Hever dere stemmen til ungene?

[M by M]

Har ei jente på 2 år og 8 mnd. Hun tester tidvis veldig hvor langt hun kan dra det med å sutre til hun får det som hun vil. Nå ved legging skulle hun dra ut tida med å sitte i sofaen, ha vann, nekte å legge seg, ikke ta på pysj osv osv. Til slutt hevet jeg stemmen hakket mer enn jeg liker og sa veldig strengt at nå går du og legger deg! Hun la seg da og vi sang nattasanger og koste oss som vi pleier, så alt var greit når jeg gikk fra henne. Det er bare ikke hyggelig å måtte bli så streng syns jeg så samvittigheten gnager etterpå....

 

Hvordan gjør dere det?

[Gjest]

ja selvfølgelig hever jeg stemmen noen ganger.....noe annet ville nesten vært rart synes jeg da.

[*ale*]

Heavens ja..

 

Har nok eksplodert noen ganger, og hever stemmen med jevne mellomrom. Her i huset kan det være en nødvendighet for å bli hørt.

Men endring av tonefall er mer effektivt da...

[*2 LyKkEtRoLL*]

Å ja.. Her heves stemmen opptil flere ganger i løpet av en dag med ei på 4,5 år i hus... Men det strengeste minsta på 11 mnd får, er ett strengt NEI.. hehe..

 

Tror det er mer uvanlig å IKKE heve stemmen, enn å gjøre det.

[Sjefsmegga]

Jepp, hender jeg gjør det ja....hender t.o.m jeg må regelrett BRØLE til eldstemann, han tar langt fra skade av det, viktig at han skjønner at mora er et menneske med grenser hun også tross alt.

 

 

[#Ariadne#]

ja.. hender da jeg hever stemmen..

[yasmina]

ja, jeg hever stemmen og nei jeg har ikke daarlig samvittighet for aa kjefte paa barna mine. Tenker det er en av mine oppgaver, aa oppdra dem og laere dem ting slik at de slipper aa bli smaa bortskjemte drittunger

 

Men jeg skriker ikke til dem da....( somregel ikke iallefall )

[Forandringfryder ♂♂♂]

Jeg hever også stemmen innimellom. Av og til hvis jeg blir sint eller redd hever jeg den for mye. Da får jeg dårlig samvittighet etterpå...

[Mamma´n til A og F]

Ja, er vel ikke til å unngå. Det er jo ikke alltid man er helt i vater selv.

 

Men å sette meg ned på hennes nivå og snakke med bestemt og rolig stemme fungerer bedre.

 

Liker ikke å bli sint, og vil ikke lære henne å løse konflikter med å rope, men som sagt det skjer....

[Evitamor]

uff ja dessverre, jeg brøler når tålmodigheten er tatt slutt. ungene er blitt vant til det og det blir ingen oppstandelse. Eldste tuppa kan finne på å spørre om hvorfor jeg roper sånn.

[M by M]

Godt å høre at det ikke er bare meg da. Som regel løser vi det på en diplomatisk måte uten kjefting. Men det er jo ikke alltid det går og ungen har bestemt seg helt for å gå i lås. Før jeg fikk barn var jeg hellig overbevist om at jeg skulle aldri bli nødt til å heve stemmen. Så feil kan man ta gitt!

 

;-)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Selvfølgelig gjør jeg det.

Nå er det slik at jeg verken kan eller vil være den mamman som står og smiler hele dagen lang uansett. (Jeg er slik av person..) Men, når alt kommer til alt og D ikke hører etter i det hele tatt.. Da må man si ifra.

Jeg brøler ikke eller hyler ikke ti han, men jeg sier: NÅ er det nok.

 

Hvis jeg ikke skulle gjort det..

Da tror jeg faktisk, helt ærlig talt D etterhvert ville blitt manipulerende og jeg godtroende/naiv/dum.

 

Jeg må vise at det er jeg som bestemmer.

 

Men, så er det engang slik at jeg får dårlig samvittighet etterpå og snakker med han om det etter alt er blitt gjort. Det er dette jeg mener er en avgjørende faktor for trygghet, at man kan si unnskyld til hverandre etterpå.

=)

[Nemesis]

"Nei" ville vært løgn, men det skjer veldig sjelden og har dermed litt av en effekt. 4-5 ganger i året, max. Da viser jeg at jeg er sint, stort sett pga mangel på respekt, at de ikke hører etter på vanlig vis.

 

 

[Gjest]

Selvfølgelig gjør jeg det! Jeg tror neppe hun hadde forstått poenget om jeg prøvde å "kjefte" på henne med myk mumimamma stemme

Jeg er som regel en ganske tålmodig mamma, men toåringen er en ekspert på å tøye grenser og nå om dagen får hun de værste raserianfall :-S Ikke lett å være tolmodig mamma når anfall nr 13 kommer for samme greia (at hun ikke får mer enn en vitaminbjørn om dagen).

Helt ærlig så får jeg ikke dårlig samvittighet for det heller, hun trenger å bli satt litt på plass noen ganger. Jeg kan ikke bare være myk og snill mamma for da vil hun aldri lære hva som er lov og ikke..

[Gjest]

Ja det gjør jeg.Hjelper ikke snakke mildt alltid nei...

[*Minnie Mus*]

Klart det, hender at jeg brøler også. Men vet hvor lite effekt det har. Jo mer man gjør det, jo mindre virkning.

Sambo plystrer skikkelig høyt hvis gutta driver med noe. DET virker he he...

[Carnivale]

Ja, såklart det hender vi hever stemmen.

[Tommage♀♂]

Ja, det hender titt og ofte her i huset. Jeg har et rart temperament, er rolig helt til det sprekker helt uten forvarsel, og da roper jeg! Det kjipe er at barna enser det ikke og fortsetter med sitt...=/