Huff, synes min nyfødte bare er i veien.....

[Anonym bruker]

Nå tenker dere jeg er et monster som ikke vil ha ungen min....men det er så slitsomt og jeg har en liten fra før også.

Føler liksom ingenting for min nyfødte annet at det er et slit....

Bare vil ha han stor nå jeg, sliter med ammingen også.

[Psyche]

Det er en stor omvelting å få barn. Det er slistomt og forferdelig vanskelig. Det er nok derfor du føler det sånn. Vil bare si stå på, det går seg nok til etterhvert som han blir større og mer selvstendig.

 

Følelsene kommer etterhvert.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det beste du kan gjøre, er å kjøpe deg et elastisk bæresjal, sånn at du har babyen nær deg. Dette vil gjøre at du 'bonder' med babyen, babyen vil bli roligere, og det vil gjøre hverdagen 1000 ganger lettere, siden du har et større barn å ta deg av også.

 

Det er også godt mulig at ammingen vil bedre seg fortere hvis du bærer. Nærhet til barnet stimulerer produksjonen, og du vil være mer avslappet og ha mer energi til ammingen.

 

Lykke til!! Og hold ut, alt blir bedre!

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke at du er et monster, men jeg har store problemer med å holde tårene unna når jeg hører en mor som ikke har følelser (nok) for barnet sitt.

Skulle ønske jeg klarte å forstå hvordan det går an, men det kan jeg dessverre ikke. Jeg vil jo ikke dømme mødre som har det sånn! Skjønner jo at det er fortvilende, men jeg klarer ikke å tenke på noe annet, enn de små forsvarsløse babyene som ligger der og trenger masse kjærlighet og kos, og kanskje ikke får det de trenger av det pga slitne og deprimerte mødre (med svangerskapsdepresjon e.l) som er voksne og klarer å forstå ting. Det klarer ikke den lille ..... Tårene mine renner her......

[gulda]

Hvor gammel er din lille tass? Følte sånn selv i begynnelsen, og kan få glimt enda. Var så sliten og full av hormoner! Men har samtidig hatt gode følelser for den lille hele veien også. Men vet andre har hatt de samme følelsene mye sterkere enn meg, og ikke ønsket babyen sin lenger. De har fått påvist svangerskapsdepresjon. Kanskje du burde snakke med fagpersonell om det? For de følelsene er vonde og reelle, selv om en kanskje ikke ville tenkt dem til vanlig..Håper du finner hjelp, for må være så frustrerende! Hjelper kanskje lite, men det blir garantert bedre..

[Anonym bruker]

Synes det var litt dårlig sagt anonym 14:36..

 

Jeg slet også i begynnelsen med manglende morsfølelse og lignende, men det er jo ikke sånn at man bare lar ungen ligge der og gråte og ikke får den nærheten den trenger..

 

Jeg har sikkert kost mer og gått mer med barnet mitt ( hun har hatt kolikk ) enn mange andre gjør. Jeg har vært glad i barnet mitt fra første stund, men ikke en overveldende følelse slik mange har..

 

Men du bør faktisk ikke dømme folk og si at babyen dems ikke får den nærheten de trenger når du ikke vet fakta ! Veldig merkelig å tro at de som har depresjoner bare lar babyen ligge hele dagen..

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er sikkert ikke så lett for en som ikke har hatt fødselsdepresjon å forstå!! Men fortsett sånn, så får hun enda dårligere samvittighet!

Til HI: Dette klarer du, vi er fler som har vært der! Kansje det blir bedre hvis du ikke stresser med ammingen, snakker av erfaring. Snakk med helsesøster, du trenger noen som forstår hvordan du har det. Ikke vær redd for å si ifra til henne at du ikke har det så greit nå, dette ser de ofte! Stor klem.

[du og jeg og vi to]

Hvor gammel er den lille da? Jeg får aldeles ikke tårer i øynene av en mamma som er sliten og ikke ennå har utviklet følelser for sin lille baby - det kommer! Det er faktisk ikke alle som kjenner morsfølelse med det samme. Jeg forberedte meg faktisk på det da jeg fødte - at det ikke var sikkert jeg ville få de helt store følelsene med en gang. Det kan ha med mange ting å gjøre, hormoner, at man er fullstendig utslitt, fødselsdepresjon...

