vet ikke helt hva jeg skal si....

[☆Gudlo☆]

Vel, nå har det jo seg sånn at vi mest sannsynlig skal overta omsorgen for min manns sønn.. Og det ser vi VELDIG frem til, gutten fortjener et verdig og stabilt liv, noe som vi kan gi han!!:)

 

Vi har før slitt lenge for å få en ordentlig samværsavtale med moren, og etter mye om og men fikk vi det. Vi "kladdet" en meget utfyllende en, men hun syns det var for dumt å skrive opp når på dagen vi skulle hente han osv.. hun syns det ble for dillete. Men vi kom til slutt frem til en mellom ting.

 

Men nå skal du se, nå når vi må lage en ny i forbindelse med at vi mest sannsynlig skal overta hovedomsorgen, ja da skal hun ha en advokatfullmektig med vitner og det hele når den nye samværsavtalen skal skrives under på. Ja, da var det viktig, når det var henne det var snakk om!!

 

Vet det er for dumt å klage på dette, for det er jo en kjempe fordel for oss også, får da får vi det ordentlig... men jeg bare lurer på hvorfor det ikke var så viktig når vi ville ha en ordentlig...

 

jajaja, vi får bare se det positive i oss, snart er han kanskje "våres":)

 

Jeg sier kanskje, for hun skifter meninger like ofte som hun skifter truser... på en mnd har hun ombestemt seg for hvor hun vil bo og om hun vil flytte inn med han hun har barn nr 2 med sånn ca 4-5 ganger. Uff... det er så mye...

 

Men så langt som vi har kommet nå i saken har vi ALDRI kommet før. De snakket sammen med gutten før helgen og han sa klart i fra at han ville bo hos oss. Og etter samtalen snakket hun til han som at han skal bo os oss!!!! Og de hadde snakket med han om når flyttingen blir og alt!!:)

 

Endelig skal han få gå på samme skole til han er ferdig på barneskolen (han har byttet to ganger og går i 2.kl, og nå må han bytte til skolekrinsen vår, og det blir SISTE bytte), og endelig skal han få bo på samme sted (han har flyttet 12 ganger siste 5 år med mor, vi flytter for første gang på 5 år i mai), og endelig skal han få bo hos noen som setter barnet foran seg selv, og som har et stabilt liv:)

 

Krysser ALT vi har for go`gutten vår!!!

 

[januarsurprise]

Ååå... så fint at det kan se ut som det ordner seg for gutten da Vi har vært gjennom noe liknende. Var utrolig slitsomt med uvissheten og alt frem og tilbake før barna til mannen min fikk flytte hit permanent. Men du så deilig å vite at nå har de det stabilt og godt, og at vi kan se dem i øynene når de blir store og si at vi gjorde alt vi kunne!

 

Bra han er såpass liten når han bytter skole da, så har han ikke de dype røtene som når mam er tenåring f.eks. Ikke for det, de har jo allikevel venner de vil savne, men det er en liten pris å betale for en stabil og trygg oppvekst!

 

Lykke til - ønsker dere alt godt videre!

[☆Gudlo☆]

Hei hei!

Tusen takk for det, og takk for at du tok deg tid til å lese og svare:)

 

Ja, det er nok sant som du sier at det er "enklere" nå, før han blir for knytt til sine klassekamerater..

 

Hvor gamle var din mann sine barn når de flyttet til dere?

Gikk det greit, eller var det en stor omveltning?

 

Håper det ikke lir for langt ut i uken før vi vet noe sikkert...

 

Ha en fortsatt fin dag:)

 

Mvh

[januarsurprise]

Vi prøvde forskjellige slags ordninger over ett år for å prøve å få det til å fungere med mor. To av dem var 3 og 7 da de fikk komme til oss, og de to siste kom et år senere etter en seig drakamp... da var de 3 og 6 (samme mor og de er veldig tette i alder) slapp heldigvis rettsak! Men det var noen nervepirrende uker husker jeg hvor hun bestemte seg og ombestemte seg og jeg hadde vondt i magen hele tiden... Meldte han på 6 inn på skolen der vi skulle bo, og så ombestemte hun seg dagen etter... Men vi meldte han ikke ut igjen, og det ordnet seg heldigvis til slutt! Dette er nå snart 4 år siden.

