Gå til innhold

Jeg føder heller alene enn å sende bort sønnen min....eller??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og samboeren min bor langt unna familien. Mine foreldre bor 45 mil unna og hans enda lengre borte.

Jeg har termin i juli, og har spurt min mor som er pensjonist om hun har mulighet for å komme ned for å hjelpe oss. Men hun har ikke så lyst, er redd det skal trekke ut i flere uker(?!!) Det er greit nok, forstår jo det på en måte, kan bli kjedelig å være her for de som er vant til å være på hytta hele sommeren etc.

 

Men, så sier hun at J** kan komme å være hos de. Hun kan komme å hente han, og så flyr de opp igjen og blir der til jeg har født. Sønnen min er tre og et halvt år. Han kjenner de godt, og er veldig tillitsfull, men har aldri vært på tur alene før. Vet ikke om jeg greier å sende han avgårde. Kommer til å savne han ulidelig, og er redd han blir lei seg og savne oss også.

 

Hva gjør jeg? Hva hadde dere gjort? Han får det sikkert fint hos de, men...hadde dere heller født alene? Tror nesten det blir alternativet, da terminen er midt i fellesferien, og de få vi kunne spurt om hjelp her er på ferie. Kan jo satse på at jeg føder mens barnehagen er åpen da men...

 

Uff, dilemma dette her. Er redd jeg "undervurderer" sønnen min også. At han ikke greier å være borte fra meg, når det egentlig er jeg som er "problemet"?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

han får d sikker super fint hos besteforeldrene sine:)

syns d høres ut som en fornuftig og fin løsning:)

Skrevet

Jeg tror kanskje gutten din har godt av en ferie hos bestemor og bestefar! Det blir helt sikkert kjempegøy for han! Og tenk så godt for en treåring å få full oppmerksomhet fra bestemor og bestefar nå før han får en å dele oppmerksomheten med da!

 

Skrevet

Jeg tror også han få det fint hos besteforeldrene. Husker at jeg elsket å være sammen med mine. Jentene her er også hos besteforeldre så ofte de kan, ikke ha han hjemme for din skyld iallefall! Men det er du som kjenner deg g dine best.

Skrevet

Har du ikke ei veninne som kan stille opp..? :)

 

 

Skrevet

Eller du kan spørre noen av de ansatte i barnehagen om de kan ha han når fødselen setter igang?

Det gjorde venninnen min som bor langt hjemmefra, hun og samboeren hadde ingen til å hjelpe som de stolte nok på.

Da spurte de altså de som jobbet i bgh om de kunne stille opp, å det var ingen problem :-)

Skrevet

Sikkert moro med en liten ferie, bare synd det er så langt unna.. Trenger jo ikke være der mer enn noen få dager da?

 

Jeg syns ikke du skal snyte mannen din for å være med på sitt eget barns fødsel, bare fordi du har separasjonsangst fra sønnen din.. Men samtidig kan det jo bli langt/ lenge for sønnen din hvis han bare er 3 år.. Som en annen nevner; dere har ikke venner her nede som kan trå til? Eller en nabo? Du behøver jo ikke bli så lenge på sykehuset etter fødselen, og det hadde vel vært mulig å få noen til å se etter han akkurat når fødselen er?

Skrevet

Eg ville nok valgt og latt mannen vere heime ja. Er jo kjekt for storebror å kunne kome på besøk på sjukehuset og besøke sitt nye søsken. Og eg skjøner ikkje at bestemora ikkje kan stille opp. Det må jo vere stas å få fleire barnebarn. Ein gang kan ein jo kunne ofre.

 

Eller ei venninne i nærområdet som kan stille opp på kort varsel.

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Det vanskelige er jo at det er midt i juli, og de fleste er på ferie. Jeg har en nabo som jeg kanskje kan spørre om hjelp, hun har en jente i samme barnehage som oss, men vet ikke om de er hjemme heller. Det ordner seg nok, blir bare til at jeg tenker mye på dette for tiden. Tror ikke jeg kan spørre de i barnehagen, det blir litt rart synes jeg. Vet ikke....

 

Vi får ta det som det kommer..

Skrevet

Med fare for å virke krass, men har dere ikke venner? Det er jo kun snakk om et døgn dere trenger pass og det burde jo være mulig å kunne plassere vekk mini hos noen venner i farten og så henter pappan når han har komt seg litt etter fødselen?

