dere med hund..

[mamman til 2 godjenter:)]

vi har ei tispe på 1 år og 2 mnd....vi venter vårt første barn i juni og er litt spent på hvordan dette vil gå, om bikkja vil bli sjalu osv..hun er ei rolig jente, men til tider litt rampete som alle andre valper..hehe...har klart blitt roligere etter sin første løpetid. Hvordan kan vi gå frem for å prøve å gjøre hun minst mulig sjalu? Hva kan vi gjøre? Hva har dere andre gjort? Tenkte på å ta med et teppe som hun kan lukte på til før jeg kommer hjem med babyen, fikk tips om å ta med bæsjebleier å som hun kan lukte på...flere tips? jo og la hun snuse og hilse på babyen når vi kommer hjem, kontrollert da:)

[doffine]

Et tips er at DU hilser på henne med en gang du kommer hjem fra klinikken. At du tar deg tid til å kose med henne. Så la henne hilse på mini.

[mamman til 2 godjenter:)]

takk for det:) tar i mot alle tips med takk

[KaWi]

Det vi gjorde når min søster fikk barn, var at han ble strippet, lagt på ett teppe på gulvet, og så fikk min hund gjøre det hun ville. Dvs. hun snuste masse, og etter det hadde gutten en fast barnevakt! Tror poenget er at hunden ikke må bli stresset, må la den få snuse og ta det med ro. Og selvsagt rose masse og kose masse!!

 

Jeg får antageligvis ny valp i mai/ juni og barn i oktober. Gleder meg vilt til begge deler =D

 

Ønsker dere lykke til =)

[PiaL]

Jeg er nervøs for akkurat det samme. Hunden min er sjalu fra før, ihvertfall på andre hunder, så det blir spennende. Jeg skal snakke med hundetreneren min om dette, så kan jo skrive et innlegg etter å ha snakket med ham.

Men ihvertfall det å la henne lukte på teppe og tissebleie før dere kommer fra sykehuset er nok en god idé. Og selvfølgelig ikke neglisjere henne helt fordi det er kommet en ny i familien. La hunden din fortsatt være med i flokken!

[Mojo med trollungen]

Jeg har kommet frem til det valget, at jeg må ha midlertidig hjem til tispa mi de 3-4 første månedene og bruke god tid på tilvenning.

Hun er verdens herligste og snilleste mot meg, men det er kun meg.

 

Hun er sjalu, midt i "tennåringsopprøret" og veldig avhengig av meg.

Har funnet noen flotte mennesker som skal passe henne denne perioden, slik at hun kan komme på "besøk" og vi kan dra å besøke henne. Tilvenning kan gå bra med de fleste, men jeg tørr virkelig ikke ta noen sjanser med et spebarn med små fingre å tær, og tispa sine tenner.

 

Hun er spretten, rask og "napper" når hun blir stressa og sur, så jeg tar alle forhåndsregler

 

Men lykke til, du finner nok en løsning

[Solskinnsbolla & solstrålene]

Som du vet fra før, så er det viktig å ta med noe hjem fra sykehuset før dere kommer hjem som babyen har hatt på seg og som hunden kan lukte på. Når dere kommer hjem, lar du far være igjen ute med babyen, mens du går inn til hunden så den får hilse på deg alene. Ta deg god tid! Etter det henter du inn babyen, setter deg i sofaen med babyen på fanget og lar hunden komme bort å hilse. Etter en stund kan du sette deg ned på gulvet med babyen på fanget (vel og merke hvis hunden har takla det bra hittil!). Viktig å komme ned på hundens nivå!

 

Det som er viktig å huske på hele veien, er at hunden fortsatt er en stor del av familien. Ta den med på trilleturer, la den sitte ved siden av deg når du gir babyen mat osv, la den delta. Gi den like mye oppmerksomhet selv om dere har fått et nytt familiemedlem.

La ALDRI hunden være alene med babyen!!!

 

Masse lykke til!

