Utroskap

[Luisa]

Dere som har opplevd utroskap og hvor dere må forholde dere til denne tredjepersonen videre fremover, hvordan har dere klart det? Jeg syns det er fryktelig vondt å skulle måtte ha noe med dette kvinnemenneske som min tidligere samboer var utro med. Jeg klarer å ha et relativt greit forhold til han, men gruer meg veldig til barna skal møte henne. Vi har en løs avtale at det skal skje til sommeren når det har gått en halvt år, men merker at jeg syns det er direkte pyton.

Noen gode råd?

[Lille L]

Bf her er fortsatt sammen med hun han var utro mot meg med.. De bor sammen nå. Jeg vil ikke ha noe kontakt med henne, men hun sender meg stadig meldinger.. Sist snuppa var hos dem, så ringte hun meg og spurte om hun kunne være lengere for da var hun trossalt med stemoren sin.. Det er helt fælt, men hva skal man gjøre? Heldigvis er snuppa bare 16mnd og skjønner ikke så mye av greia og vi har heller ikke hørt noe fra pappaen på 7uker.. Hmms, har egentlig ikke noe gode råd og komme med.. For dette er ikke lett.. Men, kanskje du burde bare ta det som det kommer..

 

Klem

[Anonym bruker]

Blir litt lei meg når jeg ser slike innlegg.......... Jeg har nemlig akkurat blitt "hun andre". Han valgte å gå fra samboer fordi han hadde fått følelser for meg, vi jobber sammen. Vi har kysset en gang i fylla, ikke noe mer.. Fordi vi har ment at det er feil når han har vært i et forhold. Men allikevel vet jeg jo at jeg får skylden får dette.............. Og at ei kommer til å hate meg resten av livet. Synes dette er helt jævelig. Antagelig er jeg nok bare "dråpen" og forholdet ville nok tatt slutt allikevel.....

 

Jeg håper jo. ... at jeg og barnemor kan ha et nogenlunde greit forhold. Ikke venninner.. selvfølgelig ikke. Men, nei, jeg vet ikke hva jeg skal si., Men, for alles del skal jeg ikke involveres i forhold til barna om lenge, lenge, lenge. De skal få samlivsbruddet til å synke, både biomor og barna. Jeg har jo også et barn jeg ikke ønsker å involvere for raskt. Men med tid og stunder vil det jo skje.. Selv om det er lenge til enda. Føler så utrolig med biomor. HUn har blitt fratatt familien sin, uten å ha noe valg selv. Fordi mannen har fått følelser for meg.

Dette er en vanskelig situasjon.

Men dere som er på den andre siden da.- noen tips til meg- når dette uansett har skjedd? Vi bor jo i en by med ca 30 000 innbyggere. Vanskelig å aldri møtes liksom...

[Luisa]

Følelser for andre kan man jo alltids få, det skjer jo. Men man burde avslutte noe før man går videre.

Et kyss i fylla klarer man vel å tilgi, selv om man føler at man er blitt bedratt. Men hvis hun har mistet mannen i sitt liv er det samme hva bare grusomt for henne. I mitt tilfelle er utroskapen så stygg og de har ikke vist noe forståelse for at dette er vondt for meg.

Det virker hvertfall som om du har dårlig samvittighet og det er en bra start. Et råd er å være ydmyk! og hold deg unna barna hvertfall til dere vet at det er seriøst. Jeg kunne også ønske at min ex og denne nye hadde lagt forholdet sitt litt på is slik at ting kunne roe seg ned litt, at vi fikk pratet ut først og fått samværet på plass før de var seriøse, det hadde hjulpet veldig. Og en annen ting er at barna burde ha førsteprioritet når det kommer til mannens tid. Det har det ikke vært her. Her har han avlyst samvær med barna for å være sammen med henne og det er forkastelig.

Nei, det er ikke lett!

[Anonym bruker]

Skulle tro det var meg som var biomor her i dette du forteller nå.

Jeg hater rett og slett den andre, og jeg kommer ALDRI til å godta at hun har kontakt med mine unger, ho var den personen som tok den jeg elsket fra meg, og det tilgir jeg ikke. Bare ligg lavt i terenget, er bare et lite tips. La ting roe seg veldig, ALDRI nekt han å ha ungene, ikke press på for å møte ungene.

Jeg håper enda at forholdet mellom min x og den andre som jeg ikke har no fint navn på ryker, og de sitter der med skammen begge to.

Måten man skaffer seg dame/type på er måten man mister de på også....

[Luisa]

Jeg hater henne jeg og, for hun har vært utrolig slem mot meg gjennom ting hun har gjort mens de var utro og etter, så jeg ønsker selfølgelig at forholdet deres ryker om ikke så lenge. På den ene siden ønsker jeg at de aldri vil få det bra, men på den andre siden så vil jeg jo at mine barn skal være glade og da hjelper det at faren er lykkelig. Men jeg håper i det lengste at dette forholdet ryker og at han deretter finner en veldig koslig jente som kan være stemor til barna mine.

[Anonym bruker]

Jeg som er "den andre" fra i går som skriver.

Vi har ikke innledet et forhold enda. men vi har følelser for hverandre, jeg har vært tilbakeholden og sagt at han må ordne opp i det han har i forhold til familievernkontoret og hennes reaksjoner som sikkert kommer til å gå fra sorg, fortvilelse, sinne, hat osv. Jeg FORSTÅR det . veldig godt. Jeg er også forberedt på at barna kommer til å ha sine reaksjoner. Han skal finne seg et sted han kan bo nå og det blir i nærheten av skolen til barna hans. Det er ikke snakk om at barna skal involveres, både mitt barn og hans skal få slippe det på lenge enda. Både av hensyn til barna og biomor. Skulle ønske livet var enklere og at jeg ikke hadde falt for denne mannen.....

Når han skal ha samvær med barna sine, skal han ha det alene. Jeg skal ikke være der. Og han skal heller ikke være med min datter, selv om han sikkert blir mer involvert der litt tidligere fordi situasjonen min ikke er så komplisert som hans.

Men faktisk da. Det var HANS valg å gå. Jeg har sagt at han IKKE må gå fra biomor pga. meg. Jeg kan ikke garantere noen ting, vi kan prøve- men vi får jo ikke akkurat den beste starten.... Og når jeg ser hvor mye dere hater den "andre" blir jeg jo enda mer skeptisk og redd.....

[Anonym bruker]

anonym her igjen:

Og bare så det er sagt: at han skal avlyse samvær for å være sammen med meg her HELT fullstendig uaktuelt. Barna våre kommer først.. Og dessuten mener jeg at hensynet til biomor som har det KJEMPETØFT nå veier tungt. Jeg vil holde meg i bakgrunnen for at dette skal gå smidigst mulig.. I den grad det er mulig........