 

Vi har en gutt som fyller fire rett etter fødselen og vi har alliert oss med venner borti høgget her. All vår familie bor minst 50 mil unna.

jeg tror nok mini'en din hadde hatt det aldeles topp hos besteforeldrene, det eneste negative er jo det at han kan føle seg sendt bort og at dere har fått "et nytt barn i stedet for ham" når han kommer tilbake. Mannen min snakka om det samme, skjønner du, sende mini til besteforeldrene på østlandet og det gjør jeg gjerne, men ikke akkurat da. Tror det kommer til å bli ris på alles bak med sjalusi osv hvis han ikke blir inkludert i "velkommen til verden-fasen".

 

Ellers så hadde jeg rett og slettt alliert meg med barnehagen, det avr ingen dum idé til hun over her. Det er jo absolutt personer gutten stoler på og det villle sikkert vert litt sas å skulle få lov til å være med dem hjem.

 

Det ordner seg nok! Lykke til og fortell oss gjerne hva dere velger å gjøre. :-)

Skrevet

jøsses. trodde det bare var min mor som var så sabla egoistisk jeg!!

skjønner ikke hvorfor hun ikke kunnet kommet jeg da. men det er jo meg... og min mening..du er jo dattern hennes!

 

ville ikke sendt agårde barnet mitt nei. så absolutt ikke. dere får jo et barn til og gutten til skal jo få søsken. det er jo en stor omveltning. er bedre at han da er med på hele prosessen og er hjemme med far evt den tiden det tar...

eller som vi skal gjøre ta henne med på sykehuset sammen med søstern til sambo. har planlagt ks vi da. men hadde gjordt det samme om det var vaginalfødsel. skal self ikke ha med barnet inn på føden.

 

 

 

 

 

Skrevet

Når barnet ikke er vant med å være på tur hos bestemor alene,hadde jeg ikke sendt ham bort på ubestemt tid. Dette kan jo fort dra ut. Skal du være sikker på å ikke ha ham under fødsel,bør du jo helst sende ham bort to uker før termin og du kan jo fort gå to uker over,det vil med andre ord si fire uker,i verste fall. Jeg hadde helt klart født alene,Hadde ikke hatt samvittighet til å sende den andre bort slik. Det er ikke det andre barnet sin skyld at vi får et barn til.

 

En annen ting som en annen sier over her,så kan han føle at han blir sendt bort,fordi dere heller vil ha et annet barn og dermed er det ikke så nøye med ham.

 

Jeg har termin i begynnelsen av august,niesen min som da skal passe gullgutten,er bortreist akkurat den helgen jeg har termin,så hvis jeg får på termin,må vi finne en back up. Hun sier at hun kan ta med seg gullgutten,så er det problemmet løst,men føler ikke at det er riktig. Her reiser han bort med dadda (som han aldri har gjort før,vært på overnatting hos henne,men ikke på tur) og så kommer han hjem igjen og så er det kanskje en liten baby der,eller så kan det hende at han kommer hjem og vi må sende ham avgårde med en gang.

 

Skrevet

Vi hadde også dette dilemmaet. Jeg fikk pratet med lege på sykehuset og gjorde en avtale om å settes i gang til en dato. Da kunne moren min komme og være hos oss i den uken. Det funket veldig bra. Vi har også masse venner som mer enn gjerne ville stille opp men vi følte at dette var den beste løsningen.

Skrevet

Hei!

 

Forstår godt at dette er en vanskelig situasjon for deg! Jeg sliter selv med å være lenge borte fra min sønn på 3 år, og har han kun på overnatting hos besteforeldre 1-2 døgn. Dette høres sikkert vilt og hysterisk ut for andre, men grunnen til dette er at jeg opplevde noe av det samme som "din situajson" når jeg var liten selv. Denne opplevelsen har satt dype spor i meg, som jeg ikke har forstått rekkevidden av før nå i voksen alder.

 

Mener slett ikke å skremme deg på noe vis, men vil bare prøve å fortelle at ting vi gjør i beste mening noen ganger kan få ganske alvorlige psykiske følger:-) Dette er selvsagt meget individuelt fra situasjon til situasjon, men jeg synes det er veldig fornuftig av deg å vurdere dette grundig før du tar en avgjørelse.

