Utslitt...

[Anonym bruker]

En sånn j.... dag i dag.. Er midt oppi en behandling som krever meg 150 prosent. Har slitt med spiseforstyrrelser i 16 år, og går til intensiv behandling som krever.. Det skulle jo bare mangle at det ikke skulle være lett,men i dag har jeg det rett og slett helt j.... Er 28 uker på vei i morgen, har en gutt på 3,5 år hjemme. Noe som også krever sitt.. Har en kjempe fin samboer oppi alt dette, men det hjelper så lite i dag.. Har tatt mangen store steg i det siste. Fra å spy hver dag, så spiser jeg nå 2-3 måltid + hver dag (kasta opp kun 7 ganger på 7 uker), og tatt farvel med vekta, som jeg har stått på mange ganger på dagen i 16 år. Dette er tungt i seg selv. I dag er jeg skikkelig urolig i hele kroppen. Har så lyst å bare trykke inn, men er fremdeles redd for vekta. Har gått opp ca 7 kg i svangerskapet, noe som føles greit, men likevel klarer jeg ikke unne meg selv sjokolade en mandag samme hvor lyst jeg har. Det mest slitsomme er alle tankene i hodet til enhver tid. Mens jeg er våken klarer hodet sjelden å koble ut og slappe av. Blir så sliten av dette. Bar lyst å gi slipp på alt, slipp på kontroll over maten.. Er utslitt i hodet.. men.. Er heldigvis sykemeldt, hadde ikke klart jobb nå.. Mangen sytete ord her, men trengte bare å få det ut.. Er så utrolig sliten. Og hormonene gjør det vel strengt tatt ikke bedre...

[Anonym bruker]

Må bare få si at du allerede har gjort en kjempe jobb som har klart deg så bra i 28 uker! Det skal du være stolt over. Alle har dårlige dager innimellom, hvor alt kan se nattsvart ut. Men i morgen kommer en ny dag og da vil alt forhåpentligvis se bedre ut. Prøv å planlegg noe du virkelig liker, slik at du har noe å se frem til. Skjem bort deg selv, gi deg selv en premie for alle de ukene du har hvert kjempe flink. Det har du absolutt fortjent :-)

Og gjem den her dritt dagen innerst i en krok i hukommelsen, og glem at den noen gang har eksistert. Se fremover og gled deg til det fantastiske du har i vente. Vet du kan klare det!