[5hjerter]

Jeg har en hund som er så ivrig på folk, hopper opp og skal lukte og slikke på alt og alle... dette er helt UMULIG å venne han av, har prøvd i over et år nå. Han er 1,5år da, så fortsatt litt ung, men noen tips hvordan vi kan gjøre dette? Bor i ganske liten leilighet, så hunden må jo uansett være i stua sammen med oss til enhver tid.. er ingen gang eller noe eller.

[Underveis -->]

Jeg har hund, og har ingen bekymringer på området når det gjelder min hund i alle fall. Enda min er stor og skummel for mange. Med mindre man har en meget sosial og ivrig hund som hopper, gneller og i det hele tatt er ute av kontroll, så ville jeg faktisk sett på det som et større problem at hunden ble satt vekk enn at den var der når babyen kommer. Antakelig vet hunden at mor er gravid allerede.

 

Igjen, med mindre hunden kan forventes å være for voldsom, og mor og far ikke har kontroll på hunden, eller at hunden tidligere har oppført seg truende overfor barn, så tror jeg faktisk det er mye verre å venne en hund til et barn som er 3-4 måneder enn en nyfødt. Det som er viktig er at hunden er en like stor del av familien som den alltid har vært. Å plutselig bli skjøvet ut i kulden, og bare få kjeft fordi mor og far er redd for at hunden skal komme for nær barnet vil bare gjøre vondt verre. Det er da hunden blir ivrig på å komme nær og få undersøkt, i stedet for å få lov til dette med en gang, finne ut at detta ikke var no' artig, og så er man ferdig med det!

 

Tepper, bleier og alt slikt dill (unnskyld), synes jeg er unødvendig. Det viktigste er at hund får hilse skikkelig på mor, som har vært borte lenge. Far får ta barnet så mor for hilst skikkelig. Ikke lag noe mas! Det er fortsatt hverdag, with a twist ;-)

 

Jeg vil forøvrig påpeke at hunder ikke blir sjalu, ikke slik som vi mennesker. Ofte er "sjalusi" ofte et resultat av at hunden din ikke vil at du skal være nær andre fordi det kan være farlig for deg. Det er unaturlig for hunder å være så nær hverandre med mindre de er godt kjente eller at de leker. Det er meget mulig at hunden faktisk forsøker å skille deg fra den andre hunden, slik at dere ikke begynner å krangle ;-) Ikke et uvanlig syn om man ser flere hunder sammen. Særlig om man har eldre hunder sammen med unge. De eldre går ofte inn og skiller de unge før leken tar helt av. Veldig stilig å se på.

 

Når det gjelder hoppende hunder, så kan man jo forsøke å lære hunden å "hoppe i perioder". He he . Tanken min er at ikke alle hunder klarer å beherske seg, rett og slett. Enkelte er bare for glade! Dersom man klarer å få hunden til å ligge på sin tildelte plass (de fleste har vel en hundeseng eller noe slikt), til mor eller far sier at det er greit, så kan hunden begrenses i alle fall i perioder. Så slipper man hunden løs, så og si, slik at den får hilse, men så er det tilbake på plass igjen. Min er nå snart 5 år, men da han var yngre var han altså helt ballstrying. Jeg bant han faktisk fast i peisen ved flere anledninger (var en flott stolpe der). Ved å trene masse på at han skal ligge, og bli liggende, så kan jeg nå få ham til å ligge uansett hvem som ringer på døren. Min er ikke hoppende glad, men vokter voldsomt, og med sin truende fremtoning, så blir de fleste ganske skeptisk. Får vel påpeke her at han er ganske så snill ;-)

 

Dette ble vel ganske langt! Litt ivrig når det kommer til hundetrening ja... *he he*

[5hjerter]

Hehe, men er bra å få tips:) Ingen av oss har hatt hund før, så vi er ikke akkurat experter på området. Er jo alaskan husky og border collie, og ingen av de er spesielle rolige av seg har jeg hørt, så er vel bare å forvente han han er litt hyper til tider Skal nok få et stell på det etterhvert regner jeg med:)

[hope<3<3]

La hunden deres få snuse på babyen å være med dere når dere er rundt babyen,da ser hun at det ikke er noen trussel.Kos med henne når babyen er i nærheten.Det er viktig at hunden ikke føler seg uønsket. La hunden være med på mye.Altså ikke steng den ute hvis den ikke er vandt til å være ute.Den er en del av familien den også;)

[hebbe lille, fødeklar]

Dette er en skrekkhistorie, så ikke tro at dette er normalen. Men vi er et bevis på at det kan skje..

