Kan noen komme med noen gode og positive historier om stebarna?

[Lassi83]

Merker at jeg blir litt vel negativ av å være her inne om dagen. Trenger å høre noen koselige historier.. anyone?

[Anonym bruker]

Hmm.. Ja min stesønn på 6 år kom å sa til meg en dag at " jeg er glad du er kjæresten til pappa for du lager så god mat".. hehe.

Han kan være ganske søt også!

[FrøkenKnallkul]

Min stedatter spurte meg (ca 1 mnd etter at jeg ble introdusert for henne) om ikke jeg og pappa skulle gifte oss snart. Jeg ble litt satt ut og spøkte det bort med å si "det blir nok ikke denne helgen iallefall". Hun tenkte seg litt om før hun kom med følgende kommentar; "nei, det er vel ikke så enkelt å få tak i en kirke på så kort varsel". Fikk meg en god latter

 

Er enig i at det er mye negativt her inne. I bunn og grunn setter både jeg og stebarna mine stor pris på hverandre, de er utrolig snille og gode. Men med moren "på slep" blir det mye støy og unødvendig uro. Det er vel sjelden det er barna som er problemet!

[FrøkenKnallkul]

Det gjelder å sette ting i riktig perspektiv

[januarsurprise]

Jeg fikk bursdagkort av eldste stesønnen min i dag! Som han hadde laget selv forøvrig, han hadde klippet ut et hjerte i rødt papir. Inni sto det: "Kjære *navn*. Du er alltid når det trngs. Du er alltid full av tålmodig og du er den beste stemoren i hele verdn. Fra *navn*." Var ikke det koselig? :0) Jeg ble kjempeglad og nesten litt rørt!! Han trenger mye grensesetting osv. fordi han har ADHD, jeg er superkonsekvent med han og det utfordrer han jo endel. Så det er absolutt ikke alltid jeg føler meg "full av tålmodig".. for å si det sånn... derfor betydde dette ekstra mye for meg :0) Han er go' da

[Lilla Drue]

Vi planla jentekveld for vennene hennes et års tid tilbake og kjøpte inn mye dill og ballonger osv. Når kvelden kommer så dytter hun ham ut døren og sier "kun jenter tillatt, du kan besøke en kompis eller noe sånt". Og sånn ble det.

 

Eller når hun får pappaen til å ringe meg på mobilen for å høre når jeg kommer hjem. Noen lysglimt er det jo

[januarsurprise]

sånt er hyggelig da :0)

[junijente fikk julijente]

Jeg fikk tekstmelding fra stesønnen min for en stund siden, med beskjed "jeg er glad for at du er kjæresten til pappa". Snakk om å vite hvordan han skal smelte stemora si!

Nå for tida er han ganske opptatt av magen min, som vokser og vokser, han sier god natt til den når han skal legge seg, og gleder seg til å trille vogna på tur. Men bæsjebleiene sier han at han ikke vil ta seg av, merkelig nok ;-)

Gutten er jo egentlig bare god, det er absolutt ikke hans feil at det kan være litt vanskelig å være stemor innimellom. Er kjempeglad i ham jeg, rett og slett :-)

[Bolla og lille rosin]

Min stesønn (5) og jeg var på badet, og han sto og tørket seg etter å ha dusjet. Plutselig kikker han opp på meg, som sto og ordnet håret og sier " du, kan ikke vi to gifte oss?" Hvorpå jeg svarte at det nok blir pappan hans jeg må gifte meg med, siden det er han jeg er kjæreste med. Gutten kikker da opp på meg med de fine blå øynene sine og sier: "jamen, du er jo helt "ferpekt"!!! Kanskje du og pappa kunne flytte inn på gjesterommet hjemme hos meg??"

 

* smelt *

[nybakt mams]

Hadde stebarna på besøk på min hytte en sommer, hvor gutten på 11 reiser seg opp og holder en tale om hvor fint han syns det var og være her på hytta på sørlandet og at han var så glad for at pappa hadde funnet en så snill og grei dame som "navn":) Da ble jeg glad:)

Og fikk julekort: pappa og "navn", jeg elsker dere! jenta på 9 hadde laget:)

[junijente fikk julijente]

Synes vi kan få litt mer liv på denne tråden igjen jeg :-)

Og har en ganske koselig historie, fra i går, faktisk... Vi (jeg, mannen min og hans sønn på 13 år) var hos foreldrene mine i går. Det ble selvsagt en del baby- og mage-prat (jeg er 25+2 i dag), og så prat om antall barn. Jeg har ikke sagt så mye om hvor mange barn jeg ønsker meg, men har vel ofte tenkt at jeg har lyst på mer enn ett barn - ikke minst fordi jeg opplever at søsken har glede av hverandre. Dette har som sagt ikke vært noe særlig tema før, og med tanke på at mannen min blir 40 i år, tar vi dette barnet først, og ser hva som evt måtte komme senere.

Da mora mi begynte å prate om 5 barn (bare på tull), eller "kanskje det var litt mye?" mente stesønnen min at han trodde det holdt med dette ene. "For da har jo pappa og *stemor* 2 barn, og det er vel passe. Da har de nok å ta seg av også". Synes det var ganske herlig jeg, og viser da i alle fall at han føler seg inkludert og som en del av familien (noe han selvsagt er) - og at han regner meg som en del av familien :-) Ikke noe mine og dine i tankene der nei, når vi får en til, har VI to barn.

[Anonym bruker]

I går kom minstejenta på 6 år med en bukett hestehov til meg. "Så heldig jeg er a!", sa jeg. Da sa hun "Mamma fikk det av meg sist vår, og da kan du få i år. Nå har jeg jo to mammaer og da må jeg dele".

