ME - til frustrasjon for oss pårørende.

[Gjest]

Har ikke noe vi skulle ha sagt eller gjort.....

Skal godta alt......

 

 

Vi blir så utrolig slitne av dette - dradd etter driten.

 

Hva skal vi gjøre for å lette VÅR situasjon?

[SkravleFruen]

Kan ikke si annet enn at det står respekt av pårørende rundt folk som er rammet av ME: En forferdelig sykdom, rett og slett!

 

Håper dere holder ut alle sammen!

 

En stor klem fra meg.. sender samtidig over litt energi --------->

[Gjest]

Sånn er det vel med alle som er pårørende til noen som er veldig syk..

Man har ikke lov til å føle seg sliten eller lei, fordi personen som er syk har det så mye værre..

Det er sant at det ikke alltid er like lett å være den som står å ser på hele tiden heller..

Jeg ble ofte sliten da pappa var syk, men man må på en måte bare bite det i seg desverre, prøve å holde de egoistiske tankene for seg selv og prise seg lykkelig for at man er frisk nok til å kunne og orke å hjelpe den som er syk!

[Gjest]

Det verste er MASET om ME`en. Vi blir nedmast om det samme om igjen og om igjen..... *riste på hodet*.

Og maset dreier seg om hvor grusom denne ME`en er og hvor forferdelig personen har det, og hvor forferdelig det er at vi pårørende ikke forstår og tar hensyn. En dag må maset stagnere, og personen må lære seg å leve med sykdommen (som nermest er dødelig...visst nok...). Heller bruke det lille av energi til noe annet en evig mas.

[Økologisk_knekkebrød]

Føler med deg!

Er selv rammet av ME.

 

Har vokst opp i en familie med annen kronisk sykdom, så jeg har vært "på den andre siden" også, og vet hvordan det er å skulle tåle alt, og ikke ha noen "rett" til å klage, fordi man tross alt er den som er så heldig å være frisk!

[Økologisk_knekkebrød]

Må bare legge til at man har lov til å klage! Man har lov til å være drittlei!

[Gjest]

Takk for svar

[blittmamma07]

Jeg kjenner ei som har hatt ME i mange år og som lever tilnærmelsesvis normalt fordi hun går til en akupunktør i drammen. fjellstad heter han.

 

send den syke dit, kanskje skjer et mirakel.

 

må også nevne at mannen min går der og han har blitt et nytt menneske.

av helt andre grunner, men dog!

[du og jeg og vi to]

Ville bare si at jeg kjenner til denne følelsen hos pårørende. Det er dessverre sjeldent noen spør DEM om hvordan det går. Jeg jobber på sykehus, og opplever ikke sjeldent at pårørende begynner å gråte når jeg spør dem om hvordan DE har det. Det er kjempetøft å være pårørende, selvfølgelig er man glad man ikke er syk - men det har liksom ikke med det å gjøre.

[Gjest]

Må innrømme at her er det så ekstremt mye klaging og syting at jeg mistenker en smule overdrivelse for å få sympati.....

 

 

[Nusseline♀♀♂]

ME er en tung sykdom å leve med da. Jeg har hatt ME i 15 år og har full forståelse for andre med sykdommen. Hadde jeg fått velge mellom å vinne 1 mill i lotto eller å bli frisk hadde jeg helt klart gitt avkall på den millionen!

Her er en side for pårørende:

http://www.menin.no/phpbb/viewforum.php?f=8&sid=5c422b8f43d8efbd54ec4a48fce9aa33