Feil dag å bli oldemor på...

[Gjest]

Usj... Min mormor ble oldemor for andre gang i dag - men gleden over det nye tilskuddet til slekta ble kortvarig da tanta mi fant henne liggende på badet hjemme i leiligheten, mer eller mindre bevisstløs. Hun har antagelig ligget der siden lørdag kveld/natt, etter et slag. Stakkars gamle menneske - men heldigvis at mamma og søstra hennes slo alarm etter at ingen hadde hørt noe fra henne på et drøyt døgn, ellers hadde hun vel blitt liggende...

 

Men det mest tragiske av alt er jo nesten at hun ligger på samme sykehus som oldebarnet sitt som hun hadde gledet seg sånn til å se, og allikevel er det slett ikke sikkert hun får truffet babyen... Og det er vel ren ønsketenking at hun skal få med seg den lille tulla i magen min som ikke kommer før om tre måneders tid.

[Anonym bruker]

Det var trist! Hun har sikkert gledet seg masse.

Men sånn er det dessverre når man blir gammel. Viser bare at vi må sette pris på dagene vi får sammen.

 

Håper selv at min bestefar får med seg første oldebarn når vi får vår sønn eller datter i september.

 

God bedring til bestemor/oldemor!

[Gjest]

Takk.

 

Er liksom ikke helt sikker på hva jeg håper på - at hun skal holde seg i live og ende på hjem (hun har antagelig ødelagt skuldra når hun falt, og hun er foreløpig så "grønnsak" at hun ikke er tilsnakkelig, allmenntilstanden er betydelig svekket (antagelig både etter slag og etter å ha ligget på badet i kanskje så mye som bortimot to døgn) og utsiktene er heller labre), eller at det bare skal gå fort så hun slipper lidelsene... På sett og vis hadde det vært så godt å få se henne sammen med det nye oldebarnet - og det som kommer til sommeren - for hun har gledet seg så mye. Men på den annen side unner jeg henne faktisk å få slippe å ligge der - for jeg vet hun hater å være avhengig av hjelp.

 

Sukk, det skal ikke være lett - selv om vi har ventet på dette i et års tid. Det kom liksom så brått på allikevel, mormor er jo alltid der og plager vettet av folk med tullsnakket sitt (hun er, strengt tatt, ei uspiselig og bitter gammel kjerring - men man blir nå på et vis usigelig glad i sånne også...)

 

Jaja, vi får se. Skal på kontroll på sykehuset i morra, så vi får se hvordan hun ligger i løypa da. Kanskje det hjelper på tilstanden å få i henne væske og næring igjen også, man vet aldri

[Anonym bruker]

Vanskelig det der...

Hvis det blir et liv som "grønnsak" som du sier, så er det kanskje best om hun ikke står dette over. Hun har levd et langt liv og vil ikke få særlig glede av de små hvis hun ikke er tilstede i hodet.

 

Men det er vanskelig å akseptere døden noen ganger ja.

[Gjest]

Ja, ikke sant. Det blir liksom litt egoistisk å tenke at jeg vil ha henne i live sånn at vi får sett henne med oldebarna i fanget - når vi vet at hun sannsynligvis ikke kommer til å ha noe særlig utbytte av det selv - om hun nå kommer seg på beina igjen så er det ikke sikkert hun blir såpass at hun husker oldebarna fra dag til dag heller... På den annen side - man vet jo aldri hva som foregår i hodene på sånne selv om kommunikasjonen plutselig er fraværende heller.

 

Nei, vi får ta en dag av gangen, - naturen finner vel en løsning på det for oss uansett.