Hva var utslagsgivende for bruddet med pappan?

[Anonym bruker]

Er i et forhold som har sunget på siste verset lenge nå, men jeg klarer ikke helt å slippe taket... Vi har to barn og har vært sammen leeenge. Jeg lurer på hva som gjorde at du valgte å flytte ut og hvor lenge før dette du egentlig visste at dette ikke kom til å vare? Når er man egentlig klar for å starte på nytt alene?

[Anonym bruker]

Da han kalte meg en snylter og anklagde meg for å bidra lite til familien økonomisk.Jeg spyttet inn 11000 hver mnd som hjemmeværende.Pluss at min datter fra et tidligere forhold lurte på hvorfor jeg var sammen med han,han behandler deg jo ikke noe fint mamma....kloke jenta:-)

[Anonym bruker]

En psykisk syk mann, så da min datter kom og sa at pappa ville ta livet sitt ble det brått slutt. Var vel igrunn da jeg fikk øyne mine opp for hvordan han var og behandlet oss, og at jeg var alt for utslitt til å fortsette.

[nickoline og supermann]

det var han som avsluttet.- utslagsgivende. diskusjon rundt framtiden.

 

man blir klar for å begynne på nytt. - går liksom helt av seg selv. men den vonde følelsen sitter i lenge..... man må ta tiden til hjelp.

 

her er det opp og nedturer..... men flest oppover nå

[3 blå]

Rett etter at mini ble født skjønte jeg at dette ikke var mannen i mitt liv. Han var sløv med tanke på papparollen og vi krangla om hver minste lille ting. Men vi holdt nå ut en stund sammen.

Han fikk vel mer eller mindre panikk, lovde han skulle forandre seg... Det holdt i noen få uker.

Vi snakka mye sammen, men ble aldri enige, så tilslutt fikk jeg to valg. 1: Gå inn 100% for dette forholdet og jobbe som pokker

2: Flytte ut

 

Jeg hadde ikke følelser igjen, jeg irriterte meg grønn over denn mannen jeg hadde fått barn med og visste med 100% sikkerhet at jeg ikke klarte å gå for fullt inn å jobbe for forholdet.

Så jeg flytta, det er snart 2 år siden, og jeg har ikke angra en dag...

[silhah og emilie]

vi krangla så busta føyk om ting som ikke betydde noe, greide ikke å trives i hvernadres selskap, jeg mista følelsene jeg hadde for han, han var veldig lite støttende da jeg gikk gjennom en veldig hard SA, jeg tenkte tanken "hater deg" om han flere ganger, han var sløv (husarbeid, med emilie osv) han jobba sykt mye overtid osvosv

 

jeg fikk bare nok en dag..dessverre

[kosikos]

han var utro flere ganger, til og med med kusinen min :S jeg var for ung og naiv til å skjønne det den gangen, men nå kan jeg lukte en møkkamann på 10 mils avstand. ;D

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Han banka meg enkelt og greit.. Det ver det som til slutt førte til at jeg låste han ute. han fløy på byen hele tida, og var notorisk utro, fra dag en egentig.. Forelskelse gjør blind...

[trillemamma]

Han var/er psykisk syk og tok det som en selvfølge at jeg skulle være husmor i tilegg til full jobb.

Han selv var arbeidsledig og trengte hvile etter å ha tatt seg av lillegutten mens jeg var på jobb.

Det at jeg var sliten etter arbeidstid hadde ikke noe med saken å gjøre.

Ja, også var det økonomien da, penger forsvant stadig vekk, uten at jeg visste hvor.

[kanutteogkruttet]

Dårlig kommunikasjon og krangling.... Jeg hadde mer utbutte av å prate med en gråstein ute, føltes det ut som til tider...