umoden eller moden mor?

[Anonym bruker]

lurer litt på hva dere mener om dette.. ei venninne av meg fikk unge når hun var seksten år. barnefaren var 22. hun bodde sammen med barnefaren til ungen var litt over 1 år og da flyttet hun til en annen del av landet på grunn av familien hennes og gamle venner bodde der. hun og barnefaren ble enige om at han skulle ha ungen 1 uke hver 4 uke. men etter en stund ville han ha 50/50. en mnd hver. hun gikk med på dette, men etter en stund følte hun at hun ikke taklet alene mor tilværelsen så godt, hun følte seg umoden og følte at barnefaren taklet dette bedre enn henne. hun inngikk en avtale med barnefaren at han skulle ha ungen 2 mnd og hun 1 mnd i ca 1 år og se hvordan hun følte da. hun følte seg mer moden og veldig klar til morsollen når året var godt men d viste seg at barnefaren hadde lurt henne i avtalen og satt en dato som de ikke var enige om. d ble da mekling og advokatene mente hun ikke burde gå videre med saken pga de mente hun var en umoden mor og ville bare få dette skriflig i rettsaken, så han fikk ungen. hun får ha ungen 1 uker hver 5 uke, hva mener dere, er d umodent av en tenårings mor og overlate hovedomsorgen til barnefaren i en periode når hun føler at hun ikke strekker til og at dette vil være til det beste for ungen????

[Gjest -<<-]

Det er umodent av alle og enhver å ha en samværsavtale som medfører at ungen flyttes fra sted til sted annenhver måned (same shit med 2 mnd her og 1 mnd der).

 

Sannsynligheten er stor for at en 22-åring er bedre egnet til å gi en unge et stabilt hjem enn en 16-åring, om forutsetningene deres ellers er noenlunde jevnbyrdige. Det er selvsagt ingen automatikk i dette.

 

Men nei, en beslutning om å overlate omsorgen til den andre forelderen fordi man selv ikke føler seg i stand til å ha den er selvsagt ikke umoden. Å komme et år senere for å røske opp livet til ungen kan godt være umodent.

 

[kosikos]

hun er jo moden som kan innrømme sin modenhet da. og umodent av han å lure henne.

[Gjest]

Det er vel ikke direkte umodent å overlate ansvaret for barnet til far.. Kanskje mer uansvarlig?

Det kommer ikke frem i innlegget ditt hva som lokket mer enn morsrollen..?

 

Klart det var dårlig gjort av barnefar å lure henne, men det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt når det ikke fremkommer hva som var grunnen til at hun overlot så mye ansvar til far (annet enn at hun var umoden), og hva hun driver/drev med når barnet var borte..

[Anonym bruker]

vell hun hadde ikke noe sted og bo pga hun var under 18 år og fikk ikke hjelp av sosial kontoret. foreldrene hennes bodde hos hennes onkel pga de ventet på at huset deres skulle bli ferdig bygd. hun fikk ikke begynt på vgs på hun gikk ikke på ungdomsskolen i norge og det ble kluss med overføring av skole papirene. ikke fikk hun hjelp av trygdkontoret pga barnefaren skrev ikke under på flytte papirene...

[___]

Hvis alt dette er tilfellet tror jeg det er bra at barnet får bo hos far. Hun virker ikke moden nok til å ta seg av et barn når hun ikke greier å ordne disse tingene i livet sit og ikke har hjelp nok til å ordne det heller. Ut fra det lille vi vet fra det som blir skrevet her vil jeg tro barnet har det best med de mest stabile forholdene hos sin far. Det er sikkert synd for mor, men barnets rett til et trygt hjem med voksenperson(er) som kan ta godt vare på det er viktigere.

[prekæs]

Jeg synes det virker som om ungen har ordnede forhold nå, på tross av en vinglete mor, og mener definitivt at faren bør ha ungen. Får man barn, bør man tenke barnets beste og ikke vingle slik hun har gjort. Hadde hun fått ungen tilbake nå, hvor lang tid ville det ta før hun evnt. fant ut at hun ikke passet som mor igjen og ville ha ny ordning? Her skal ungen taes hensyn til og ikke moren.

[Anonym bruker]

selvfølgelig er det ungens beste man skal tenke på og ja ungen har hatt det best med og bo hos far. men det jeg reagerer på oppi dette er hvor dårlig behandlet hun har blitt av det offentlige . er man så uheldig at man blir mor som seksten åring og så uheldig at forholdet mellom far ikke fungerer, og ikke har mulighet for og ta utdannelse pga ett papir norge ikke får tak i fra den gamle skolen, skal man ikke da ha muligheten til og få hjelp til og få livet som mor til og fungere. syns jenta har blitt straffet veldig hardt og i tillegg få vite at hun er umoden mor.

[___]

Umoden som mor virker det jo som om hun er. eettersom hun er under 18 er det vel enten foreldrene eller barnevernet som har sviktet her.

Tror det mangler en del opplysninger i denne saken for at noen av oss skal kunne si noe fornuftig om hvem som har sviktet.

[M by M]

Jeg syns det er umodent av begge foreldrene å ikke ta hensyn til at barnet trenger dem begge med kortere mellomrom enn dette. Har man barn, må hverdagen legges opp etter barnets behov. Ikke sine egne. Og om det innebærer å bo på en kant av landet man kanskje ikke ønsker selv, så får man heller bare gjøre det. Jeg tror også de fleste modnes med foreldrerollen og om man ikke får slippe til, vil man aldri modnes nok uansett om man er 16 eller 35 år. Om jeg var denne moren, hadde jeg flytta og fått til en 50/50 ordning i det minste. Hadde aldri klart å se barnet mitt så lite og bo så langt unna ungen min. Et barn trenger både mamma og pappa.

[To tette + snart ei med flette]

Jeg syns det høres ut som moren tok et MODENT valg ved å la faren hjelpe til når hun følte hun ikke taklet situasjonen godt nok.

Det UMODNE var vel heller måten det ble gjort på!!