Føler meg litt skuffet?

[Lurvehette]

Eller, jeg vet egentlig ikke hvilke følelse jeg sitter med. Har vært på UL, og har ikke fått vite kjønnet. Med vilje selvfølgelig. Men jeg "tror" jeg såg en tissefant, men spurte ikke legen om det stemte. Vil jo helst ikke vite. Legen kalte også babyen "han" en gang, men de sier jo jeg hele tiden om foster også. Det blir liksom ett hannkjønn frem til det er motbevist. Likevel, jeg hadde litt tanker om at det er/var jente denne gangen. Kanskje litt ønsketenking også? Selv om det er guttenavn jeg har funnet, og selv om det er like fint med gutt som med jente. Bare ungen er frisk er alt oki egentlig. Men det er likevel ett men inni meg! Kanskje det er en jente jeg egentlig ønsket mest denne gangen? Føler meg ond, og utakknemelig, som tenker slik. Har en jente og en gutt fra før, så denne gangen var det vel jente som passet igjen (og så en gutt etter det kanskje?) Og så var det alle de søte kjolene på loftet da... Men har jo like mange søte gutteklær.

Blir forbannnet på meg selv som er så virrete. Skal være glad det er bra med barnet, mer kan vel jeg ikke kreve! Utakknemmelig er det jeg er.

Andre som har slike tanker, eller har hatt?

[Krusemynthe]

Kjære deg.

Det er liksom litt politisk ukorrekt å si at man ønsker seg det ene eller det andre. Men jeg tror mange allikvel har en preferanse - som de ikke tør å snakke om. Derfor forblir det en tabu å ønske seg det ene eller det andre.

Ikke vær sint eller skuffet over deg selv som tenker slik. Det er en ærlig sak. Og jeg er ikke i det minste tvil om at babyen kommer til å bli elsket og verdsatt - uansett kjønn.

Jeg fikk vite på UL at det var en gutt -og først da skjønte jeg at jeg hadde håpet litt på en jente - helt ubevisst. Men i løpet av noen timer, eller kanskje et døgn var det blitt "gutten min" inni der - og vi gleder oss SÅNN til å få treffe han.

Det kommer nok du til å gjøre også - når du bare venner deg med tanken på at astronauten muligens har utovertiss. Blir nok litt av en sjarmør, skal du se!

 

Og du VET jo ikke heller. Men hvis det betyr mye for deg, så kanskje det kan være et poeng å finne det ut, slik at du kan begynne prosessen med skuffelse/glede/forventning/praktiske ting i litt tid før h*n plutselig ligger i armene dine!

 

Lykke til!

[Trulte76]

får vi såg en mulig tut..så kalte hun han hele tiden hun også..så det er nok helt vanlig

[frøkendings *fødeklar!*]

Ikke bli sint på deg selv for dette, du kommer til å bli like glad i dette barnet som de du har fra før uansett!

 

Eg har 2 jenter fra før og skal være den første til å si at eg gjerne tar i mot en jente til:)

Dumt at dette skal være et "tabu" emne...er jo ingen som sier eller mener at de ikke blir like glad i barnet uansett kjønn!

[Anonym bruker]

Skriver under på Krusemynte sin.

Sånn var det for meg også.

 

Gleder meg skikkelig til gutten vår kommer!

 

[Miss Misantrop]

Jeg ønsker meg også jente. Jeg vet hva jeg skal gjøre med ei jente, barnselig ser jeg for meg teater med mormor, meg og henne med fine kjoler og kåper. En gutt har jeg absolutt ikke peiling på hva jeg skal gjøre med. Min mor sier at det får jeg ikke lov å si høyt og at jeg komme til å glede meg like mye til å få gutt etter en dag eller to. Vi må bare redefinere sier hun. Og hun har rett. Selvfølgelig. Jeg vil sikkert finne ut hva man gjør med en gutt. Det vil bare ta litt mere tid....

