stol metoden,noen hørt om den? hva mener dere om den?

[bæstevænnen]

er det noen av dere som har brukt stol metoden på barna deres da?

tenkte jeg skulle begynne med det når sønnen min er ett år ca.. men er ikke sikker på hvor effektiv den er..

stol metoden vil si at dersom de gjør noe de vet de ikke har lov til,ikke hører etter osv,så må de sette seg på stolen og sitte der i like mange minutter som de er gamle... 1 minutt om de er ett år osv..

kjenner to stk som bruker den metoden til barna sine,og det har vært effektivt på dem iallefall..slipper dasking,neiing,krangling osv...

går de av stolen,setter man dem bare på plass på stole igjen helt til de gir seg..

 

hva synes dere om denne metoden?

[Anonym bruker]

Jeg syntes den høres topp ut og prøver på dattra mi som er 2 år, men hu skjønner det ikke, og hopper ned uansett hvor mange ganger jeg setter henne opp igjen. Men jeg kommmer helt sikkert til å ta å prøve igjen når hun blir litt eldre.

[bæstevænnen]

okey..

de to jeg kjenner som bruker den,har barn på 2 og tre år og har brukt den fra de var ett år. kan det hende at de er lurt å begynne tidlig med den metoden da,slik at de tidlig lærer at de må sitte der når de blir plassert dit..? når jeg sier tidlig,mener jeg fra ca ett år..

[Anonym bruker]

jeg har hørt att man ikke kan begynne med "time-outs" før de er minst 2.. Før det skjønner de ikke konseptet "konsekvenser" og de blir egentlig bare forvirra..men etter det mener jeg det er en genial metode om den blir brukt riktig!

[ak24]

Syns ikkeno om det jeg, uansett alder egetlig, men i det hele tatt og tenke slikt om en på 1-2 år syns jeg er temmelig drastisk.

[en liten en]

Det er temmelig ambisiøst/optimistisk å tro at en ettåring vil forstå noe som helst av dette, det gjelder hetl til barnet er så stort at du kan forklare HVORFOR du setter det på en stol,

 

hva er det du vil oppnå? en ettåring skjønner ikke noe som helst av hvorfor den blir satt på en stol, men vil kanskje kunne lære seg å sitte der tilslutt. men er det det som er poenget ditt? å lære et barn å sitte stille på en stol i ett minutt?

 

Man må vente til barnet er så stort at det har en mulighet til å forstå årsak-virkning. og det er en ettåring alt for liten til. tror du må vente til barnet blir 3-4 år før det har noe for seg med en sånn metode, men mindre du har et vidunderbarn. Det er for mye å forlange av en liten tass på et år at den skal forstå noe sånt, jeg synes det er litt slemt og veldig unødvendig!

 

Vi bruker ALDRI dasking selv om vi ikke setter vår lille på en stol, her fungerer avledning bra, og det å ta barnet vekk fra en situasjon vi ikke vil ha det i, sammen med et nei. forventer ikke at neiet blir forstått fullt ut enda..

 

[en liten en]

Når barnet er større, tror jeg forresten at metoden er god! men vent en god stund!!

[bæstevænnen]

var nå bare ett spørsmål liksom.... spør jo fordi jeg vil ha råd,ikke for at jeg tror det er en super metode. hadde jeg trodd det,ville jeg brukt den uten å spørre andre til råds. synes dere angriper vel fort her,enkelte av dere.

 

[Anonym bruker]

må si det er mange med lite peiling her.

en ett åring skjønner utmerket godt når den gjør noe den ikke har lov til. å når man da setter den ungen på en stol som følge av den handlingenmvil de jo rimelig fort skjønne at de må sitte der for de ikke hører etter.

er jo bare tåpent å spørre om noe så dumt som om hva man vil oppnå,om det er å lære de å sitte på en stol liksom.

og hva er det som er så fælt med denne metoden da? dere får jo det jo til å høres ut som det er "terror" å sette en unge på en stol liksom. nei,ta heller å skjenne på de som dasker og knipser unga sine!

jeg har brukt denne metoden på alle mine barn fra de var rundt ett år,og den har vært super!

