"føler seg som alenemødre"

[Anonym bruker]

 

Det er stor sjangs for at dette blir et sutrete og totalt urimelig innlegg, men trenger en utblåsning!

 

Kjenner jeg blir provosert av kvinner som er i forhold, men som sier at de føler seg som alenemødre. Mannen stille lite opp, hjelper ikke til med bleieskift o.l. Vil bare si at de ANER ikke hvordan det er å være alenemor! (ikke alle selvfølgelig, skriver dette utifra de jeg kjenner og har snakket med)

 

De vet ikke hvordan det føles å sitte alene kveld etter kveld, være alene om alt som har med barnet å gjøre, alene om alt det økonomiske, alene om alle bekymringer o.s.v.

 

Er helt alene om barnet her. ingen avlastning fra bf. klager veldig sjelden på situasjonen fordi jeg har valgt dette helt selv. men hvis jeg en sjelden gang nevner at jeg er sliten, og at det hadde vært veldig godt med bare en dag fri,eller mulighet til å sove ut bare EN gang, så får jeg høre av ei venninne at hun forstår meg så godt. Hun føler seg så og si som alenemor fordi mannen hennes jobber så mye. i neste håndvending forteller hun om hvordan hun fikk sove lenge fordi mannen tok ungene en morgen o.l.

Hun har ikke peiling! Hun kan ta en dusj i fred, hun kan treffe venner på kveldstid, hun kan dra i butikken uten barna, hun trenger ikke lage middag hver dag o.s.v! mne dette teller tydeligvis ikke.

 

En annen ting som provoserer er hvordan mange som sliter litt økonomisk slenger utav seg: "jaja, skulle vel bare blitt alenemor, for da hadde jeg hvertfall hatt god råd!"

Åhh, blir provosert!!!

 

Dette ble langt og sutrete, men trengte å få sagt det! og ja, jeg vet jeg har valgt livet mitt selv,og jeg ville ikke byttet med noen! men savner noen å dele med av og til

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

De vet ikke bedre:) De hadde nok sagt noe annet om de visste. Er en to voksne, så har en alltid noen å dele både gleder og bekymringer med uansett hvor lite den andre bidrar i det daglige, men det ser ikke ut som om de forstår dette.

 

Det bare er sånn, ikke la deg irritere. Det er bare du som sliter deg ut på det.

 

[Gjest]

Men man må også huske at de har en voksen person å lage mat til, vaske klærne til osv osv.

Mens vi faktisk bare har oss selv. Selvfølgelig er det trist å være alene hele tiden, mens der er det faktisk påenmåte mer fysisk slitsomt fordi manpåenmåte har 2 babyer.

 

Men jeg er helt enig med deg, men jeg prøver å være forståelsesfull.

[Anonym bruker]

... eller de som er stumme av beundring for jobben vi gjør. "Det hadde jeg ALDRI klart altså!! Du er bare så FLINK!!". Koselig og få skryt, men herlighet da, jeg har jo ikke så mye valg. Må man så må man:)

[Manhattan skyline]

ÆRLIG TALT - hva er dette for sutring, da???

 

Først er det galt at andre som er i parforhold klager over at de har det tungt, og ikke forstår hvor utroooolig mye verre alenemødre har det.

 

Og så er det like galt å få for MYE oppmerksomhet og skryt for jobben vi gjør??? Ingenting er godt nok! Skjerp dere!!!

 

Og by the way, det går ikke an å måle hvor kjipt man har det, verken for oss alenemødre eller for folk i parforhold. Alt er relativt!! Det finnes alltid noen som har det verre enn en selv, men det betyr ikke at man ikke kan ha det kjipt fordet! Og jeg tror ikke det er noe som er så kjipt og så nedbrytende som å føle seg alene sammen med noen. Altså, jeg tror det er mye verre å føle seg alene med et barn selv om man er i forhold, enn å være alenemor.

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig jeg, når venninner som er i parforhold klager over hvor fælt det er noen ganger og bla bla bla får jeg litt sånn eeeh skal jeg synes synd på deg nå fordi du ikke ser hvor bra du faktisk har det???