 

Det gikk helt smertefritt. Barna ønsket det selv (de har ikke fått bestemme dette, vi gjorde det veldig tydelig at det var en "voksen-avgjørelse" så ikke de skulle føle seg illojale mot mamma'n, men de ble hørt), så det har ikke vært noen tilpasningsproblemer. Vi flyttet samtidig med at de to siste kom for å bo hos oss, så alle flyttet på likt inn i huset vi bor i, det tenker jeg sånn i ettertid er på en måte en "ny start", selv om det ikke var grunnen til at vi flyttet. Eldste måtte bytte skole, men han som var 6 da han kom til oss begynte i 1.kl etter sommeren. Vi og ungene trives godt her vi bor, og her skal vi bli :0)

 

Du kan bare sende pm dersom det er noe du lurer på

[☆Gudlo☆]

Å, så bra!! Ja, han fikk ikke bestemme han heller, men han har jo rett til å bli hørt, og jeg tror det var det "avgjørende" for moren, at han sa hvor han ville bo. Og han ble flere ganger forklart at ingen ville bli lei seg over hva han sa osv. vi har kjøpt hus nå, så det blir en frisk start for oss også. Til nå har han og vår felles trollejente delt rom, så det skal bli deilig, de får hvert sitt stort rom:)

 

Gu`, historien din, og dine følelser med magevondt og alt er så utrolig likt på det vi og jeg har følt her.

Og ja, vi har også skrevet han inn på skole her en gang, og vært på jakt etter større leilighet flere ganger pga hennes skiftende meninger, men tingene ble aldri noe av. Hun kunne plutselig bare ringe en kveld og si at hun ikke ville ha han mer, og at innen sånn og sånn tid måtte vi overta han. Og vi satte igang tiltak, men nei...

 

Så derfor har vi ikke hoppet i taket enda, men som jeg skrev i hovedinnlegget her, så har vi ALDRI vært så nære som dette før...*krysskryss*.

 

Tusen takk for at du tilbyr meg å sende en pm om jeg lurer på noe, og jeg regner med at der er en forkortelse for privatmelding, kremt kremt, men det har seg sånn at jeg har ikke vært på DB på sikkert nesten to år, og er nettopp kommet inn i gamet igjen...hihihi, så hvordan gjør jeg det?

 

 

Mvh

[januarsurprise]

He he... er ikke så dreven på det jeg heller... :0) men da jeg sendte var det en sånn "send melding"-knapp å trykke på inne på profilen til den jeg ville sende til. Ellers er jeg faktisk ikke helt sikker... Kanskje du må legge meg til som venn??

 

Mannen min satt til slutt foten ned han, og begynte å snakke med advokat. Det var på vei til å bli rettsak, men så ga hun seg heldigvis før det gikk så langt. Hun hadde tapt, og det skjønte hun vel selv. Men jeg er ganske imponert over henne på den måten at hun klarte å se at barna hadde det best hos pappa'n. Vi også har måttet komme å hente barna fordi hun ikke klarte å ha dem, men til slutt bestemte vi oss for å få det skriftlig hver gang vi måtte hente dem, slik at vi hadde dokumentasjon til senere. Vi begynte også å skrive dagbok over ting barna fortalte fra mor, men har prøvd at det skal være ting de forteller naturlig - ikke noe kryssforhør fra meg eller pappa'n.

 

Krysser alt jeg har for at dere skal få det til nå!!! Plan B kan jo være å sette hardt mot hardt, dersom mannen din mener han har det best hos dere. Bare slitsomt for gutten at avgjørelsen til stadighet blir utsatt av mor. Må si vi opplevde det som veldig snodig at familien til mor sterkt oppfordret henne til å beholde barna. De av alle burde jo se hvor mye hun strevde. De kjørte henne så hardt på at det var hun som var moren, og at barn har det best hos mor og bla bla bla... Må jo ha vært tøft for henne, i stedet for å ha en familie som støttet det hun måtte velge.. hvis du skjønner.. ja ja.. ble litt langt dette...

 

Klem :0)

[☆Gudlo☆]

Hehe, jeg skal se om jeg får til det der PM greiene;) Skal begynne med å legge deg til på vennelisten min, så får vi se..hvis jeg i det hele tatt får det til da hihi;)

 

Ja, vi har en halvfull bok her med utsagn og hendelser fra moren, med dato og det hele.. men min kjære har bestemt seg for at han skal la hene få denne sjangsen med å holde det hun nå har lovet, hvis ikke, så kommer han til å få seg en advokat og kjøre det gjennom retten hvis det skulle bli så gale, men vi får håpe nå først og fremst.

 

De snakket sammen på tlf i dag, og da han spurte om hun hadde fått seg en advokat pga dette med samværsavtalen, så sa hun at han hun kjente ikke kom tilbake fra Oslo før i neste uke, så hun skulle få tak i en annen så de kunne få satt igang saken nå... *håpehåpe*

 

Klem:)

[☆Gudlo☆]

jeg har forøvrig sendt deg en PM tror jeg:)

[☆Gudlo☆]

JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI JIPPI!!!!

 

Vi har herved fra gårsdagens dato fått det skriftlig fra biomor at min samboer overtar hovedomsorgen for gutten fra sommeren av!!!!!!!

 

ENDELIG skal gullgutten vår få et rolig, stabilt og et fantastisk hjem der foreldrene tenker på barna før seg selv!!!

 

Vi er så hoppende sprettende glade!!!! Har bare lyst å rope det ut til alle!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!:)