Jeg skal flytte fra sambo i morgen :(

[Anonym bruker]

Litt blanda følelser.Etter 4 år sammen, 2 tette barn, og utallige krangler, skuffelser og dårlig steming har jeg endelig bestemt meg for å flytte hjem en periode. Vi er begge enig i at vi trenger tid fra hverandre og vi trenger å få ting på avstand og å savne hverandre.

 

Vi elsker hverandre veldig høyt, og vil være sammen som en familie. Men akkurat nå har jeg fått nok.. Jeg prøver dette som en løsning...

 

Noen andre som har gjort dette? har planer om å flytte hjem igjen, men jeg savner vennene mine, og jeg trenger tid til å samle meg.

savner å bare være meg

 

Vi skal ikke være sammen bare for barna sin skyld, vi trenger å være kjærester for vår del

[Anonym bruker]

Synes det virker som en egoistisk og lettvint løsning fra din side.

Hva med familiterapi. Hva med å jobbe for å få slutt på den dårlige stemningen.

Du må bare innse det at venner og egentid blir satt til side når man setter barn til verden.Slik er det for alle.

Du sier at dere elsker hverandre så vis det da og ikke bare si det med ord. Ikke flytt ut for da vet jeg du vil angre.Det blir aldri det samme igjen. Lykke til!

[*Smiley*]

Det var trist å høre.Ikke koselig når samlivet går dårlig.

Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør eller ikke:)

[Anonym bruker]

Det var trist, men det kan kanskje være greit med en pause så er det lettere å vurdere om det er noe håp? Skal barna bo hos han eller deg?

[Anonym bruker]

Vil påstå at det er egosistisk ja, men det trenger jeg. Sambo har såret meg og skuffet meg mange ganger og ting forholdet er veldig opp og ned. Ja, jeg elsker han, men akkurat nå liker jeg han ikke. Hvis vi skal leve sammen i mange år, trenger vi en pause nå, iallefall jeg. Det har blitt så mye nå.

 

Du sier at vi trenger å heller jobbe med forholdet. vell, det er det jeg føler vi har gjort nå lenge. Jeg er bare lei, lei av sure mannfolk, ekstra vasking, blir kjeftet på for at han ikke finner genseren sin -noe han mener er min oppgave å vite at siden jeg vasker klær.. Han fant den tilslutt, der HAN hadde lagt den ifra seg 2 dager før. Grrr..

 

Lei av at han går ut med venner og drikker og sier at han ikke skal bli sen, men kommer hjem kl 06, vekker hele huset og han er fyllesyk og ligger å sove HELE neste dag.

 

At man skal legge venner litt til side og slikt når man får barn, det er jeg helt enig i. Men når vi flyttet hit for 2 år siden, flyttet jeg fra alle vennene mine. Jeg ble gravid like etterpå, og jeg har ikke rukket å finne de gode vennskapene. Jeg har mange venner her, men savner mine gode nære venner.

 

Han kommer selvfølgelig til å savne oss, men han kommer også til å stor-kose seg... Sitte å spille hele dagen, se film med venner osv osv...

 

Er det så feil å velge å ta en pause altså? er snakk om en mnd tid eller noe slikt... Hvorfor velger jeg feil ved å dra bort en stund?

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg har ikke gjort dette, men skulle ha gjort det...problemet var jo at jeg hadde angst for å være vekk fra samboeren min, så det endte med brudd.

[Anonym bruker]

ja, det var dette jeg også tenkte å finne ut av.

Barna skal være med meg, jeg skal bo i leiligheten til min mormor. Minste er bare 2 mnd. så ammer enda.

[Anonym bruker]

Riga: Vurderte du det altså, å flytte bort fra sambo for en periode? Tenkte du lenge på det før det ble brudd? Tror du det ikke hadde blitt brudd om du hadde gjennomført det?

KJempe trist når slikt skjer, elsker han jo, og vil så gjerne at vi skal ha det fint... men alle skuffelser ikke lett dette

[Gjest]

Synes det bare er flott at dere velger å ha en liten tenkeperiode hver for dere .

Mye bedre det enn å gå å krangle hele tiden, spes når man også har barn til stede.

Så lenge dere klarer å fodele ansvaret for barna til det beste for de så skjønner jeg det godt.

Tror barna har det mye bedre med glade foreldre hver for seg , enn sure kranglete foreldre som absolutt skal o sammen pga barna.

 

Lykke til:o)

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg vurderte det dessverre ikke siden jeg hadde seperasjonsangst, og fikk angstanfall hvis jeg skulle vekk fra barnefar eller han fra meg. Men nå som angsten har blitt mye bedre så tenker jeg ofte tilbake på ting vi kunne ha gjort, og det å flytte fra hverandre hadde kanskje gitt oss en etterlengtet pause fra den teite situasjonen, og gjort ting bedre etterpå. Men han sluttet å elske meg før vi kom så langt, så da var det over. Jeg var jo også veldig uheldig med det såkalte hjelpeapparatet for min psykiske sykdom.

 

 

[Anonym bruker]

hva med litt avkobling fra hverdagslivet bare dere to, gjøre noe koselig i lag og snakke sammen. Dere har kanskje d? Ser minsten bare er to mnd, ofte når de er så små er d nesten umulig å ha et kjæresteliv og ting kan gli litt ut.

 

Vi valgte den samme løsningen som dere for en stund, så vi fikk tankene på rett plass. Men d hele tok for lang tid så vi skled bare mer fra hverandre, og til slutt fant han seg en annen

[*mamma*til*markus*]

Jeg syns overhodet ikke du er egoistisk jeg.. Dere har jo blitt enige om å ha litt tid fra hverandre.. Og det kan også styrke forholdet..

Noen ganger vet man ikke hva man har, før man har mista det..

Det er heller ikke noe bra for barna at dere stadig krangler, så jeg forstår godt at litt tid alene vil være bra..

 

Får håpe det ordner seg, men det er bedre for barna at de har to foreldre som er blide og fornøyd og ikke bor sammen enn to foreldre som krangler under samme tak..

[mamma til s@lma]

Herregud, hvordan kan du anonym vite at HI vil angre det ? Kjenner du familien kanskje, vet hvordan de har det ? Det vet ikke jeg, men jeg går ut i fra at hun har tenkt over det frem og tilbake maange ganger, og hvis hun bestemmer seg å gjøre det, så er det kanskje en grunn til det ? Det er faktisk folk som må flytte fra hverandre, savne litt den andre siden, for å kjenne og verdsette det som de virkelig har.

Ingen har noen garant har i livet, men jeg håper at det går bra med HI, krysser fingre for dere .

[Anonym bruker]

Det er nok ingen som kan si om det er rett eller feil. Du må nok finne ut av dt selv. Men trur du at det kommer til å bli bra etter at dere har vært fra hverandre i 2 mnd da?

 

Håper uansett det ordner seg for dere!