Tanker rundt det å jobbe igjen

[Nøtte]

Føler at det å gå hjemme med nr. 2 er en litt for komfertabel tilstand. Ting blir så dobbelt mye verre når man begynner å jobbe igjen. Har jeg rett?

To stk foreldre i 100 % jobb - det å få kabalen til å gå opp. Har jeg noe å være redd for?

 

Klarer ikke å slappe av helt i denne permisjonen. Alle matoppskrifter til middager er systimatisert i en database.

Alle klærne jeg skal bruke i jobb sammenheng er samlet inn. Gruer meg villt!

 

Norge, verdens beste land å bo i? Ikke enig. I Sveits tjener mannen så mye at fruene ikke trenger å jobbe.

I Sverige kan hun gå hjemme i permisjon i 2 år. Vi har olje og masse spenn, men vi må fortsatt bidra 50% til husholdningen.

De fleste kvinner i Norge synes nok dette er bra. Jobb identitet kødder du ikke med. Er andre lei for at de må ut i jobb så fort?

 

De jeg vet om blir glad for å komme ut i jobb er de som ikke har det store venne nettverket mens de går hjemme. Føler seg ensomme og går på veggen.

 

Dette er så luksus. Harde tider vil komme? Spent på hva dere mener om dette.

[*bolla pinnsvin*]

"Norge, verdens beste land å bo i? Ikke enig. I Sveits tjener mannen så mye at fruene ikke trenger å jobbe.

I Sverige kan hun gå hjemme i permisjon i 2 år. Vi har olje og masse spenn, men vi må fortsatt bidra 50% til husholdningen."

 

Regner med at dette enten er et køddeinnlegg, eller at du er ca 80 år...

 

[Gjest neinåaltså]

Jeg skulle GJERNE vært hjemme mye mer. Ser for meg det helt ideelle for meg hadde vært hjemme til barn(a) var 2 år, deretter ha en deltidsjobb kombinert med halv plass i barnehage etc. Tror jeg ville behøve å komme litt ut, og at ungene 2 år+ behøver litt mer sosialt spillerom enn mammas fang. Men hvis alle fruene var hjemme, ville det blitt liv i gata igjen og ungene kunne fått fullt sosialt utbytte av å fly i dørene hjemme. Ja til superlønn til mennene, jeg vil være sveitsisk frue. He he.

[firemerkersmør]

Ja til 200% lønn, og 50% stilling.

[mamamaren]

Går med AKKURAT samme følelse (bare at jeg sitter med nr.1). Vi kan sikkert overleve på mannens inntekt, men det ville være svært skralt i lengden. Driver og søker på jobb nå. Vil ikke, men må :-( Stortrives hjemme, og liker ikke tanken på at jeg plutselig må ut i 100%. (håper på å få fast stilling med under 100%, men det kan bli vanskelig...) Som du sier, vanskelig å sjonglere to i 100%. Spesielt når småen er 9 mnd, og ikke har fått barnehageplass... Sukk!

 

Likestilling og kvinnerettigheter. All ære, men det er ikke akkurat alt som er til alles beste... Mange ganger tar jeg meg selv i å fantasere om å leve for lenge siden med middag, husholdning, barnepass og strikking av bind på agendaen (ja, jeg ville nesten gå så langt!)

[Nøtte]

Nei faktisk. Det er ikke kødd. Jeg er en hipp mum. Jummy mummy. Visste du ikke at andre land har mer fleksible dealer.

[Nøtte]

Ja til lunching og kles shopping med de små i stedet for power point presentasjoner! Power pointen en løper ikke fra deg. Den kommer du til uansett. Hadde vært deilig med flere hjemmeværende - da uten å være totalt losers. Som i Sveits. Fruen dere er ikke losers selv om de går hjemme.

[*bolla pinnsvin*]

Hvis det er en rik mann du vil ha, så skaff deg det, men ikke vent at samfunnet skal overbetale mannen din så du kan være hjemme med de ungene du faktisk selv har bestemt at du vil ha.

[Nøtte]

Å.. det var sånn du vinklert det. Jeg har en mann som tjener bra. Det er ikke det det står på. Samfunnet betaler ikke min mann. Det gjør det private næringslivet. Hadde han fått kutta litt av sin enorme skatt så kunne jeg gått hjemme, men seff... sosialist norge vil straffe sånne som han. De kutter ikke nok til at jeg føler jeg kan være hjemme. Vi bor i blokk på Tøyen i Oslo og kaster ikke penger villt rundt oss. Vi er gjennomsnitts normannen boende i Oslo. Vet vi ikke har råd til mer enn 2 barn.

[Nøtte]

Så du skjønner dette altså. Det vil bli skrall intekt i lengden. Søker på jobb nå jeg og. Rekruterinsfirmaer ringer og dealer, men er litt sånn kasta ut i det. Må jeg virkelig dette? Strikker gjerne bind jeg. God ide å gjøre foran all bittorent Tv'n jeg laster ned.

[SassyMom]

Må fnise litt- strikke bind? Kvinnegruppen Ottar burde nesten sett denne tråden. Kan tenke meg de hadde fått kaffen i halsen

 

Men jeg ser utfordringen. Jeg startet selv i en 100% stilling etter endt permisjon. Reduserte den etterhvert litt slik at jeg kan ha mer overskudd og tid til sønnen min. Det funker faktisk fint og de fleste arbeidsgivere er fleksible og hensynsfulle til småbarnsforeldres behov. Det er bare å prøve seg frem.