[Anonym bruker]

HI her

 

Var ikke snakk om å måle hvem som har det kjipest, eller nekte andre som er i parforhold å klage over at de har det tungt.

Var bare en utblåsning, hvor jeg advarte mot sutring allerede i begynnelsen av innlegget

 

Handler vel egentlig om de holdningene vi blir møtt med. Og

 

Forstår veldig godt at det er tungt å føle seg alene i et forhold. Ville heller vært alene enn å måtte oppdra en voksen "baby". Men det var ikke disse jeg siktet til. Mente vel heller de som er i relativt velfungerende forhold. Selvfølgelig har alle det tungt, og alle skal få lov til å klage. Jeg lar disse klage uten å komme med kommentarer som at "tenk på meg da...blablabla".

 

Dette er bare en utblåsning fordi jeg har i det siste fått endel kommentarer som jeg ikke synes henger på greip!

 

Ha en god dag

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Er såå enig med deg!!!!Har flere venner som er sånn,og ja-det provoserer!!Ei vennine har mann som reiser i jobben av og til og da sier hun at hun er alenemor i 14 dager og sånn,og det er såå slitsomt og sånn!Blir så irritert jeg!For de vet ingenting om hvordan det er nei!!!

[Anonym bruker]

hehe... ja.

 

Men de kan godt få klage, men irriterer meg når jeg klager over noe så blir jeg møtt med: "jeg vet AKKURAT hvordan du har det! Jeg har det også sånn"

 

What?! ehh...?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt ueng i det du skriver HI, for jeg følte meg veldig alene i forholdet.

Nå har jeg blitt alene og det er ikke noe forskjell...bortsett fra at jeg får mer penger ;-)

 

Så det så!!

...ikke for å provosere altså

[Anonym bruker]

føler som jenta over meg. følte meg alene i forholdet. var ingen merkbar forskell på å bli alene!

 

utenom penger. det er litt tøfft å sitte med alle regninger alene. men det går.

[Anonym bruker]

Det er nok like mange varianter av folk i paarforhold som det er alenemødre.

 

Jeg var i et forhold,og må bare få si at etter jeg ble alene har jeg hatt:

 

-mer barnefri,for nå "MÅ" faktisk faren stille opp hver andre helg

 

-mer penger å rutte med,ikke fordi jeg får så mange stønader,men fordi jeg kan bruke hele lønna mi KUN på meg og barnet.Tidligere måtte jeg bruke en del penger på den "voksne babyen" jeg delte hus med.

 

Så for min del var det TI ganger bedre å bli alenemor.Og jeg har det faktisk ikke så verst..:-)

 

 

[Gjest BigMama og februargutta]

signerer HI de kan bare ikke sette seg inn i hele situasjoen, tror jeg ingen kan før de sitter der helt alene med alle bekymringene og tankene. desverre!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hvem er det du egentlig blir provosert over...alle dem du kjenner og har snakka med som sier at de kjenner seg som alenemødre, eller alle generelt som sier det? Når du sier at de ikke aner åssen det er så kan jo de si at du ikke aner åssen de har det.

[Gjest]

jeg har vært alenemor og er nå i forhold men av og til så ønsker jeg at jeg var alene , men når jeg var alene så ville jeg ha en der som kunne hjelpe.. Men skjønner hva du mener.. hvorfor gjemmer du deg bak anonymt nick?

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler og syns det er dere anonyme som syter mest. Var absolutt mindre alene da jeg var alene, og mer alene da jeg var i forhold. Tror forvrig ikk dere alltid-alenemødre kan sette dere inn i et voksent forhold, dere pulte jo bare og stakk M;o) (kødda!!!)

[Anonym bruker]

Ser du sier du kødda, men den kommentaren var sannelig bra umoden no mather what!