 

hilsen mor til 4

[Audacious Angel]

Hei til deg som lurer på virkningene av denne "stol" metoden.

Et hint til deg er å sjekke ut alle de gode rådene du får fra venner, aviser, TV, radio osv.........Er basert på forskning(empiri)?

Personlig kan ikke jeg se noen positive sider ved denne metoden.

Selv er jeg far til to, jobber i barnehage, og studerer til å bli førskolelærer. Som student har jeg jo lest noen bøker, det som er litt morsomt er at netopp dette med kjefting. Det å sette et barn på en stol, er en sanksjon(kjefting) som en voksen skaper ved å bruke sin matk over dette barnet. Hvis denne atferden hos barnet vedvarer, og den voksnes "kjefting" om stolen fortsetter. Vil barnet til slutt bli denne ungen som har denne atferden. Den forskningsbaserte teorien jeg har lest om kjefting, kommer frem til at: DET VÆRSTE BARN VET OM, ER VOKSNE SOM KJEFTER!!!!!!!

Det jeg prøver og fortelle deg, etter min personlige, faglige, federlige mening. ER AT DU SOM VOKSEN ER MER TJENT MED Å TILGI BARNET, LA DET DELTA I FELLESKAPE SELV OM DET HAR GJORT NOE GALT.......VI OPPDRAR JO BARNA INN I ET DEMOKRATI..........

 

 

[januarsurprise]

Det første som slår meg ved innlegget ditt er at dersom du skal bli førskolelærer bør du gjøre noe med grammatikken din.

 

Innlegget ditt er ren bullshit. Å bruke "pausestol" i endring av adferd er en vel anerkjent metode som bl.a. formidles gjennom et kurs for foreldre hos BUP (Barne og Ungdomspsykiatrisk), kalt PMT (Parent Management Training). Hele poenget er jo nettopp å unngå kjefting og konflikter. Det er forøvrig det ENESTE jeg er enig i i innlegget ditt; at barn synes kjefting er forferdelig.

 

I hvilken form for oppdragelse er det du mener at vi voksne ikke benytter oss av den naturlige autoritet vi har over barna?? Da får du definere begrepet "makt". Det er et vidt begrep, og makt brukes på flere måter enn å kjefte. En sanksjon og kjefting er ikke det samme. Hvem er forfatteren av boken hvor du har lest dette? Her tror jeg du har misforstått noe. Det er jo ganske bred enighet i det faglige miljøet at dersom uønsket adferd ikke får konsekvenser vil barnet utvikle en grenseløs adferd, samt bli utrygg fordi h*n ikke vet hva h*n skal forholde seg til.

 

Du har misforstått dette rundt stolen. Man kjefter jo ikke ungen opp i stolen, hele poenget er at ved denne metoden kan man korrigere uten at man blir opphisset og hever stemmeleie/kjefter. Så er heller spørsmålet hvor tidlig barnet og foreldrene har utbytte av denne metoden.

 

Gå å les de pensumbøkene dine en gang til.

[Anonym bruker]

jesper juul er også kritisk til denne metoden

[astrid-marie]

grunnen til at jeg er skeptisk til denne metoden er at jeg tror barnet oppfatter at han har gjort noe gale når han blir satt vekk, men jeg tviler sterkt på at han lærer noe omHVORFOR han ikke skal gjøre det.

 

jeg har en sønn på snart tre år,og brukte denne metoden en kort periode. min erfaring er at han skjønte fort at uønsket adferd førte til time-out,han begynte også og sette katten vår på den faste time-out plassen:)når han mente pusen var rampete.

men jeg opplevde ikke at hverdagen ble noe lettere, han sluttet ikke med den oppførselen som sendte han på time-out

 

så en kveld bestemte jeg meg for og samle sammen alt jeg har av tålmodighet ,og snakke MED han istedet for TIL han. jeg har begynt og ta meg tid til og forklare han HVORFOR han ikke skal gjøre sånn og sånn.. han får også i mye større grad hjelpe til i huset og han får lov til "klare selv"..

