små Skrevet 1. april 2008 #1 Skrevet 1. april 2008 Sitter her og sliter egentlig litt med pusten..har holdt meg unna alt som heter aviser i dag og i går omtrent, bare fått informasjon gjennom tante og mamma og sånn.. I går fikk vi vite at statusen var forandret fra savnet til omkommet, og jeg ble helt kvalm.. I dag har det gått greit egentlig..vært på skolen og sånn. Har en prøve til i morra jeg sitte og leser på, og så skulle jeg bare ta en liten pause... og da leser jeg i avisa på nett.. - Vi går nå inn i dag sju etter raset, og det er med dyp sorg vi må erkjenne at fem personer har omkommet.. HErregud..jeg er så kvalm. jeg fatter det ikke! Det kan ikke være sant, kan det vel? De har jo ikke funnet henne...åå kristin! JEg klarer ikke å gi opp...jenta mi! Midt oppi det så vet jeg jo at det er sant..og at det blir begravelse..og da må jeg jo si noe ( om tante vil, jeg blir nok ikek den eneste ) , men hva? Vil skrive noe, men det blir for vanskelig.. herregud.. I morra skal de inn i andre etasje å se etter de omkomne..herregud! hva hvis det ikke går? Hva om vi må vente en mnd? Eller to? eller tre? herregud... jeg er så kvalm! må prøve å konsentrere meg om skolen nå, men det føles ikke så viktig lenger.. Kristin.. jeg fatter det ikke...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 1. april 2008 #2 Skrevet 1. april 2008 du må finne det du skal skrive inne i hjerte ditt. hva var hun? hva er hun? hva forbinder du henne med? hva tror du på? tror du at dere kommer til og møtes i gjen i himmelen er jo det en vakker ting og slutte med. stor stor stor stor klem!
Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥ Skrevet 1. april 2008 #3 Skrevet 1. april 2008 Jeg har ikke lest de andre innleggene dine, men ser jo hva det dreier seg om! Jeg får så vondt av deg! :-( Det¨må være grusomt å oppleve! Var kusina di gammel? Sambo opplevde selv å miste en god venn i en ulykke som krevde få nordmenn... Den Linate-ulykken som var i Italia for ca 6 år siden... Det SAS flyet som kræsjet med det tyske småflyet. Så jeg kjenner til den smerten "hvorfor skjedde dette oss??" Sender deg en stoor trøsteklem!
Gjest Skrevet 1. april 2008 #4 Skrevet 1. april 2008 Jeg synes du skal skrive det som et brev til kristin. I litt sånn stil som når du skriver her. At dere skulle på konsert og at du gledet deg osv. Skjønner at du har det veldig vondt og jeg håper de finner de savnede fort. klem
*Bluberrypai*og 3 prinsesser=) Skrevet 1. april 2008 #5 Skrevet 1. april 2008 Jeg vet ikke hva jeg skal si, har lest noen av inleggene dine. Familien din må bare ha det forferdlig vondt nå. Får håpe det blir litt lettere for dere når de finner henne. Vet ikke hva man skal si i begravelser men bare si hva du føler, hva du følte/føler for henne og alt du ønsker dere hadde kunne gjort/sagt hverandre. Sender en trøsteklem
Gjest Skrevet 1. april 2008 #6 Skrevet 1. april 2008 Jeg synest de innleggene du har skrevet her inne har hatt mange gode "poeng" du gjerne kunne tatt med i en tale i en begravelse! Er sikker på at hvis du setter deg ned og lar tankene dine strømme ned og ut på et ark har du et veldig godt utg.punkt! Om du da ikke får et resultat du faktisk kan bruke. Får jeg lov å spørre om hvordan det går med tanten din? Høre at det var hun de var inne å fikk hentet ut?
Kirsebæra Skrevet 1. april 2008 #7 Skrevet 1. april 2008 Kjære deg! jeg har lest alle innleggene dine og tenkt mye på deg. men ikke helt vist hva jeg skulle si. Men ihvertfall, du er utrolig sterk! midt oppi alt dette! håper virkelig det ikke går så lang tid før de finner kusina di og de andre! slik at dere kan få en avsluttning. uansett, jeg var en gang i begravelsen til en klassekamerat da jeg gikk i 10'ende klasse. Bestevennene hans hadde kjent han hele livet,men når alt kom til alt så viste de ikke helt hva de skulle si. selv om de hadde kjent han hele livet så ble det vanskelig å plukke ut noen få ting. som de sa, dersom vi skulle tatt med alt så hadde dette blitt en lang begravelse. så de valgte ett dikt. dette diktet har også hjulpet meg mye etter at mamma døde. om du ikke velger å bruke det, så lagre det i hvertfall på maskinen din. du vil nok ikke tro det som står akkurat nå, det gjorde ikke jeg heller, men nå skjønner jeg hva som menes. Lykke til og klem til deg fra meg! Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå