slem mamma i dag ja.

[2SmåTroll]

Off, i dag var jeg slem med tulla. Er jo midt i trassen og etter ca 15 min med bråk så tok jeg og knipset på henne. Fikk så vondt inni meg med en gang, og hadde bare lyst til og trøste. Sa unnskyld og prøvde og forklare. Men er ikke lett og forklare slik til en tre åring..

 

Dakkar tulla mi fikk jo sjokk, og begynte og skrike mer.

[Hønemor30]

Hvor knipset du? ..eller det har jo ingenting å si, men skjønner du fikk dårlig samvittighet, men du har jo ikke gjort noe galt. Du er ingen slem mor for det altså.

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja det der er ikke enkelt. Har også ett tordenskjold av en tre årig jente her hjemme. Og med meg selv gansge tappet av krefter pga kvalme og alt det der så går det på tålmodigheten løs.. Jeg skrek en dag tilbake igjen. Akkurat som det hjelper. Så jo at hun ble redd og ikke skjønte hva som gikk av mamma. Jeg hadde jo mest lyst å sette meg ned å gråte. Men tok meg jo fort sammen når jeg så hvordan hun reagerte.. Så jeg og mannen min har satt oss ned og snakket med henne. De skjønner egentlig mer enn med tror og vet når de er tre år. Og fortalte henne reglene veldig nøye. Andre søsken må også følge samme reglene, for jeg mener det er viktig de ikke føler seg forskjellsbehandlet på verken godt eller vondt. Så jeg har laget ett ark, ett til hvert barn. Så tegner jeg sure og smile munner alt ettersom hva de gjør. Får de to sure munner tar jeg vekk en leke. Får de tre smilemunner får de leke tilbake igjen. Jeg gjør det da litt ekstra lett og få smilemunn slik at de skal se det lønner seg og være snill. Og jeg gir de ofte en advarsel på sur munn. Dette har fungert som ei kule hos mine. De får straff med konsekvenser og får også ros når dei har gjort noe bra. Har ikke holdt på det mange dagene så jeg vet jo ikkje noe langttidsvirkning på dette. Men vi var helt rådløse her. Jeg holdt nesten ikke ut lenger. Maktet nesten ikke være hjemme alene med bare jenta, for hun skapte seg hele tiden. Ikke sikkert dette er noe for deg og din fam. Da det er stor forskjell på fam situasjoner og alt det der, men tenkte iallefall og fortelle om meg så kanskje det kan være til hjelp. Jeg tror også det er svært viktig og fortelle barna ofte at man er glad i de. selv når man kjefter. og fortelle dem hele tiden hvorfor ting er som de er. (selv om dette er veldig vanskelig til tider, nesten umulig). Men jeg prøver stadig å skjerpe meg.. Foreldre rollen prøves det å feiles det i hele tiden tror jeg. Føles iallefall slik her i huset. Blir jo veldig lurt av de små også, de er jo veldig utspekulert og smarte. Og jeg merker ofte jeg møter meg selv i døren.

Lykke til videre med din lille tulle:) Er ikke lett den trassalderen det tror jeg alle kan skrive under på som har hatt jenter i trass. Gutter er veldig mye lettere, er iallefall min erfaring:)

[Edelweis]

du er ingen dårlig mor forde nei. det hender at jeg har knipset fingre jeg. men prøver å få henne til å lære på andre måter da. men noen ganger trasser de bare, å da kan man knipse fingrene. men om hun skjønner det så kan du jo bare fortelle henne det at når hun ikke vil høre etter, så må mamma bli litt streng! å hvis du ikke vil gjøre det på den måten så er det bare å lære av denne gangen! men skjønner at du fikk dårlig samvit ja, det er ikke noe morro når de begynner å gråte for at vi blir sinna på dem.

[Monique72]

Det er ikke barna som er trassige. Det er mor og far.

Les Jesper Juuls "Mitt kompetente barn" så skjønner dere hva jeg mener.

Jeg har lest den flere ganger ( Trenger en liten påminnelse av og til)

Har ALDRI lagt hånd på mine barn, og får skryt fra barnehage, SFO, skole, venner og familie at vi har utroooolig greie, empatiske og snille barn.

Et par mødre i nabolaget har faktisk spurt om ikke min eldste sønn kunne tilbringe litt tid sammen med deres barn for litt "god innflytelse"

Jeg kan også bli forbanna av og til, men mener at knips, klaps, og sånne ord bare er foreldres måte å si ting på for å bagatellisere sin egen vold mot barna, og lette sin egen samvittighet.

 

Les boka.... den anbefales!

[Kokkeli nyter våren:)]

Hva bygger den boken på?? Hvor får jeg kjøpt den??

[Monique72]

Unnskyld... MITT kompetente barn heter den.

 

Her kommer omtalen av boka: Ditt kompetente barn

Jesper Juul

 

Barnets reaksjoner er alltid kompetente, det vil si meningsfulle og uttrykksfulle. oppdragelse i tradisjonell forstand er derfor overflødig. Det barn og voksne nå trenger er et nytt verdigrunnlag for samværet og samspillet - et grunnlag som verken bygger på autoritær maktanvendelse eller demokratisk likhetstyranni, men på likeverd og gjensidighet mellom barn og voksne.

 

Med innlevelse, varme og humor beskriver Jesper Juul den grunnleggende situasjonen som er forutsetningen for all menneskelig utvikling: ønsket om å samarbeide, og behovet for å utvikle og bevare den personlige integriteten, og den konflikten som uunngåelig oppstår når disse vilkårene ikke kan forenes. For den enkeltes utvikling er det avgjørende hvordan hver og en og den enkelte familie takler denne konflikten.

 

Ditt kompetente barn er med sine mange konkrete eksempler en håndsrekning til alle de voksne som lever sammen med eller samarbeider med barn og unge.

 

Jesper Juul har mangeårig erfaring som familieterapeut. Siden 1979 har han vært leder av The Kempler Institute of Scandinavia, Senter for familieterapi og etterutdanelse i Odder og København (som du finner på www.kempler.dk , og Family Institute International i Zagreb

 

Internasjonal nettside for Ditt kompetente barn finner du på www.yourcompetentchild.com .Se også www.jesperjuul.com

 

 

Den er veldig lettlest.

Lykke til:o)

[Monique72]

He he he... klarte å skrive fel IGJEN..... DITT DITT DITT DITT....

[Kokkeli nyter våren:)]

Hei og takk for svar. Den skal virkelig jeg lese. Det er en vond sirkel å komme inn i merker jeg. Med kjefting og trass.. Merker at mine barn forstår veldig godt det med sur munn og smile munn. Men jeg liker alltid å lese om barneoppdragelse, da vi som foreldre alle har masse å lære. Ingen er perfekte!! Her begynte den vonde sirkelen når min lille skjønne datter ble akutt innlagt barneavd på sykehuset. Da forsvant oppdragelse samtidig siden vi ikke visste hva som feilet jenta. Klarte ikke rette henne eller motsi henne i noen ting, siden vi ikke visste hva framtiden bringte..Etter det var det vanskelig å hente seg inn igjen.. Skal lese boka du anbefalte, og se om den kan hjelpe vår fam.situasjon.

[Smånetta 14.mai]

Det er en grusom følelse når man mister fatningen litt. Man skremmer nok seg selv minst like mye. I følge en annen kjent pedagog, Ulvund, tåler barn litt prøving og feiling.

 

Han skriver også lettleste bøker. Har vært støtte gjennom den første trassen til mitt meeget viljesterke barn.