Jeg smilte stort da jeg satte de i vann. Slike øyeblikk gjør alt verdt det

[Anonym bruker]

Det er godt å høre at det er flere som har gode forhold til stebarna sine. Har tittet enn stund på bim nå, men er først nå vi skal prøve på felles barn. Sambo har en gutt på 5 fra før. Jeg har med vilje holdt meg borte fra dette forumet, for det har vært så mye negativt her. Kjempe moro å se at det kommer positive innlegg.

 

Jeg har et strålende forhold til min stesønn. Han forteller gjerne at han kommer til å savne både pappa og meg når han reiser hjem til mor. Han har kommet og spurt om vi skal gifte oss, og fortalt at han vil bli storebror. Synes bare det skulle mangle at man er glad i stebarnet sitt. Man har jo gått inn i et forhold med en mann med barn med åpne øyne:)

 

Stå på alle positive steforeldre!

[Gjest]

Det er som oftest ikke stebarna som er problemet i en nyfamilie - det er vi voksne som lager lager intrigene og kanskje er vi kvinner verst..... Hadde barna fått lov til å være seg selv og ikke tenke på foreldrenes følelser så hadde alt vært så mye lettere både for barn og steforeldre.

 

Jeg bruker å kikke i gamle album og ta frem gamle gode minner når følelsene overfor stebarna (nå tenåringer) nærmer seg frysepunktet. Vi har hatt mange fine år sammen og opplevd mye - nå sitter jeg og venter på at de skal vende tilbake til meg når det blir voksne. Den eldste ser ut til å vende tilbake sakte men sikkert.

 

Når jeg opplever slike dager tenker jeg at det er verdt alt strevet De er litt "mine" uansett hvordan verden snur og vender på det.

[Anonym bruker]

Jeg har et kjempe godt forhold til stebarna mine. Jeg ble egentlig godt kjent med barna før jeg forelsket meg i far. De har spurt flere ganger om vi ikke kan gifte oss, og her om dagen ble den eldste dattera litt irritert på sin far ( 8 år), da lurte hun på om ikke vi kunne flytte sammen i vårt eget hus, så kunne pappa komme på besøk. Syntes det var litt søtt:)

[zomg!!]

har ingen stebarn..

men en stefar som jeg er utrolig glad i og gleder meg til han gifter seg med mammaen min.. han gjør familien min hel.. pappa, mamma og stepappaen..

[Anonym bruker]

Min stedatter sa til faren sin da hun var ca åtte og vi hadde vært sammen noen måneder; "pappa, er så glad for at du har funnet xxx, håper du beholder henne til du dør" Fikk oss en god latter.

Senere satt hun å filosoferte og fant ut at egentlig var hun glad for at mamma og pappa ikke var sammen fordi de egentlig ikke passet i lag ) Jeg og pappan hennes passet mye bedre sammen.

(hun husker heller ikke at de bodde sammen da).

Også ble hun utrolig glad når hun ble storesøster da hun va elleve og hun elsker lillebroren sin.

[ILRK]

Hvis jeg leverer stebarna mine hjemme hos moren, så er det bestandig vanskelig å dra, fordi minste mann skriker og vil bli med igjen <3

Så noe positivt må jeg jo bidra med da :-)

Jeg foruder de og har et supert forhold til mamman deres...

Det var verst i begynnelsen, da var det preget av mye sjalusi og følelser tror jeg... Men når det stadiet var over har jeg fått et supert forhold til mamman deres... Må jo leve med henne og stebarna mine resten av livet jeg også...

[Lassi83]

Så sjalusien og alle de vonde følelsene vil forsvinne altså...? Hvor lang tid tok det?

[ILRK]

Tok omtrent et år til meg ja...

Men om det går over til andre, det tørr jeg ikke garantere...

Men jeg vil tro at i starten vil det generelt være at man er litt sjalu fordi han har barn med en annen og at man må forholde seg til at de snakker sammen og omgås hverandre i forbindelse med barna...

Man må bare finne en måte å leve med det, å det er ikke enkelt bestandig :-S

[Lassi83]

Her har det gått to år, og jeg føler det fortsatt vondt. Men mange ting har jo blitt bedre også..

Det er et stort prosjekt dette med "mine,dine,våre"barn.. Kanskje det største jeg noen gang har gått inn i..

[regnsmell]

Jeg har en stedatter på 10 år og to egne sønner på 2 år og 4 år.

 

Stedatteren og han på 2 år satt på rompa på terrassen og delte en kroneis (når han på 2 år har spist opp sin egen is, forsyner han seg av storesøsteren sin...). Stedatteren min deler med stor glede og de spiser annenhver bit. Sønnen min får holde isen hennes og mater henne, tar bit selv og deretter mater henne igjen sånn fram og tilbake.

 

Etter en liten stund tar stedatteren min ordentlig tak i sønnen min og klemmer han kjempegodt og så sier hun til han: "Jeg er SÅ glad for at du er i familien min!" Hvorpå han svarer bekreftende "mmmm".

 

Da fikk jeg tårer i øynene.

 

Men jeg har en mistanke om at han ikke skjønte et plukk av hva hun sa, men han skjønte sikkert at det var noe hyggelig. Hun snakket til ham som om han også var 10 år gammel. Hun er utrolig søt mot meg og halvbrødrene sine.

 

[Anonym bruker]

jeg har også ett fantastisk forhold til mine stebarn,på 5 og 6 år...jeg kom inn i livet deres da de var 3 og 4...ble mottatt med åpne armer med en gang..vi fikk ei jente sammen for 1 år siden nå,det har ikke vært noe sjalusi og de forguder lillesøstra si. eldste jenta sa til meg for noen mnd siden "skulle ønske du var mamman min også jeg"...smelt :-)