Gå til innhold

Har BF rett til å komme på sjukehuset etter fødselen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

..Begynner å tenke veldig på fødselen, og når jeg blir liggende på sjukehuset. Er det slik at BF kan bare komme å gå som han vil når vi er på sjukehuset etter fødselen? Det er noe jeg er KJEMPE redd for, for jeg vil ikke ha besøk av BF når jeg ligger der, da vil jeg bli kjent med den lille og få i gang ammingen.

 

Må legge til at både jeg og BF er veldig unge, har aldri vært sammen, og han mener delt omsorg fra dag 1.. En krevende type..

 

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan nekte han å besøke deg. Jeg synes derimot at han bør få lov til å hilse på barnet sitt. Kanskje du kan få noen andre til å være tilstede når han er sammen med barnet deres? Da kan jo du få litt tiltrengt søvn?

 

Lykke til med fødsel :)

Skrevet

Jeg har ikke oppgidd noe Bf på pairene, og vil ha en farskapstest. Er litt usikker, men er 90 % sikkert på at Y er bf.

Skrevet

Synes du skal gjøre slik som føles best for deg og barnet, veldig trist for bf om han ikke får komme å hilse på når dere er på sykehuset, men absolutt ikke verdens undergang om han ikke kan pga at du synes det føles veldig veldig feil ut.

Skrevet

Har du fortalt han at du ikke er 100% sikker at han er faren?

 

I såfall er det jo greit å si til han at dere tar farskapstest når babyn er født og fram til den er avklart vil du ikke ha masse kontakt mellom han og baby.

 

At du ikke vil blande noen inn i barnets liv som karnsje bare vil bli borte igjen da det kan vise seg at han ikke er faren.

 

Og ja du kan nekte han avgang på sykehuset. Står han ikke i papirene som far så skal han jo ikke ha avgang på barsel samme hva.

Da bare pappar og søsken er veldkommen der.

 

Gi beksjed til jordmødrene hvordan det er så passer de på.

 

Skrevet

Ja, han er informert. Har sakt til han at jeg føler det kan være lurt å vente til svar på farskapstest. Men, tror ikke han vil "godta" å vente til svar på testen.

 

Kan (faktisk) se for meg at han kommer til å storme inn på sjukehuset..

Skrevet

Så lenge han ikke står i papirene kan han ikke forlange å se ungen før etter at farskap er bekreftet. Jeg råder deg til å snakke med de som jobber på sykehuset og forklare hva som skjer og hvorfor du føler det slik. Lykke til :-)

Skrevet

Tenk på deg selv og barnet. Han har ingen rettslig rett til å komme på sykehuset. Så lenge du ikke er sikker på hvem faren er, så skriver du jo ikke navnet hans på noen papirer enda. Da har han heller ingen rett. Sett deg selv først. Du skal bli kjent med barnet ditt. Han har heller ingen rett til delt omsorg så lenge du ammer... Lykke til med fødsel og barnet ditt. Klem.

Skrevet

ring føden og avtal et møte nå før du skal fø. forklar situasjonen og hør hvordan du bør gjøre det. de fleste steder bruker de å være ganske greie å forholde seg til. ofte syns også føden det er greit å ha beskjed om sånne ting på forhånd. her var jeg heller ikke sammen med barnefaren på det tidspunktet snuppa ble født. han krevde å være med på fødselen men jeg nektet fordi jeg følte det ble feil. jeg lagde ingen avtale på når han fikk og ikke fikk komme og angrer på dette i etterkant fordi han kom i tide og utide. til slutt satte faktisk føden ned foten og sa at han ikke fikk komme dagen etterpå fordi det stresset meg og dermed ungen.

 

lykke til! om det er noe mer du lurer på så bare send meg en pm, skal svare så godt jeg kan:) lykke til!!!

 

 

Skrevet

Om det viser seg at han er barnefaren må du jo ikke ha delt omsorg men heller delt foreldreansvar... Forskjell på det skjønner du.

 

Skrevet

Kontakt barnevernet og familievernkontoret. De har helt sikkert vært borti liknende ting og kan gi deg gode råd :). Han kan uansett ikke kreve kontakt med barnet fra dag 1, så lenge dere ikke er sammen kan du ha ene- foreldrerett, og han må evt senere gå til rettssak for å endre på det. Samvær har han uansett krav på, men det tas hensyn til barnets alder og mor/fars kommunikasjon, og den første tiden ahr du rett til å kreve alenetid for å komme deg/dere. Dersom han er truende har han ikke nødvendigvis krav på samvær alene med deg og barnet.