 

Kan du snakke med legen din eller noen på helsestasjonen? Både for å finne ut om du kan ha en fødselsdepresjon og for å kunne hjelpe deg. Og avlastning av barnefaren eller familie? Det er så viktig at du får hjelp, slik at du og Lille kan begynne å utvikle forholdet dere i mellom.

 

Sender deg masse gode tanker!

[Anonym bruker]

Hi her..

Er 3 uker ca og får både kos og stell, hjelpes..

Men det er liksom ikke de overveldende følelsene,

[du og jeg og vi to]

Ja - hjelpes! Tror det var en anonym som misforsto litt her...

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 14:36 og HAR selv hatt fødselsdepresjon jo!

Men den utartet seg ikke sånn at jeg ikke hadde følelse for ungen min (eldstemann).... bare at jeg var deprimert og gråt mye for ingenting. Følelser for barna mine har jeg hatt fra første stund. Dessuten KRITISERER JEG IKKE - jeg bare sier at jeg har problemer med å fortå at man ikke kan ha følelse for barna sine!! OG at jeg blir redd og lei meg for barna det gjelder.

JEG DØMTE IKKE!! Jeg sa KANSKJE ikke fikk den kjærligheten og kosen de trengte...... LES nøye før DU kritiserer!!

Heng meg da vel, for at jeg tenker på den lille babyen!!!

[Anonym bruker]

Vi er flere, jeg har hatt det akkurat som deg!! H*n fikk og får masse, masse kos og alt han trenger av omsorg, men morskjærligheten lot vente på seg. Kan være pga kolikken, det vet jeg ikke. var grusomt sliten hele tiden. Nå, etter 3 mnd er den der!! Morskjærligheten, altså!! Og den er helt fantastisk!

 

Gi dere selv tid, det kommer seg etter hvert! Hvis du kan, be om pass til det andre barnet, og omvendt, så kan du tilbringe kvalitetstid med dem begge!

[gulda]

da er det jo veldig tidlig. Ikke uvanlig å ha det slik i barseltiden har jeg forstått, men bør tas tak i hvis det ikke bedrer seg. Synes likevel du bør snakke med fagpersonell. Du er ikke alene, og en tenker jo ikke alltid rasjonelt når homonene raser! Hade selv lyst til å gi babyen bort til tider noen netter, og var lei meg og full av skam neste morgen. Og som mange sier: følelsene kommer, det blir bedre..

[Anonym bruker]

Ja - jeg anonyme som kritiseres i senk her.... Jeg trodde KANSKJE ikke du var istand til å kose og glede deg over barnet ditt som du burde..... Det hørtes bare slik ut på overskriften. Dessuten har jeg opplevd grusomme ting som mødre har gjort mot barna sine som de ikke har følelse for - og derfor ble jeg lei meg.

Fint å høre at barnet ditt får det det trenger

 

 

Håper det går seg til etterhvert med deg og babyen - Lykke til!

 

[du og jeg og vi to]

Uff, skjønner, ikke meningen å være krass mot deg...

[prinsessemamma=) + feb.spire]

HI! har det akkurat sånn som deg! trodde jeg var eneste jeg.. har ei på 2,5 år og ei på 6 uker.. synes det er så slitsomt! er veldig glad i minste dattra mi men synes hun er "i veien" i den form at jeg ikke klarer strekke til for den eldste... slietn og mangel på søvn gjør også at jeg blir mye fortere sint over små bagateller... men de får masse masse kos og nærhet begge to - men gud som jeg gleder meg til minste er 4 måneder!! amming er slitsomt og skal bli så deilig å starte med litt grøt=)

[Anonym bruker]

Manglende morsføelse noen uker etter fødsel er faktisk ganske vanlig, og beror blant annet på store hormonforandringer + søvnløshet som forstyrrer hjernekjemien. I tillegg kommer den psykologiske omveltningen. Kan også være en form for fødselsdepresjon, noe som også er ganske vanlig. Så alle som ikke forstår dette, bør kanskje sette seg litt inn i saker og ting før de moraliserer. Herlighet for en kunnskapsløshet. Les litt, for eksempel.