Jeg har lurt på noe lenge....

[Anonym bruker]

Er de fleste alenemødre på leit etter type?

 

Har inntrykk av at mange leter etter kjæreste, og at livet ikke er godt alene. At en er redd for at det at en har barn skal ødelegge for mulighetene på det markedet. Hva er det som gjør at det er sånn? Hvorfor legger dere ikke heller vekt på å få det godt alene? Jeg klarer ikke å forstå hvorfor en type er nødvendig for å ha det godt.

 

Og til de som måtte lure; jeg er alene:)

[Anonym bruker]

men... jeg skjønner meg litt på dem som ikke har det godt alene, noen er sikkert avhengig å ha en sjelefrende for å være lykkelig, og sånn er det vel bare.

 

har vært alenemor lenge, men har ikke vært på leit etter kjæreste heller, selv om jeg har ikke sagt neitakk til en date når en potensiell kjæreste har meldt seg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har det supert! men seff vil jeg møte drømme mannen og gifte meg med han og få flere barn.

men han er ikke en nødvendighet. bare en bonus

 

min erfaring tilsier at det er lett og få kjæreste når man er alenemor, kansje til og med lettere. "problemet" er at mennesker er kresene dyr og helst skal være forlsekset og sånt tull... hehe

[Anonym bruker]

jeg er ikke:DTrives veldig godt alene,vil egentlig være det-syns ting blir så komplisert med en mann jeg:p

Traff en tidligere her-var ikke på leit,han bare kom..Og alt virket superbra og var bare kjekt.Så var han utro og dumpet meg-og det er noe som går igjen her da,at dem er utro-så jeg har gitt opp!!Lei av å sitte igjen med skjegget i postkassa:SBruker så lang tid på å komme over sånt as-så nå er det nok:D

Så nå velger jeg å være alene jeg,og slik vil jeg ha det;-)

[Anonym bruker]

Så vi er flere:) Jeg begynte nemlig å lure på om jeg var alene om å tenke slik... eller alene om å ikke "stresse" for å finne en kjæreste.

 

Jeg ser på det å treffe en, som bare komplikasjoner og noe som vil kreve enda mer av min tid:) Jeg har verken lyst eller kapasitet til det:) Det mangler ikke på intressenter, men jeg kjenner at jeg ikke vil og da klarer jeg ikke å legge energi i det.

 

Jeg har bare fått et slikt inntrykk, bl.a pga alt dette om sukker.no her inne;) Andre ting også da, som ei venninne av meg; "herregud, med alt det styret med ungene dine, så er det nok vanskelig å finne en mann!"

"Ja, og så da?" sier jeg:) Like bra, for min del:)

 

Det kjennes litt som om det er et forhold som skal til her i livet, i følge mange.....

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er ikke på leit. hehe... Sist jeg gikk ut av ett forhold sa jeg til meg selv at nå skulle jeg være singel i minst 2 år & helt til jeg klarte 100% å kose meg i mitt eget selskap og bare ha det bra med meg selv uten noen rundt. Og det tror jeg jeg klarte litt for godt. For nå syns jeg det er superdeilig å være singel.

[Winterlady]

Ja, hvorfor kan ikke folk i samfunnet generelt bare trives alene. Hvorfor skal de på død og liv ha en partner..?

 

Spørsmålet har vel ingenting med alenemødre å gjøre, men om det generelle menneskelige faktum at de fleste drømmer om å elske og bli elsket . Også alenemødre.

[Gjest]

Jeg stresser ikke med å finne meg en mann. Trives utmerket alene, selv om det kan bli veldig ensomt i flekkene.

[Gjest]

Kan bare snakke for meg selv, det er savnet etter nærhet, en å krype inntil på kvelden, en å kysse, en som kan gi litt trøst osv osv osv osv osv...

[To tette + snart ei med flette]

Jeg har ikke vært på let i det hele tatt jeg, men det dukker jo opp gutter/menn fra tid til annen, er jo ikke akkurat noen enstøing.

Har kjærste nå, en gammel flamme som plutselig dukket opp Vi har sånn mer eller mindre bodd sammen de siste mnd, men nå har vi (eller jeg da) bestemt oss for at vi skal bo litt hver for oss, bare være kjærster, ikke samboere. Syns det er godt å være litt alene, ha tid til meg selv og småttisene og slippe å forholdemeg til han hele tiden. Skal sies at jeg skal begynne på skole til høsten, og ser for meg at det blir mer tid til lekser osv uten han i hus Mannfolk roter!!!