Skrevet

Så lenge du ikke er sammen med barnefar ved fødselstidspunktet, har du alt av foreldreansvar/foreldrerett aleine. DU kan velge å skrive under på at det skal være delt, men gjør du ikke det KAN han gå til retten for å få dette(om det viser seg at han er faren, ikke før). Det betyr ikke at han skal/kan overta omsorgen for barnet, men at han er med på å bestemme/skrive under på ting som at barnet skal ha pass osv.

 

Den daglige omsorgen har DU.Og det første året er det ikke snakk om at han skal ha noe samvær med ungen utenom sammen med deg(noen timer 2-3 dager i uka, etter en avtale dere lager). Når ungen er over året, kan dette forsiktig trappes opp til 2. hver helg + en ettermiddag i uka, eller det dere bestemmer dere for. Dette får dere hjelp til på Familievernkontoret. Du har noe du skulle sagt også:) Det blir ikke som barnefaren vil, selv om han ønsker det slik og sånn:)

 

Når det kommer til oppholdet på sykehuset, så har han ingen rett til å besøke deg der, i alle fall ikke så lenge han ikke står oppført som far. Men selv da kan du nekte han adgang. Det bestemmer DU, og du alene:) Du har lov å være STOOOOR egoist når det kommer til hva du ønsker og trenger sånn rett etter fødselen:) Det er bare å gi beskjed til de som jobber der, at han skal du ikke ha besøk av. De er flinke til å ta hensyn til mor og barn, og slike stressmoment vil de ikke ha noe av.

 

Lykke til:)

Gjest marie-s
Skrevet

Dersom dere hadde vært sammen ville han nok kunne vært sammen med dere mye av tiden, men ellers må han nok nøye seg med å komme i visttiden om du vil ta i mot han. Men tenk nøye gjennom det å nekte han å se barnet når det er født, husk dere skal nå samarbeide i minst 18 år fermover. Du skriver at han er krevende, men ikke på hvilken måte, desom det kun er fordi han er oppriktig intressert i barnet burde du være veldig glad, det finnes nok av oss der far ikke prioriterer barnet i det hele tatt og det kan med tiden bli sårt også for barnet.

 

Så tenk deg nøye om, kanksje er det ikke så dumt å la han komme på besøk? Og delt omsorg vil ikke skje før baret eventuelt er større uansett, men dere skal ha et veldig godt samarbeid før det kunne blitt noe av så ikke tenk på det.

Skrevet

Dette må du nesten føle på selv, men du kan nekte han å komme. Jeg nektet BF i mitt tilfelle fra å komme på sykehuset, og sykehuset fikk heller ikke gi noen opplysninger om meg til han om han ringte. Nå er historien mellom oss lang og komplisert, men vet at det går an..

Skrevet

Helt alvorlig jenter. Hva er problemet deres?? Hva tenker dere egentlig med når dere er villig til å nekte BF å møte sitt barn??

Greit nok i HI sin situasjon siden hun ikke er 100 % sikker på at han er BF. Men er den han som er BF så synes jeg det er egoistisk av moren å ikke la han få komm på besøk å se sitt barn(hvis ikke han er voldelig, rusproblemer o.l, da er det jo en annen sak)

 

Hva hadde DERE følt hvis BF plutselig skulle få foreldreansvaret og du bare fikk se barnet ditt ett par timer i uken og annenhver helg?? Ikke bare tenk på deg selv, tenk på BF også. Dere har vel ikke mer "rett" på ungen enn BF. Blir sjokkert over enkelte her asså.

Skrevet

Herregud Annie 03:26, hva med at kanskje det ligger grunner til at mødrene ikke ville ha faren til barnet der? En far som ikke har stilt opp, ikke brydd seg, ikke gjort noe i det hele tatt ville bare blitt en belastning for en mor som akkurat har født.

 

Tenk deg om a!

Gjest marie-s
Skrevet

Nei det stemmer ikke i det hele tatt. Når jeg fikk barn ble forholdet slutt når jeg var 3 mnd på vei, og jeg hørte ikke mer fra han før etter at gutten var født. Men jeg hadde ingen problemer med å la han komme på sykehuset, hvorfor skulle han ikke få lov til det? Jeg hadde jo ikke klart å lage den gutten alene og den tanken tror jeg er viktig å ta med seg uansett hvordan faren oppfører seg.

 

Joda det er greit at jeg nå generaliserer, men det gjorde du også. Dette er jo veldig individuelt, men man skal som jeg sa før sammarbeide i minst18 år fremover så uansett må noen kameler svelges.