 

nå har vi det mye bedre sammen,mens han før maste om oppmerksomhet når jeg gjorde husarbeid,så gjør vi det nå sammen.

før kunne vi bruke en time på og komme oss ut av huset pga raseriannfall verden sjelden har sett maken til,det går mye fortere og la han prøve selv.

 

 

 

 

[januarsurprise]

Hvorfor kan du ikke forklare barnet ditt hva han har gjort galt selv om han får timeout? Det er jo bare å forklare det for han når pausetiden er over. Det gjør vi, og det funker utmerket. Det er klart barn skal ha forklaring slik at de forstår hvorfor. Ser ikke motsetningsforholdet.

[Anonym bruker]

Huff jeg får grøsninger av alle disse "metodene" som klart er inspirert av Nanny 911 og lignende programmer. Jeg liker ikke time out eller stolmetoden i det hele tatt! Og når man begynner å gjøre sånt mot små babyer på ETT år, må noen kanskje si fra at dette er uakseptabelt.

 

Jeg er enig med sistemann 79, forklar barnet, og før han eller hun er gammel nok til å skjønne forklaringer, gjentar man bare f.eks et "nei" mens man tar barnet fort fra f.eks. stikkontakten - OK, man må kanskje gjøre det 400 ganger før det går inn, med da beholder man i det minste en fornuftig kommunikasjons- og omgangsform med barnet. De er ikke hunder eller roboter, nemlig.

[astrid-marie]

poenget mitt er at det er forklaringsdelen som funker,hva er da vitsen med time-out?

[januarsurprise]

Anonym 10:39:

Den metoden jeg tar utgangspunkt i stammer IKKE fra et eller annet nanny-program på tv! Det er en metode utviklet for forebygging av konfliktsituasjoner mellom voksne og barn. Den blir benyttet av Barne- og Ungdomspsykiatriske klinikker rundt om i landet, og er en metode basert på forskning på området. Google Parent Management Trainig så får du mer informasjon.

Hva slags kvasi-nanny-metoder andre driver med vet ikke jeg.

 

Astrid-Marie:

Kom tilbake når du har litt mer enn en tre år gammel sønn som erfaringsgrunnlag. Dersom du mener denne forklaringsmodellen som du så idealistisk går i bresjen for er svaret for absolutt ALLE typer barn, og ALLE typer familier så er du nok noe naiv. Jeg er helt enig med deg i at man skal forklare barna hva de gjør galt, og hvorfor det er galt. Men det er ikke i alle situasjoner det er tilstrekkelig, og i en situasjon hvor det brygger opp til konflikt (gjerne med eldre barn enn du har) er det å ta en pause en god anledning til å få tenkt seg om, og å få et avbrudd i argumentasjonen. Det er ingen grunn til å øve barnet sitt i å argumentere/krangle. Kjempefint for deg dersom forklaringsmodellen din fungerer, men du kan ikke gjøre det til en generell modell som skal passe alle.

[astrid-marie]

slapp helt av,jeg har ikke sagt at min måte fungerer for alle! jeg har simpelthen delt min erfaring,noe jeg trodde var poenget med dette forumet...

 

jeg jobber også i skolen,der bruker jeg heller ikke time-out. grunnen til det er at ofte er det samme barna som havner i time-out gang på gang. dette ser de andre barna,og jeg frykter der er med på og bidra til en negativ rolle i barnegruppen(bråkmaker)

jeg pleier og ta med meg barnet vekk fra situasjenen eller til et annet rom. der sitter vi sammen,til barnet har roet seg ned og er klar til og snakke om det som har skjedd.

 

igjen: dette er min erfaring, ikke en fasit!

[januarsurprise]

Beklager.. var nok litt amper i humøret i går ;-)

 

Er helt enig i at denne metoden ikke bør benyttes i skolesammenheng! (Eller på ettåringer...) Men i en flerbarnsfamilie fungerer det godt som metode for å få barna til å følge beskjeder og/eller stopp-beskjeder, så må man selvfølgelig forklare hvorfor ting er galt etc i tillegg.

