Hva i f... gjør jeg nå?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Lurer på om noen kanskje kan hjelpe meG.

Jeg hadde siste mens 10 jan. og er etter de beregningene 12 uker på vei. Jeg har kjæreste og vi har det flott sammen og gleder oss til å få barn. Problemet er at vi hadde en vanskelig periode for en stund siden, og jeg var sanseløst full (uten at jeg skal skylde på det) og gjor noe innmari dumt rundt den 17 feb. Jeg angrer så forferdelig og ikke husker jeg noe av det heller. Men kan jo ikke gjøre det ugjort.

Jeg har snakket med leger og de mener at eggløsningen kan variere så mye. For meg hørtes dette temmelig utrolig ut, men kan det stemme? At jeg har blidd gravid så sent? Jeg tok test i slutten av feb, og det påviste graviditet.

 

Synes dette er helt forferdelig, men vil ikke la mine feil gå på bekostning av et lite liv. Så skal ta ansvar for mine handlinger, og gleder meg.

 

Har ikke sagt noe som helst om dette til kjæresten min, da vi ikke var "sammen" på dette tidspunktet, men angrer jo noe forferdelig allikevel. Han gleder seg og det gjør jeg og.

Han blir nok å gå fra meg om det bli usikkerhet i om det er hans barn.

 

Så... hva gjør jeg nå?. Er temmelig nervøs,redd og frustrert..

 

Håper på svar

[Gjest]

Hei!

 

Hvordan var syklusen din før du ble gravid da? Hvis du har hatt en jevn syklus før, så ville jeg ikke vært bekymret ang farskapet. Hvis du har syklus på 28 dager, skulle EL vært ca 24.jan, og det var jo lenge før 17. feb da..

 

Men uansett så må det være en påkjenning for deg å gå rundt å tenke på dette under graviditeten. Kanskje du skulle fortalt dette til samboeren din? Og jo tidligere jo bedre tror jeg. Tenk deg om situasjonen var omvendt? At det var samboeren din som hadde hatt sex med ei annen? Du ville nok likt å visst det selv.

 

Håper at du finner styrke til å snakke med han, det finnes ikke noe lett utvei ut av situasjonen, mener nå jeg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Selv om dere har vært gjennom mye og har det fint akkurat nå, og du dermed ikke vil skape problemer mellom dere synes jeg du bør tenke deg om. For dette forholdet er jo basert på en løgn! Når du forteller ham at han er far til et barn, og du har vært med en annen mann også kaller jeg det ihvertfall løgn. Jeg tror det beste du kan gjøre er å fortelle ham hva det er som har skjedd, og fortelle ham at du aldri ønsket å såre ham og derfor ikke har klart å fortelle ham det før nå. Du kan ikke gå rundt og late som om det er helt ok å ikke fortelle din partner at du var med en annen og at han kanskje er far til barnet "deres".

 

Og jo før du forteller det, jo mindre lurt vi mannen føle seg. Hvis du utsetter å fortelle noe og han finner ut av det senere vil han garantert bli veldig såret, ikke nødvendigvis pga at du hadde sex med en annen, men fordi du ikke var ærlig mot ham. For grunnmuren i ethvert godt forhold er ærlighet, du hadde ikke likt det selv om denne mannen hadde holdt ting skjult for deg, enten det var viktige eller uviktige ting!

[Anonym bruker]

Takk for det. Var nok det jeg egentlig ville høre.

Men er ikke så lett når man sitter midt i det.

Særlig når jeg vet at han blir å dra fra meg. Men da kan jeg vel takke meg selv.. Huff.

Vet bare ikke hvordan jeg skal ta dette opp. Men blir jo nødt til det.

[Anonym bruker]

Var jeg som skrev 12:02. Skjønner at det er vanskelig å gå gjennom, og jeg kan nok dessverre ikke fortelle deg nøyaktig hva eller hvordan du skal gjøre det. Men tenk litt på hvordan forholdet deres vil være hvis du ikke er ærlig med ham. Er det virkelig slik du vil ha livet ditt? Og ikke minst, vil du utsette ditt eget barn for en risiko om å bli sviktet av en far senere hvis han plutselig finner ut at han ikke er far likevel?

 

Men du vet jo alvoret i hva du har gjort, og det bør du også fortelle ham. La spørsmålet om han vil dra fra deg bli opp til ham. Men du bør kanskje legge det hele fram på en måte som er for hans skyld og ikke bare for å lette din egen samvittighet. La ham få forholde seg til det hele. Du har gjort noe som du ikke burde, og han må få avgjøre hva han ønsker å gjøre ut av situasjonen.

 

Dere er begge voksne mennesker som må forholde dere til en ikke helt lett situasjon på deres egen måte. Uansett er det nok lurt å la ham få ha kontakt med barnet hvis det faktisk viser seg å være hans og ikke gjøre den delen vanskelig, selv om han velger å gå fra deg. For det er jo faktisk dessverre du som har rotet det hele til, og verken han eller barnet bør bli straffet for det. Han har det nok også vondt nok som det er.

 

Utenom det må du bare prøve å holde hodet over vannet. Husk at følelser endrer seg etterhvert som tiden går, og uansett bør du nyte graviditeten som best du kan og prøve å fokusere på de positive tingene i livet. Og du har jo faktisk et nydelig barn å glede deg til!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt...

 

Mest sannsynlig så var du vel gravid allerede den 17 feb. hvis du hadde siste mens 10.januar...Ellers burde du jo fått mensen igjen omtrent 10 feb, hvsi du har en jevn syklus da..

 

 

[Anonym bruker]

Du kan velge å si det eller ikke, jeg ville gjort det. Noe med at løgn følger på løgn, tror ikke det blir noe bra forhold uten ærlighet. Synd hvis det ryker pga det, med et lite barn og alt.

 

MEN uansett om du sier noe til HAN eller ikke, har i det minste barnet krav på å vite hvem som er dets biologiske far. Du kan bruke DNA fra den andre potensielle faren, og holde kjeft hvis alt er ok. Men "fedrene" har rett på å vite det hvis ikke det er som du ønsker.

 

Vet om en som "var far" i 2 år, før det viste seg at det ikke stemte. Tenk å "miste" sitt 2 år gamle barn plutselig!!

 

Ikke å anbefale.

 

Det må være vondt for deg. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde selv siste mens 10 januar, og testet positivt 2 februar, så tror ikke du skal bekymre deg for at det har skjedd 17 februar hvertfall

[Anonym bruker]

takk for alle svar.

Hjelper på. har bestemt meg for å fortelle det.

[Anonym bruker]

hvis du er sikker på at det er hans barn, og dere ikke var sammen på det tidpunktet da du " dret deg ut ", hvorfor fortelle det til han? det eneste du oppnår ved det er å trøkke all gørra som er inni deg over på han.

Da får han det like jævlig som du har det.

Nei, har du først vært så dum så hold det for deg selv, ellers kan du regne med at du ender opp som enslig.

men , men det er jo en sammvittighets sak......

Det man ikke vet har man ikke vondt av!

[Anonym bruker]

Synes det er verre at du drikker deg drita når du er noe sånt som fem uker på vei, enn at du hadde sex med en annen. Du må ikke finne på å fortelle det!

[Anonym bruker]

Hun visste sikkert ikke at hun var gravid da hun var fem uker på vei!!? Veldig mange drikker alkohol før de vet at de er gravide!! Det går stort sett bra:)