 

Og nå snakker jeg ikke om situasjoner hvor det er vold, dop eller trusler inne i bildet, eller at man har 2-3 potensielle fedre uten å ha den minste aning om hvem som er faren, da blir det jo litt rart om alle skal komme på sykehuset på besøk.

 

Dersom man er redd og usikker på hvilke krav og rettigheter man har i forbindelse med samvær så gjelder det bare å sette seg ned og lære, for jeg har tro på det at kunnskap gir trygghet.

 

 

Skrevet

Mor trenger ikke være tilstede når far besøker babyen sin på sykehuset. En sykepleier eller jordmoe kan hjelpe far på lik linje som de hjelper mor.

 

Så sant far ikke er voldelig eller rusa el, kan jeg ikke se at det er noen saklig grunn til å nekte han å hilse på barnet sitt på sykehuset. At han ikke har hjulpet mor i svangerskapet er jo synd det, men jaggu ikke god nok grunn til å nekte han å treffe sitt eget barn. Og mor må ikke være der..

Skrevet

hvor lenge er man på sykehuset? 3 dager?

personlig så syns jeg at man skal respektere den fødene her. det er snakk om noen få dager. å det er ikke bra for noen at mor blir veldig stresset (tro meg jeg vet). det kan ødlegge mye. jeg tror mye hadde vært andeledes her om jeg hadde sluppet alt kaoset som hersket i starten av småens liv.

 

det blir nevnt her at det er noen andre som kan ta med babyen til far, det betyr ikke at stressfaktoren for mor blir mindre. det kan hjelpe i mange tilfeller. men ikke hos alle.

 

når man har født et barn og går igjenom en slik omvelting og et slikt sjokk så syns jeg man skal få lov og komme seg litt igjen før man skal møte alt det vasnklige der ute som man konstant har tenkt på i 9 måneder. 3 dager er ikke lenge

 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! :) HI her

 

Det er jo VI KVINNER som går gravide, som kjenner det på kroppen og går igjennom en fødsel, så hvofor kan vi ikke så ha de 3 dagene for oss selv på sjukehuset!? Bare å tenke på oss selv i de få dagen, bli kjent med babyen som VI har gått med i magen i 9 mnd. Det er IKKE en egoistisk tanke, at vi vil ha de dagene på sjukehuset for oss selv. Det er noe vi FORTJENER! Det er ikke bare bare å gå gravid, iallefall ikke når man har gått alene hele tiden. Alt BF var med på var å få en ORGASME, for så å sprute sperm inni vagina :P That's it.. Det er VI som må ha gått å "slitt" i 9 mnd. Så JA, vi fortjener de dagen på sjukehuset ALENE.

 

Uansett om jeg hadde vært 100 % sikker på hvem som var BF så hadde jeg ville valgt å vært der alene, det er noe jeg hadde ville unnet meg selv. Uten stress, bare meg og den lille.

Skrevet

For å ta det første sist,: delt omsorg får han ikke fra dag 1!

 

La oss si at han ER faren. Jeg forstår deg veldig godt om du ikke vil ha han på barsel-besøk, og det har han ingen rettigheter til heller. Gi beskjed til jordmødrene og pleierne på føden og barsel, så får han ikke vite at du er der engang.

Men på den annen side sett så er det jo hans barn også, og han kan kanskje treffe den lille uten at du er til stede..? Sammen med en pleier..? For selv om du ikke føler det slik nå, så er det utrolig godt å ha noen å dele alt med. En avlaster! For ett lite barn er krevende, og du kommer nok til å være sliten innimellom, det er menneskelig. Hva om du har lyst på ett venninnebesøk..? Alle slike småting er så utrolig mye verdt når du har barn, og da er det greit at barnet har begge foreldrene der.

Jeg foreslår at du tar en farskapstest så snart det er mulig, og så tar du med deg barnefar på familievernkontoret og blir enige der.

Jeg forstår deg ellers veldig godt, for jeg hadde heller ikke lyst å ha barnefar tilstede på sykehuset, men jeg ombestemte meg, og er glad for å ha han til hjelp nå idag. Det var jo andre grunner, han var notorisk utro under svangerskapet, og var skikkelig stygg mot meg og familien min. Men det er dessverre slik at han er faren, og har jeg valgt å sette dette barnet til verden, så må jeg ta alt annet til etterretning og leve med valget også. Vi har fortsatt ikke noe særlig bra samarbeid, men jeg håper at vi en dag blir enige og klarer oss fint. Ikke for min, men for minstemann sin del.

 

Jeg ønsker deg lykke til med resten av svangerskapet og med fødselen:)

 

God klem:)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...