 

Ønsker deg lykke til med fødselen, og håper det løser seg på en god måte for dere alle! :-))

Skrevet

Jeg har samme dillema som deg med at det er ferie og folk reiser bort, heldigvis så har jeg noen venninner som er hjemme sånn på tur, så jeg har laget en liste over hvem som er hjemme når og tiljengelig- som en vakt liste- så om det skjer rundt termin er min mor ledig

 

om ikke så er svigerinnen min ledig

 

om ikke det klaffer så har eldste jenten min en venninne hun kan være hos og en venninne av meg kommer hjem uansett når til oss på døgnet om jeg skulle trenge det..

 

Sånn går listen 14 dager før termin og 14 dager etter...

 

det jeg har erfart er at folk har lyst å hjelpe men har ikke lyst å spørre for å ikke blande seg og tenker at om man ikke pørr så har man sikkert en løsning...

Så spørr det verste som skjer er at du får et nei eller kansje du blir posetivt overasket og får en hel hau med posetive tilbakemellinger selv om din mor ikke kunne være mer behjelpelig så betyr ikke det at alle er slik :)

Skrevet

jeg hadde heller født alene enn å sendt snuppa bort over lengre tid. vi er så heldig at vi har all familie rundt oss her vi bor så det er ikke noe problem for oss å få barnevakt. mamma og pappa bor 5 min unna. de reiser ofte på hytten i helgene og har sagt at de skal ta henne med seg på hytten en helg om de drar når det kun er et par uker til terminen.. det syns jeg er greit men aldri om de hadde fått tatt henne med seg en uke.. hehe... hun fyller 2 år i mai da.. akkurat når jeg har termin...

 

jeg ville heller godt for å føde alene...det går nok helt fint..;)

Skrevet

Takk for svar og engasjement alle sammen. Nå har jeg lest gjennom alle, og har hvertfall bestemt meg for at han ikke skal reise bort fra oss. Jeg er enig i det noen sier, at han kan føle at vi sender han vekk, og når han kommer tilbake er det plutselig en annen baby der. Vil at han skal være her hos oss, jeg. Er nok ikke bare bare å bli storebror heller...

 

Og til deg som spurte om vi ikke har venner, jo det har vi, men ikke så mange, og de fleste er bortreist i fellesferien. Det er jo noe med det å bry andre også, er ikke så god til det jeg. Men vi skal nok få ordnet dette på et vis. Tror nok fint jeg kan føde alene også jeg, fra sist fødsel husker jeg knapt at mannen min var tilstede, hi hi,,,,"ut av kroppen opplevelse"

Skrevet

vi har litt det samme problemet. vi har slekta 100 mil unna. så her er det ingen kjære mor. Starter fødselen på natta, blir det litt ekstra kinkig å ringe på hos naboen, eller ringe den onkelen du treffer ca 1 gang hver 3 mnd. . Men vi har venner og en god nabo som stiller opp. Får håpe jeg slipper å dra på sykehuset før 6 om morgenen..hehe;)

 

Jeg skal ha i aug, så sjangsen for at Noen er hjemme er jo litt større, enn i juli.

Men det går nok bra skal du se;) Det ordner seg for snille barn;)

Skrevet

Jeg ville heller ikke sendt sønnen min så langt bort, det kan jo ta lang tid før det skjer noe. Enig med deg Jonamam, fød heller alene. Føles kanskje kjipt å tenke på nå, men når fødselen er i gang, går det nok greit. Så slipper du å tenke på gutten din midt oppi alt.

 

Veldig glad jeg ikke har termin i fellesferien, da hadde jeg nok grublet på dette jeg også.....Grubler nok som det er.

 

Lykke til:-)

 

Skrevet

Minste jenta mi var nylig 2 og en halv uke , alene,hos sine besteforeldre.. Hun hadde det helt fantastisk! Det var værst for meg :) Hun har nettopp fylt 4 år, og er veldig tillitsfull og trygg, da hun reiste hadde hun ikke sett besteforeldrene sine på iallefall 6 mnd.

Skrevet

Enig med tullfina... spør noen av de ansatte i barnehagen. Helt sikkert noen som stiller opp! Hadde hvertfall jeg gladelig gjort!

 

Jeg hadde ikke sendt gutten min av gårde. Vil jo at han skal få komme på sykehuset å se lillebabyen med en gang. Er viktig for meg at han føler seg inkludert når vi får en ny liten skapning i huset.

 

Det er nå min mening hvertfall... velg det som passer dere best:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...