min mann

[Anonym bruker]

gidder ingenting. Han har aldri matet badet eller kledd på vår sønn på 6år,han har heller vært med på ett eneste foreldremøte på skolen til våre 2 eldre barn(som han er stefar for).Han er aldri med på fotball trening eller andre hobbyer bana har. Han har aldri gått en tur med oss...Han jobber,ser på tv og sover.det er alt! men han er snill,og gjør aldri noe galt...noen tips råd,til hva jeg skal gjøre?

[Anonym bruker]

Å hvorfor er du sammen med han?

Han mangler tydligvis alle de viktigste kvalitetene, iallefall de kvalitetene jeg ser i en mann.

[Anonym bruker]

Oj, det er noen ting jeg bare ikke finner jeg i, men kanskje greit og ta en liten prat på dette.

Leste en fin møte og gjøre dette på, skriv lapper på hva dere forventer av hverandre

Da kommer alt opp fra begge sider, slik at man slipper og krangle

Gjør dette i uforstyrret omgivelser.

Hvis ikke dette hjelper, still krav.

Mannfolk er ofte litt enklere enn oss, men man er to om ting, så dette må du bare ikke finne deg i.

Etterhvert vil du bare irritere deg, så jo fortere du tar tak i dette, jo bedre.

Lykke til

:-)

[Anonym bruker]

Tror du må ta deg en skikkelig alvors prat med han. Han forbedrer seg ikke hvis du ikke sier noe. Sett deg ned og snakk skikkelig med han om det og hvordan du føler. Hjelper ikke å bare slenge ut en kommentar i forbi farten.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik kjæreste en gang. Var bare slik han var. Og det er ikke så lett å endre på. Mye du kan gjøre for å få litt liv i forholdet, men er slitsomt, syntes jeg da..., å hele tiden være den som tar initiativ til at han er mer aktiv. Så jeg gjorde det slutt. Åvære snill og god er kjempefint:-), ikke alle som er det.... Men prøv å prat med ham du, så kanskje han endrer seg selv...det kan gå ann om han får vite hvordan du følet ting. Ellers vil kanskje du irritere deg mer i lenden og det er jo ikke noen ønskelig situasjon.

Lykke til med ham!

[Anonym bruker]

Huff, jeg skjønner ikke helt at du gidder, jeg. Hvis du i realiteten er alenemor, så ser jeg ikke helt poenget i å være gift... Joda, man kan jo begynne å prøve å "oppdra" mannen, men burde ikke det være unødvendig da? Og hvis han alltid har vært sånn, så ser det jo i grunnen ganske håpløst ut...

 

Har ikke så stor tro på at voksne mennesker klarer å endre seg grunnleggende... *pessimist*

[snuppelura_jente3]

Vi venter vårt 3. barn nå, er i uke 36. Neste legekontroll ønsket vår fastlege at min mann skulle være med på kontrollen. Dette fordi hun ønsket å friske opp og snakke litt om dette med fødsel, amming, tiden etter fødsel, mannens rolle etc,,ift hvordan han kan avlaste meg.

 

Nå er min mann heldigvis flink til både å ta seg av barna og hjelpe til med husarbeidet. Problemet er nok heller mitt, at jeg føler jeg må ta det, jeg orker ikke å ha ting slengendes rundt meg, men jeg vil ikke spørre han. Og han gjør ikke noe før han blir spurt om det, men da er det også helt greit å gjøre det.. Så sånn sett synes jeg det var fint å invitere han med.

 

Kanskje du kan snakke med din lege/jordmor om det, og om han kan være med på en kontroll hvor dette kan være tema?

Så er det ikke du som sier det, men en 3. part...kanskje det det hjelper?