[tjukka med spire i magen]

åååh gud som jeg kunne ønske jeg kunne være hjemme med min lille elskling..... har mange hobbyer å kunne så gjerne ønske at det gikk ann å leve av de, men det gjør det ikke.... er så UTROLIG enig med deg.......... tenk så deilig det ville vært å ha hele gata full med unger flyende hit å dit *drømmer* . jaja......... skal snart ut i jobb igjen jeg åsså.............

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Takke meg til en lønn det går an å leve av (jmf Sverige) og et selvstendig liv (jmf Sveits). Nei du, jeg tror vi skal prise oss lykkelige for at vi kan føde barn, ta permisjon, ha råd til barnehage, være i stand til å overleve alene og utvikle oss selv, parralellt med å være foreldre.

 

Lite nyansert innlegg for øvrig.

[grå :)]

her lever vi på en inntekt og det går faktisk rundt det. klart enkelte perioder er harde, men har man innstillinga så klarer man det meste. leve etter lommeboka rett og slett.

 

klart, jeg begynner bli litt lei de harde periodene, men angrer ikke på valget. synes det er godt å være hjemme med barna og styre min egen hverdag selv om det også kan være stritt i seg selv( prøv en syk unge og en med skikkelig trass og ikke være i form selv heller *jippi*)

 

har måttet gi avkall på en del goder, men det er verdt det

[Nøtte]

Lite nyansert innlegg? Hvorfor det? Tror vi skal prise oss lykkelige for at vi kan føde barn, ta permisjon, ha råd til barnehage, være i stand til å overleve alene og utvikle oss selv, parralellt med å være foreldre.

 

Vel, ja.. og det sliter ut mange.(leser overleve alene) Alt det der i en pakke også vips.. kan det bli for mye for et par. Vi har gått gjennom perioder nå hvor vi ikke gjør ting sammen lenger. Alt er logistikk og ordne med barn. Kan hende jeg er teit og anderledes, men forstår også at det kan splitte en familie pga daglig press. Man vil sitt beste for sine barn. Forholdet tar annen plass når hverdagen er så hektisk.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Lite nyansert fordi: Du sier det er bedre barselpermisjon i Sverige. Ja det er det. Men lønnsnivået der er langt under norske forhold, der har man ikke mulighet til å velge å være hjemme når permisjonen er over, det går bare ikke. Mens her kan man faktisk overleve på èn lønning. I sveits sier du at mannen tjener så mye at mor kan være hjemme (hurra for 50-tallet!), vel og bra det og, men hva skjer den dagen familien A/S går i oppløsning? Barnehageprisene er STIVE i Sveits, om man er så heldige å få en plass. Et par med barn får skattelette der, vel og bra, men i det begge går ut i jobb skattes de begge som single, barnløse. Det samme skjer om man blir enslig. Ergo: skilsmisse er et ikketema der ene og alene fordi det er fysisk umulig å leve som enslig forsørger med mindre man har en heftig arv å leve på. Derfor syns jeg dine argumenter var lite nyanserte, man bør nemlig vurdere alle eventualiteter før man forherliger noe annet enn det man har.

 

Jeg mener fortsatt at det er bedre å ha et valg, enn å være tvunget enten til ekstrem fattigdom eller til å leve med en partner man avskyr.

[Eve Dallas]

Jeg er hjemmeværende, og for oss fungerer det helt fint sånn økonomisk sett.

Heldigvis har jeg også venner og familie som noen dager er hjemme på dagtid, ellers kunne det blitt litt stusselig.

Noe jeg svært ofte opplever er folks vantro utrykk når de skjønner at jeg faktisk er hjemmeværende. Jeg har opplevd å måtte forklare sakte og rolig at jeg faktisk er "bare hjemme."

Det forteller meg at det ikke lenger blir sett på som en mulighet overhodet, man gjør liksom ikke det. Noen har til og med gitt utrykk for irritasjon over at jeg er hjemme, hvorfor vet jeg ikke.

Kansje jeg traff et ømt punkt?

Datteren min går forøvrig i barnehage tre dager i uken, av den sørgelige grunn at det ikke finnes et eneste barn å se i ukedagene. Knapt nok om helgen.

Er det virkelig slik vi vil ha det?

Uten valgmuligheter?

[MammaTil-3-Prinsesser=)]

Jeg blir nesten litt provosert av slike innlegg! Alt er mulig hvis en bare senker kravene litt. Har en mann med årslønn på ca 400.000, og tre barn fra 8 mnd til 4 år, og er hjemme fordi det er det jeg virkelig ønsker når barna mine er så små. Kan ikke reise på ferie 3 ganger i året, eller kjøpe de hippeste merkeklærne te barna, men hva betyr det? Ville ikke bytta for alt i verden! Senk krava litt da jenter.....

[Odine!]

Hvis det blir kutta i skatten, blir det mindre penger til feks permisjoner.

[Lilletrollogmamma]

Jeg har ikke en mann som tjener 400000, og derfor skal jeg begynne å jobbe igjen nå! Det er mange grunner til at jeg skulle ønske jeg hadde anledning til å være hjemme litt lenger! Men, herlighet!! Jeg har selv valgt å få barn, og jeg forventer ikke at staten skal betale for å ha meg gående hjemme i mer enn et år!!!!!! Det er nok mye som blir mer stress når jeg skal jobbe igjen, og særlig fordi jeg må reise en del i forbindelse med jobben. Men jeg synes nå det er greit å tjene mine egne penger jeg da:)

[lolitalempica]

Jeg har drømme jobben!! Tid til mann, barn,fritid, masse sosialt nettverk og penger på konto!

 

Kunne ikke hatt det bedre, sånn kan DU og ha det!!! (Bare spør)

 

Stor klem:)