[Anonym bruker]

Hva du skal gjøre med gutten kommer av seg selv skal du se... Null problem. Har selv tre gutter og en jente. Har også kjent på den lille skuffelsen (bare så vidt jeg tør å si det) når vi har vært på ul og det var en gutt til der inne. Men ville selvfølgelig ikke byttet bort noen av de jeg har mot hvilken som helst jente! Men denne gangen kjenner jeg at jeg kommer til å bli skuffa hvis det er enda en gutt til særlig for jenta sin del. Hun har så lyst på en lillesøster og skjemme bort (hun er ganske stor nå 16 år). Ikke bare for hennes del også for min. Men sjansen er vel liten for å få ei jente når vi har tre gutter og bare ei jente. Så jeg instiller meg på gutt inntil det motsatte er bevist.

[Lurvehette]

Sitter her med en skikkelig godgutt på fanget. Han er tre år, når han blir storebror. Han er liksom godgutten til mamma han da. Blir litt skummelt om vi får en gutt til, som skal konkurrere om den plassen. Men det blir jo det samme med datteren på snart fem da, men ho er liksom så "stor", at en lillesøster hadde ikke blitt en så stor konkurrent for henne. Men uansett kjønn, vil det vel bli en liten "konkurent", for gutten min.

Tror det er lettere å oppdra gutter enn jenter i tennårene da. (Husker meg selv i den alderen!)

Og ja, det er tabu å ønske seg et type kjønn. Men jeg elsker jo barnet mitt allerede, selv om det er det ene eller det andre. Er ingen tvil om det.

Er bare litt ulike følelser og tanker som surrer i hodet:)

Er mange bra svar og innspill her. Takker for det:)

HI....

[babysjuk82]

Må selv innrøm at æ ønske mæ gutt.har 3 jenta,så ha vært gøy m gut nå,m tøffe gutteklær:-)

[Anonym bruker]

blir dere skuffet om ul viser gutt? ble så glad at jeg begynte å grine. hadde blitt like glad om det ble jente også.. huff... tenk å bli skuffet for å vite kjønnet på babyen sin

[Anonym bruker]

Jeg har også egentlig mest lyst på ei jente. Grunnen er nok den at jeg mistet sent forrige gang. og det var ei jente. Men jeg sliter med dårlig samvittighet, for jeg vet jo at jeg burde bli like glad uansett hvilket kjønn det blir. Men siden jeg kanskje ikke kan få flere barn etter dette så er jeg redd for at jeg hele tiden vil tenke på den lille jenta jeg kunne ha hatt om barnet vi får blir en gutt, siden vi mista ei jente. Det er ikke så lett.

[Anonym bruker]

til Anonym 19:57.

så utrolig trist. må være helt forferdelig å miste et barn. Det værste som kan skje foreldre. Kondolerer.

 

husk, uansett om du får jente eller gutt, vil det aldri erstatte hun du mistet.

Er ikke rettferdig for en jente, å være en erstatter for den avdøde. Og for hun som døde er det ikke riktig at ei anna erstatter henne. Og for en gutt er det ikke riktig at dere er skuffet for at han ble gutt, selvom hun som døde var en jente.

 

Som sagt, kondolerer så mye.

[Gjest]

Jeg har et litt snålt forhold til dette med kjønn jeg (vet ikke hva det blir).

Jeg ønsker meg ALLTID det jeg ikke kan få! I trivielle situasjoner er det jo uproblemtatisk; kjæresten min sin is er ALLTID bedre enn min, hans mat på restaurant ser bedre ut enn min, og hvis han går med på å bytte, angrer jeg. Inni hodet mitt er jeg altså en 4 år gammel drittunge... :-)

Jeg vet at jeg _egentlig_ ønsker meg jente. Likevel; hadde UL helt klart vist jente, hadde jeg istedet ønsket meg en gutt. Ethvert alternativ er liksom bedre enn det jeg ender opp med... :-S

 

Samtidig vet jeg at den dagen jeg føder, og jordmor sier "det ble en gutt!/jente!" kommer akkurat DEN ungen med DET kjønnet til å være helt perfekt! Ikke snakk om å bytte iskrem da nei! =)

Ergo: det er lov til å ønske seg hva en vil i 9 mnd, for idet barnet blir født, er det glemt!

 

[Anonym bruker]

syns det er drøyt å bli skuffet over barnets kjønn uansett....

[Lurvehette]

Du har ett innmari godt poeng der "EPONA":)

HI.