Har dere det sånn?

[Anonym bruker]

Jeg jobber nesten fullt. Har to unger, mann og hus. Får ikke mye hjelp til husrengjøring og klesvask, så det må jeg stå for selv. Sliter litt med vekta, og tenker ofte på dette. Noe som igjen fører til at eg MÅ trene 2-3 ganger i uka.Gjør det hovedsaklig ikke fordi jeg synes det er gøy..Har alltid dårlig samvittighet for det jeg spiser, selv om det er vanlig sunn kost. Det må jo forbrennes igjen!

 

Har blitt sånn nå at jeg synes det er et ork å komme meg ut på foreninger og møter på kveldene. Vil helst bare si at jeg er sjuk slik at jeg slipper..Men synes det er veldig ok å treffe venner da, er ikke det det går på. Synes likevel det er et ork, og føler ikke jeg trenger noe særlig sosial kontakt for tida:-( Dessuten er det ikke mange som ikke irriterer meg! Dette er en skummel utvikling synes jeg..Legger mest vekt på det negative hos den enkelte merker jeg, og det har jeg ikke lyst til.

Familiebånda til mine foreldre er ok, men jeg har fått vite noe om min far som jeg har vondt for å legge bak meg. Det kommer ALLTID til å være der for resten av livet nå..(vil ikke utdype dette noe nærmere). Svigers er helt på trynet. Svigermor lever på piller og alkohol, og har en sykdom hun ikke har forutsetninger for å bli bedre av dersom hun fortsetter denne livsstilen. Svigerfar og sambo er her kun når det er noe han vil, ellers er de på besøk et par ganger i året (når barna har bursdag). De bor 40 minutter unna med bil..Besøker ofte hennes barn da..

 

Er det noen her som har det/har hatt det på samme måte? Noen som kan gi meg noen tips til hvordan jeg kan få det bedre med meg selv, og få litt mer guts til å tenke mer positivt på livet?

 

Velger for anledningen å være anonym

 

 

[Huldretuss]

For det første synes jeg du skal innsistere på at mannen din også skal ta i et tak hjemme! Det er ikke ditt ansvar alene!

 

De negative tankene må du jobbe med. Man er dessverre ansvarlig for sin egen lykke (stort sett) så du må nok sette inn litt ekstra vilje på å se det positive i kropp, mat, deg selv og andre. Kanskje du trenger noen til å hjelpe deg litt med å snu det negative tankemønsteret. Få deg til å skjønne hvordan du kan tilføre livet ditt noe positivt?. Hva med en psykolog, det kan være til hjelp når man sliter og ikke føler at man klarer å jobbe seg ut av det helt selv.