. Men det er meg da, jeg skal ikke inn i det der, hvor jeg mister meg selv, og det er det ingen som tjener paa heller.

 

Og mannen min er hobbymusiker, saa han tenker jeg nok skal ut paa en og annen konserttur og to naar vi kommer til Norge, alene eller med venner. Det synes jeg bare er hyggelig. At damene evt kreler rundt han, er jo bare hyggelig oppmerksomhet for han, han vet hvor grensene gaar og er ikke interessert uansett. Saa lenge han vet at han mister meg ved det minste tull, saa er det ikke verdt aa sette i gang noe, men at noen floerter og gir komplimenter, det er da bare hyggelig.

 

Det skal sies at da vi ble et par, reiste jeg veldig mye i jobben min og vi bodde i utgangspunktet i to byer (selv om vi er fra samme by) og jeg reiste mye og bodde paa hotell med jobben og han bodde mye paa hotell grunnet spillejobber, saa vi startet liksom saann, og det var liksom det vi var vant med.

 

Meeeeeeeen vi er skikkelig huleboere vi da, naar vi er sammen, tror vi er et par som kan holde ut med hverandre 24/7 i ukesvis naar det er aktuelt.

 

Vel, saann er vi da, og hver med sitt. Jeg tror dette har veldig mye med hvordan man STARTER forholdet. Klart det er helt merkelig aa vaere fra hverandre netter og helger (for ikke aa snakke om uker) hvis man ikke er vant med det eller ikke oensker det. Jeg tror vi begge har rast fra oss fra 15-over 30aarsalderen og DER ligger nok mye av noekkelen til at dette fungerer for oss. Vi er liksom ikke imponerte over hva som er paa andre siden av gjerdet, det aa bygge et godt forhold er en svaer jobb uansett, og et deilig utseende er ikke noen garanti for at man faar til noe mer hyggelig dersom man begynner aa teste ut andre...... =o))

 

Vel, fritidsproblemer som vanlig, og litt vel mye informasjon, men hyggelig aa birdra med et innlegg litt i den andre enden av skalan.

 

Hver med sitt, og jeg synes man skal gjoere det som fungerer for seg.

 

[2 fine små]

Ser jeg faar veldig rart spraak i ny og ne, det er hoppende linjer (lyn og torden her naa) saa naar jeg skriver at "jeg er utrolig...." mener jeg selvsagt "jeg er urolig...." hehe

[lindamalmsten]

Hos oss spør vi alltid hverandre først, ikke om lov, men for å vise at vi tar hensyn til hverandre.

[2 fine små]

For aa svare helt konkret paa spoersmaalet ditt saa tror jeg vi det foerste aaret spurte om ting passet, mens vi naa er litt mer paa "du, jeg tenker meg paa denne konserten i kveld, eller paa denne turen her om 3 mnd" og saa er det paa en maate den andre sin oppgave aa si "ok, saa fint da" eller "kan du gjoere det en annen gang, fordi......."

 

Like mye respekt i det mener jeg da.

 

Naar jeg tenker meg om saa er vi faktisk litt opptatt av at begge skal gjoere litt "sitt" fordi vi tror det er bra for hver av oss, og vi tror begge to beholder seg selv litt (som jo var den vi falt for i utgangspunkte!) ved aa ha noe som er litt sitt eget ogsaa. Paa den annen side er det flott aa utvikle seg sammen, det handler om aa finne en balanse som fungerer.

 

Mannen min sa faktisk en gang: "Du, tenk "Tore" som bare faar gaa ut to ganger i aaret, og da skal jeg si han blir dritings, og saa sitter dama og venter oppe paa han naar han kommer hjem. Og siden han ikke husker noe, blir det helvete hver eneste gang. Stakkars fyr, glad det ikke er meg"

 

Jeg tror faktisk ofte det er de mest strengest restriksjoner som gjoer mest ugagn fulle paa byen....... Kjenner mange eksempler dessverre.

 

Ok, langt utenfor tema igjen, men du trykket paa en nerve med spoersmaalet ditt, hehe...

 

Er det andre som er som oss, eller er vi helt i Utopia?

[junijente fikk julijente]

Jeg "spør" vel, men regner stort sett alltid med at det er greit, blir mest for å få bekreftet dette. Eller, rettere sagt, så spør ofte mannen min meg om hva jeg skal i kveld, jeg er nok en del ute... Ikke på byen osv altså, men trener en kveld i uka, jobber en kveld i uka, og er på møte en kveld annenhver uke, så han har nok funnet ut at det er lettest å spørre meg om hva jeg skal denne dagen ;-)

 

De gangene jeg overnatter borte er om jeg besøker venner som bor andre steder, og det sier jo ikke mannen min noe på. Om det er venner som bor her i nærheten drar vi ofte sammen, så da blir det jo ikke aktuelt å spørre om å få lov.

 

Nå er vi vel litt "kjedelige" av oss også, og gjør lite sånt på impuls, så ofte vet vi i god tid hva den andre skal (at jeg skal på trening/jobb er f.eks ingen stor overraskelse), det blir mest bare å minne hverandre på at "i kveld skal jeg bort".

[Mage igjen]

Hos oss spør vi alltid hverandre om det er ok for den andre før vi avtaler noe med andre, kan jo hende at begge har lagt planer samme dag, og vi har 2 små barn hjemme, så da sier det seg selv at det ikke går.