 

Vi hadde en parson russel terrier, med et veldig jaktinstinkt. Hunden var ca 3 år da vi fikk gutten vår. Vi visste han var litt sprø og angrep og sloss mye med andre hunder..

Da vi lå på barsel på sykehuset tok vi med oss bleier hjem.Og da vi kom hjem fra sykehuset løftet vi babyen ned til hunden for at han skulle være den første som fikk hilse. men vi fikk da en uventet reaksjon. Hunden hoppet opp og bet babyen i bakhodet.Heldigvis klarte jeg å hoppe opp, slik at det ikke ble hull i huden.I tiden etterpå hadde vi hundepsykolog innei bildet,men vi ble til slutt enigeå kvitte oss med den. Så nå bor han hos ei fantastisk dame på Frogner:)

 

men denne hunden var veldig spesiell, og sloss med små valper, gikk rett i strupen på dem selv om de gav seg.. pluss mange andre tegn på lav sosial hundeinteligens...Håper aldri noen andre opplever dette..idyllen vår ble raskt brutt:(

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

Hei!

Jeg har en svart labrador som ble "storebror" da han var 1 1/2 år. da vi kom hjem fra klinikken satt vi Amalie på gulvet i barnestolen når vi kom inn døren. Men han var mere opptatt av oss enn henne, det tok faktisk lit tid før han oppdaget henne. Han snuste og sleiket henne litt i ansikte. Fra denne dagen har han lagt nedefor sengen hennes og passet på. Det er liksom oppdaget hans nå, være der for henne. Han legger seg på gulvet ved siden av henne, hun kan bruke han som klatrestativ. han ligger å lager masse koselyder.

 

Så til livets realiteter, kan ikke du stole på hunden i forhold til napping og biting, har denne hunden ikke noe sammen med barn å gjøre. En eller annen gang kommer den til å bite. Det er viktig at man som hundeeier tar ansvar for hunden sin. Kan ikke man stole på hunden sin, har ikke den hunden noe i denne verden å gjøre. Vi har blitt enige om at hvis han noen gang biter barnet vårt, er det det siste han gjør i denne verden. Så tenk dere nøye om som har hunder som ikke dere stoler på, jeg kan love dere at problemet kommer til å bli større etter at dere har fått en liten. Tenk hvordan det blir når du skal ha barn og hund i samme rom. Du kan ikke forlate rommet for du er redd for at hunden skal nappe etter barnet ditt. Da må man ta et seriøst valg, og risikoen er faktisk for stor til at man bør velge å beholde hunden.

 

Til alle dere andre som har hunder som ikke biter/napper, ta det helt med ro. Hunden kommer til å trives i det nye selskapet. Men lag litt hundetid også. F.eks når amalie har lagt seg om kvelden, er det kosetid for nero. da kommer han opp i sofane, ligger på fanget og får masse kos. Etterpå får han en tur sammen med matmor/far helt aleine der alt dreier seg om han. Og han storkoser seg. Gjør noe hver dag som hunden liker veldig godt og aleine. Så går ting helt fint.

 

men dere må tåle at barnet deres blir slikket i ansikte, på hendene etc. Det er hundens måte å si at jeg godtar den lille. Ikke vær anspent, vis hunden at dette er helt naturlig. Vis at dere har akseptert det nye familiemedlemmet og da vil den gjøre det samme. Nero kom opp i sofaen når jeg ammet Amalie i begynnelsen, ha lå med snuten inntil hode hennes. Jeg sa ikke noe til ham og lot han selv få vise vei hvordan han ville være med henne. I dag er de bestevenner og han er kåret av BA til Bergens beste hund i 2007.