Uansvarlige foreldre tar ikke vare på seg selv! (Inspirert)

[Dunder]

Barn trenger betingelsesløs kjærlighet. Betingelsesløs kjærlighet og selvoppofrelse er ikke det samme. Betingelsesløs kjærlighet er ikke å utslette seg selv og sine behov.

 

Mødre og fedre har ulike måter å koble av i hverdagen. Noen dibber, noen tar et bad, noen lager scrappe-bok, noen går på café, noen ser 3 Sopranos-episoder på rappen en søndag morgen, noen spiller bedriftsfotball og noen går ut på byen.

 

En god forelder klarer å vurdere når det passer å gjøre disse tingene og når det ikke passer. En god forleder tar vare på seg selv uten at det går på bekostning av barnet.

 

Barna har aldri bedt oss om å ofre alt for dem. Å signalisere til et barn at "Du er så viktig at etter at du kom til verden har jeg satt alle mine behov til side og ofret meg fullstendig for deg" setter barn i en enorm takknemlighetsgjeld og er på grensen til et emosjonelt overgrep, mener jeg.

[Anonym bruker]

En god forelder prioroterer barnet sitt,og setter barnets behov foran sitt eget behov.

Og mener absolutt ikke att en forelder skal få mulighet til å få slappet av og gjøre det en selv ønsker,men er en småbarns mor,så er en småbarnsmor.

 

Livet må settes litt på vent,og heller gjøre f... og en vil når barnet har blitt stort nok til å kunne ta vare på seg selven liten stund!

[Anonym bruker]

...en god forelder trenger ikke bekreftelse på alt de gjør med/for barnet sitt fra andre på et forum som dette...?

[Anonym bruker]

Må tilføye att noen behov har en forelder også som en må ha,men jeg mener att en ikke setter bort barnet,for i dag har jeg ett behov som må dekkes..,så da må barnet bort..

 

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du sikter til og det er jeg som muligens skrev det du tror er motstykket.... ?

 

Jeg synes det er en fin mellomting her. Selvfølgelig skal man også tenke på seg selv. Man skal sørge for å ha det godt, og på den måten får også barnet det godt.

 

Men man må nok legge en del behov og lyster til side etter at man har fått barn. Da er det nok barnet som kommer først.

 

Man kan fremdeles gjøre det som man har lyst til, men bare ikke ALT som man har lyst til.

Det handler nå til syvende og sist om å prioritere.

[Anonym bruker]

Helt enig med HI og siste anonym.

 

Forøvrig: Et barn skal komme inn i et liv, ikke en institusjon. Man er ikke sitt barns ansatte, man er foreldre, og foreldre har normalt litt voksenliv også. Dette har ikke barn vondt av å se, sålenge de ikke lider under det.

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg, men der er vi vel med kjernen også til endel av diskusjonene. Hvordan vurdere når man kan ta vare på seg selv uten at det går på bekostning av barnet? Overlater men den 8 mnd gamle babyen som er midt i værste seprasjonsangsfasen til farmor på en overnatting bare fordi man "må" ut på byn eller "må" ha alenetid med mannen en kveld som vanlig eller bør man da heller vente et par mnd til babyen er over seprasjonsangsfasen og fint tåler å få barnavakt selv om det ikke er det en selv har mest lyst til? Når babyen er småsyk tar man den med på kjøpesenteret eller kafe da fordi man kjeder seg hjemme og bare "må" komme seg ut litt blandt folk, eller tenker man på at barnet kanskje akkurat den dagen hadde hatt det best hjemme i ro og fred? Er ofte her, i slike små situasjoner jeg føler at mange prioriterer seg selv først nettopp under unnskyldningen at de må jo ikke glemme seg selv fordi om de har fått barn. Jeg er enig med at det må en ikke, jeg har 3 små barn og bruker mye tid til meg selv, men avlyser glatt planer om ungene ikke er helt i form, har en vanskelig periode, unngår å gjøre ting dersom jeg ser at de ikke trives med det selv om jeg har fryktelig lyst selv osv.

[Anonym bruker]

For i det hele tatt å fungere godt som småbarnsforeldre, må man tillate seg å trekke pusten av og til. En fullstendig utmattet og utslettet forelder er ikke særlig sunt for barnet.

For å bruke et metafor på spissen: Har du med deg et barn på flyet og kommer ut for en situasjon der oksygenmaskene må på, blir du bedt om å feste dem på deg selv først, deretter barnet. Hvis ikke risikerer du å svime av slik at du ikke får hjulpet barnet.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI! Etter at jeg fikk barn har jeg lært å prioritere hva som er viktig. Og selvfølgelig er vesla min første prioritet her i verden. Hadde på følelsen at alle her på DIB gjorde ikke noe annet enn å gå ut og feste........ Så det er bra at det er flere som ofrer alt for ungene sine. Nå har jeg aldri hatt det behovet for å gå ut å drikke jeg da. Men alikevel det er mye jeg savner å gjøre, men det får vente en stund til. Det å få barn er det største som har hendt meg :-)

[Anonym bruker]

Hæ? Det var vel ikke akkurat det HI mente.