[Gjest]

Både enig og uenig. Når enkelt venninner klager, blir eg bare irritert. Men for min egen del er forandringene veeeeeldig små. Det einaste som er annerledes for meg nå, enn når eg levde i eit forhold, er at eg ser mindre til ungene mine. Har jo 60/40 vi, men det er heile forskjellen. Eg sitter ikkje meir åleine no, har meir ansvar no, dårligare økonomi, meir sliten osv, for slik hadde eg det i forholdet og. Men eg har større frihet. :-)

[Solstråle*]

Jeg skjønner hva du mener.

Men helt ærlig må jeg si det var tyngre å være aleine en helg eller ettermiddag når jeg var samboer, enn å være aleine hele tide.

Nå er livet lagt opp for å være aleine og jeg slipper å bruke mye energi på å irritere meg over alt og ingenting.

 

Man kan ikke måle problemer. Et problem er et problem for den som har det, selv om det er lite i forhold til andres problemer.... Var du med på den? Hehe...

 

Når det er sagt vil jeg bare få ta med at jeg tror det er stor forskjell på å være alene-alene, uten noe avlastning og alene der far har barnet annenhver helg og besteforeldre som kan hente barnet i barnehage av og til og komme innom en tur hvis en skal i møte eller noe på kvelden.

 

Er man alene forventer man ikke at andre skal rydde og ta i ett tak, er man samboer går mye irritasjon ut på at den andre ikke gjør noe. Det er deilig å slippe!

 

Beundrer dere som er alene alene jeg!

 

Selv synes jeg det er strålende aleine med ett barn på 3 år. ( mulig det er verre med fler eller andre aldre ) Synes ikke er mindre slitsomt enn før. Nyter frihelgene med heeeelt fri, noe jeg aldri hadde før! Da fikk jeg sove en dag i helgen og stort sett ikke det en gang for smurfen kom inn til meg hele tiden eller bråkte rett utenfor soverommet, så jeg ikke fikk sove.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Forresten...hva mener du med at hun ikke har peiling? "Hun har ikke peiling! Hun kan ta en dusj i fred, hun kan treffe venner på kveldstid, hun kan dra i butikken uten barna, hun trenger ikke lage middag hver dag o.s.v! mne dette teller tydeligvis ikke." Jeg er alenemor, men jeg kan da ta en dusj i fred, treffe venner på kveldstid og i butikken uten barna og middag trenger jeg ikke lage hver dag. Sove ut kan jeg også av og til. Som jeg sa på småtroll: Å være alenemor er ikke synonymt å ha eneomsorgen 24/7.

[Winterlady]

Det plager meg ikke at noen sier det. Hadde jeg vært i et forhold hvor mannen aldri var hjemme, men prioriterte jobb og kompisgjengen så hadde jeg følt meg ganske alene og snytt ja- og sikkert sagt at jeg følte meg som en alenemor.

[Anonym bruker]

Riga: jeg tror hi kjenner vennen sin litt mer enn du gjør. kanskje du får ta en dusj i fred men jeg kan ikke huske sist gang jeg fikk pisse uten noen hang på døren og ropte på mamma. jeg er 100 % alenemor, har veldig lite avlastning og får aldri ladet batteriene. selvfølgelig blir jeg pisst når venninnen min som har type (= dobbel inntenkt, mer avlastning osv osv) påstår hun vet AKKURAT hvordan jeg har det. det er feil. hun kan gå ut av huset akkurat når hun vil, hun kan shoppe mer enn meg, hun kan sove ut og tjene mer og pisse i fred til og med. jeg er enig med hi jeg. er ikke syting, men det blir litt feil av en person å syte over brukket negl til en som mangler en finger!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil mye heller være alene en i et forhold til en idiot som ikke hjelper til men jeg er en sånn person som irriterer meg igjæl på sånt. så det hadde krevd uendelig mye energi og ha en slik mann i hus

[Anonym bruker]

Det er noe rart da vettu , når man får pisse i fred annenhver helg

[Anonym bruker]

jepp! jeg blir pisst når jeg ikke får pisse så ikke snakk piss til meg. hehe ;P