føler meg som deg verste

[*3 gutter i hus*]

mammaèn i verden :-( jeg fikk tilbud om en jobb 3 dg i uka på kveld..Mini er nå 2 mnd og 10 dg..SÅ liten,men ting her hjemme + at jeg er ny på plassen gjør et jeg ikke ville la denne jobben gå fra meg,men...:-(

[NoDoubt]

Når skal du begynne å jobbe da?

[*3 gutter i hus*]

neste onsdag.Det som er bra er at jeg kan ta han med meg for det meste! Men han skal jo være med pappaèn sin da..er jo like god han som meg han?? (mini får en flaske hver kveld nå også pga LITE melk på kveld så vet at dette går bra) Huff har så dårlig samvittighet..samtidig så vil/bør jeg bli kjent med noen her..

[NoDoubt]

Forstår at du syns det er tungt og vanskelig. Men så lenge du føler det er det rette å gjøre så er det nok det.

 

Lykke til:-)

[*3 gutter i hus*]

er vel der jeg sliter mellom å syns det er det rette og villle bidra i husholdningen og til at vi kan leve som vi vil selv.At ikke penger bestemmer...og til at : GUUUD skal jeg ikke være med mine gutter hver kveld?? (fra kl 17 til 22 ca)..si god natt o.l.....:-( SLITER! men nå har jeg sagt ja til jobben så ingen vei tilbake føler jeg .-(

[Mamma Mirabell]

uff ja det skjønner jeg må være vanskelig. jeg hadde ikke klart det nei.. får du ikke penger i mnd når du går hjemme? siden du vil bidra til husholdningen..

 

Føler du at det er helt feil hadde jeg sagt at jeg ikke kunne tatt den jobben...

[To tette + snart ei med flette]

Skjønner ikke helt hvorfor du føler deg som en dårlig mor, en jobb betyr vel mer penger, som igjen gir guttene dine bedre levevilkår, eller?!

[Odine!]

Han sover jo store deler av tida du jobber. Går ut fra at han er hjemme på dagtid, eller går deltid i barnehagen, da har dere jo masse tid sammen.

 

Tenk så koselig for pappaen å få legge ham noen dager i uka!

 

Etterhvert som han blir større, har han godt av at mammaen har et liv utenom ham og søsknene. Du er ny der dere bor, og trenger å treffe folk for å få nye venner.

 

Dette går bra!

[*Joa*]

Skjønner akurat hvordan du har det. Jeg fikk tilbud om en jobb jeg ikke har kvalifikasjoner til når mini var 6 mnd. Her jeg bor, vokser ikke jobber på trær så jeg følte jeg var nødt til å takke ja. Jobben var forsåvidt grei, men det verste var at jeg ikke hadde noen å snakke med om mine tanker og følelser om det å begynne å jobbe så tidlig. Ikke mange damer som gjør det. Føler at ingen helt skjønner at jeg kunne gjøre det. Sambo hadde veldig lyst til å være sammen med mini han så synes ikke jeg hadde rett til å nekte han det når vi i tillegg fikk en økt årslønn på 300000.......

Men jeg sleit veldig inni meg og sliter egentlig enda. 1 år etter......

Men må man så må man. Ingen som egentlig tar skade av det:)

Lykke til!

[*3 gutter i hus*]

Å tusen takk for fine ord!! Trodde alle skulle slakte meg jeg :-( ja det er akkurat det jeg tenker på,med denne jobben gir jeg mine sønner mye bedre forutsetninger siden vi får bedre råd :-) og jeg tenker at de har da ikke vont av å være uten mamma litt??og han er hjemme med meg til jeg går på jobb og får pupp som normalt...

Men igjen: TAKK dere er snille