 

 

[Lekamøia]

Til HI: vent med å planlegge å bruke noen form for metode. Sunn fornuft kommer man langt med. Metoder ser jeg på som er verktøy der det er behov for å løse et problem, ikke som noe man bruker til daglig for å lære livet

 

At BUP bruker en metode, betyr på ingen måte at det er noe som er anbefalt at alle foreldre skal bruke på sine barn enten de har et prpblem eller ikke

 

Jge har jobbet i mange år med barn og har barn selv og har aldri brukt denne metodem, heller aldri hatt behov for den.

[astrid-marie]

hehe:)

ok. vi sier oss enig i at det er en metode som kan fungere veldig bra i enkelte familier!

[popsie]

Vi har brukt time-out i barnehager jeg har jobbet og det har fungert veldig bra. Skal også prøve å bruke det på min datter når hun blir stor nok. Målet med time-out er å sette seg ned, få øyekontakt med barnet og forklar rolig hva barnet har gjort galt og hva som evt kan skje hvis barnet gjør akkurat det. Ved å sette barnet i time-out, fjerner man også barnet fra situasjonen og det får anledning til å roe seg ned .

Har hatt veldig god effekt med det tidligere. Men det er også viktig å ta seg en god prat med barnet etter time-out'en er ferdig å snakke om det som har skjedd.

[Audacious Angel]

Hei

 

Det var faktisk da mannen min som hadde svart tidligere i denne tråden og ikke meg.

 

Men nå er jeg veldig enig med mannen min da, han har bare ikke så lett for å formulere seg når han er veldig engasjert. Noe han ble da han leste at dette var noe du planla å bruke på ettåingen din.

 

Jeg har i dag faktisk vært på et utrolig interresant kurs med Kari Pape.

Og vi hadde i dag veldig mye om prosess relatert arbeid, og da mye om læring.

 

Hva er LÆRING spurt hun... ingen kunne faktisk svare skikkelig på dette. Vi har jo tradisjonelle definasjoner på læring, men de kan oppsumeres med ett ord og det er FORUTSETNINGER.

For om ikke forutsetningene for læring er der så kan det ikke skje læring. Ihvertfall ikke den læringen vi vil at skal skje.

 

Hva er FORUTSETNINGENE?

- evner

- modenhet

- motivasjon

- interesse

- mestring

- forståelse

- relasjoner

 

Mest av alt lærer barna gjennom erfaringer. De trenger å erfare ting i tillegg til å bli fortalt. Og hvilken erfaring tror du ditt barn har av disse metodene som blir presentert her? At når jeg trenger mammas forståelse og støtte mest så blir jeg satt på en stol for å reflektere over hva jeg har gjort... og hva var det egentlig jeg gjorde???

 

Det er sant at disse metodene er brukt av bup, men så er det vel heller ikke alle barn som havner under bup heller...

 

Det er veldig synd at vi har fått en oppblomstring av straffe og belønnings synet på barn, og jeg tror nok at disse nanny tv programmene har mye skyld i dette.

 

Vi trenger mer fortåelse av barna, de skal respekteres som individer og likestilles. De er ikke objekter som vi skal fore med informasjon, de er subjekter som skal hige etter informasjon og erfaringer for å lære.

 

[Anonym bruker]

Har sett flere som "studerer barn" som skal gjøre alt så pedagogisk riktig. Greit at vi skal høre på barna og alt det der, men når de trasser som verst er det ikke alltid det funker, og mer "drastiske" virkemidler må tas i bruk. Men som flere har sagt her; man bruker vel sånne "metoder" når vanlig samspill ikke fører noen vei?

Ikke alltid den populære pedagogiske retningen funker i alle situasjoner eller på alle barn.

Som mange har sagt tror jeg: Greit å informere om sine synspunkter, men vi er vel alle enige i at forskjellige barn og forskjellige situasjoner kan kreve forskjellige fremgangsmåter, og dette er en fin mulighet for å kunne lese forskjellige erfaringer og synspunkter. Men la være å være så bastant, kanskje?