Huff, er så lei meg i dag, trenger trøsteklem!!

[1881]

Har alltid hatt et godt forhold til mine foreldre selv om de er skilt og har fått seg nye partnere.

Nå er jeg blitt uvenn med mamma, ja det føles slikt. Hun har den jeg har rådført meg når det gjelder ungene og slike jentesaker, nå er hun blitt så kritisk at jeg føler vi bare krangler om bagateller når vi møtes.

Hun blander seg i hva jeg serverer til middag og er det slik at jeg serverer taco så mener hun det ikke er middag for unger, men shappemat med dårlig næringsinnhold. poteter og grønnsaker burde jeg hatt på bordet hver dag til ungene mine er hennes mening. Hun blir rett og slett sur om jeg ikke følger hennes råd og meninger.

 

Pappa derimot kan man diskutere i det vide og lengste med uten og bli uvenner og at jeg føler meg som en elendig mor. Han støtter meg og kan også hjelpe meg om jeg f.eks har det trangt økonomisk en måned, men dette har mamma varslet at hun ikke kommer til og gjøre.

Ja, jeg må jo bare akseptere dette, jeg er jo voksen og bør kunne styre økonomien såpass når jeg har satt 3 barn til verden.

 

Vil jo bare at jeg og mamma skal være venner ikke at vi krangler og er ulykkelige begge 2. Kan jo også nevne at jeg har sagt vi kunne gått til psykolog sammens, men da mener hun det er jeg som har et problem og at det er jeg som må forandre meg, men jeg tror nok vi begge 2 må ta oss sammen, men vil hun ikke kan jeg jo ikke gjøre så mye heller.

 

Men har ikke lyst vi skal stå og diskutere/krangle når barna er tilstede heller, men det er hun ekspert på, og ungene begynner jo ofte og lure på hvorfor vi er uenige.

Jeg vil ha husfred, hva bør jeg gjøre og ikke gjøre?

 

Takknemlig for alle gode svar!

[Gjest]

Har ikke så mange råd å komme med, men sender deg en diger trøsteklem

 

*klemme på devilen*

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Slett ikke greit det der. Men hun må jo respektere dine valg. Men hvordan du får henne til å gjøre det aner jeg ikke (sliter i perioder med noe ala det samme).

 

Men jeg tenker at om man gir etter èn gang er det mye lettere å kritisere flere ganger. Neste gang hun sier noe om det ene eller annet så sier du klart ifra at det er mine barn, min husholdning og mitt valg. Hun blir jo garantert sur, men det kan være at det synker inn om hun får litt tid på seg.

 

Håper det går seg til for dere.

[To tette + snart ei med flette]

Uff, du er i en lei situasjon! Vet dessverre om flere som har mødre/svigermødre som er sånn.

Må være utrolig slitsomt og frustrerende, for ikke å snakke om sårende for deg at moren din ikke stoler på at du tar godt vare på barna dine!!

 

Virker ikke som moren din er så veldig imøtekommende når det gjelder å løse dette, så vet ikke helt hva jeg gode råd jeg kan gi dessverre. Det eneste er jo å prate med henne, som du har forsøkt om jeg forstod riktig, eller få noen hun er mer "venn" med til å snakke litt i den sak?! Kan jo være at det er lettere å snakke med noen andre enn deg. Eller du kan snakke med noen som har greie på det, som en psykolog, som kan gi deg råd og kanskje kan hjelpe deg med å få med deg moren din til en samtale?!

 

Lykke til!

 

Sender deg en god trøsteklem og håper du finner en løsning på problemene deres!